Bokelskere.no

Kul og anderledes krim. Nord-Irland under The Troubles gir en nerve som ikke likner så mye annet. Vet alt for lite om hvordan det var å leve i konflikten, og dette er faktisk ikke lenge siden! Liker hovedetterforskeren, han er et friskt pust. Synes boka bruker litt vel mye tid på å bestemme seg for hva den skal være, derav fireren. Dessuten sliter jeg litt med å tro på slutten...

Hørte den som lydbok og det tok vel ti minutter før jeg fikk tak på den irske dialekten. Men etter det var den bare et pluss!

Madeleine Brent er et psedonym brukt av Modesty Blaise's skaper Peter O'Donnell. Under det navnet skrev han 9 gothic novels og ihvertfall 'Merlin's Keep' har vunnet Romantic Novel of the Year Award by the Romantic Novelists' Association. Det var noen på en Modesty Blaise mailing liste som nevnte dem, og da jeg sjekket titlene husket jeg at jeg hadde sett i hvert fall Tregaron's Daughter på norsk i butikken før.

Jeg tror gode bøker har noe å gi alle, uansett om de er skrevet for barn og unge. Personlig smak har nok mer med saken å gjøre. Og å lese om igjen tidligere favoritter, er en sjanse jeg svært sjelden tar... ;-)

Jeg leste reklame for Gravrøys og bestillte meg de 3 første i serien på svensk i pocket, siden de da kun kostet kr 44 pr bok hos AdLibris

Siden jeg nettopp er ferdig med Svenska mord, leser jeg mere True Crime med Gåten Belle Gunness - seriemordersken fra Selbu, og for å få litt forandring leser jeg gså på Landnåm fra nord - utvandringa fra det nordlige Norge til Island i vikingtid. Begge bøker forfaller på biblioteket til mandag også.

Hmmm. Har virket for andre..?

Kjønn er en fascinerende størrelse. Både i biologisk, genetisk, sosial og psykologisk forstand. Denne boka fikk meg til å forstå litt mer, og det er alltid en god ting!

Jeg har flere bøker jeg har gitt seks på terningen i Februar, 7 stk Illustrerte Klassikere/Eyewitness Classics (Robinson Crusoe, Aladdin, Dr Jekyll & Mr Hyde, Little Women, The Nutcracker, The Hunchback of Notre-Dame og Oliver Twist), Donald Ducks søndagseventyr, og til sist 3 bøker av Leif Gjerland: Hvis slottet lå på Tøyen, Et lite stykke Oslo og Oslo før. De 2 siste likte jeg så godt av jeg kjøpte meg dem for å ha i bokhylla.

Where to begin... Altså, boka er nominert til Uprisen. Og jeg ser jo hvorfor den kan appellere til ungdom. Det er dramatikk. Det er store følelser. Det er knallsterke vennskap som tåler alt. Det kan være noe å drømme seg bort i for tenåringer som synes hverdagen blir for ordinær. Forfatteren har noe. Men så er det alt det andre, da...

Språket. Det er ubehjelpelig. Samme ord brukes tre, fire, fem ganger i løpet av ett avsnitt. Preposisjoner brukes feil. Tegnsettingen svikter. A- og en-endinger blandes. Ord forenkles (det heter ikke å få seg et "sosialliv", men et "sosialt liv"). Ordet "utrolig" er brukt opp. Det er ikke avsnitt ved hopp i tid, så leseren må ofte lese om igjen for å skjønne at nei, det er ikke meningen at vi skal tro det er sykehusganger på soverommet. Dette kunne et godt forlag ha hjulpet til med.

Troverdigheten. Femtenåringer bor ikke alene fordi foreldrene er på jobbseminar mer enn de er hjemme. De jobber heller ikke full tid ved siden av skolen for å få penger til mat. Det er ikke venner som sender femtenåringer til psykolog fordi foreldrene ikke er til stede. Det er i det hele tatt ikke en fungerende voksen i denne boka. Og noen ungdommer ønsker seg nok en sånn tilværelse, hvor de selv kan være uunnværlige for sine venner og ordne opp i all dramatikken. Men verden er ikke sånn. Ikke er det rektorer som personlig bestemmer om du kommer inn på skolen deres heller. Eksamensjuks politianmeldes ikke. En kan ikke betale for at etterforskning gjenopptas. Og en har ikke skolekjøkken på studiespesialisering. Dette kunne et god forlag ha hjulpet til med.

Personene. May Lenda skal være blid og klønete, står det i baksideteksten. Hun snubler nå og da. Og er stort sett deprimert. Det får så være. Alle de andre er superspesielle. Leah er 15, utrolig klok og jobber full tid på biblioteket (ved siden av skolen) og har Big Bang Theory-Raj-aktige problemer med å snakke med det annet kjønn. Vennene står for behandlingen. Tvillingbroren Lars er utrolig snill, tøff, pen og homofil (men det du ikke se på ham og han gjør ikke noe nummer av det. Likevel skal det være hans mest spesielle særtrekk). Han jobber nærmest full tid på kafe ved siden av skolen. Martin er utrolig flink til å spille gitar, får platekontrakt og forsvinner nærmest ut av historien. Daniel er utrolig sarkastisk, men utrolig snill mot lillebroren som har ADHD, men ikke får medisiner og sliter ut moren som har sorg og går på lykkepiller og hele familien hadde sikkert dødd om ikke Daniel tok ansvar. Nå er det jeg som begynner å bli sarkastisk, merker jeg. Og det er ikke snilt. Dessuten er kritikken mot karakterene her den samme jeg har mot Cecilia Samratin sine. Jeg mener likevel at dette er noe et godt forlag kunne hjulpet til med...

Så joda, jeg ser hvordan denne boka kan nå opp i målgruppa. Men jeg mener fortsatt ungdom fortjener engsjerende historier som også holder mål på andre områder. Som det språklige. Og i forhold til troverdighet. Marte Aune burde skrive mer, men hun burde få seg et forlag som gir mer motstand. Da kan det bli bra, da!

Ha ha ha! Å, dette er så pinlig og morsomt og godt observert og flott fortalt! Omsider en YA-bok å le høyt av. Hurra!

De fleste dvergenavnene har Tolkien faktisk hentet fra Voluspå!

Krim-og kjærlighetsklisje, men god for sin genre, synes jeg. Ikke så veldig opptatt av hvem som var morderen eller nysgjerrig på om de to skulle få hverandre til slutt, men det gjorde ikke noe. :-)

Det morsomste her er kontrasten mellom Timmy og selvbildet hans. Men jeg lo ikke høyt her, altså. Ble med litt lett humring, spesielt over noen av illustrasjonene. Men kan absolutt anbefales til unga på dagbokkjøret.