Jeg og ser på sport på TV, denne helger er jeg mere interessert i skøyter enn ski. Begynte i går på Skarpt sett - historien om vittighetspressen i Norge og jeg har også tenkt å lese de to heftene Sanne og Soli Brug gjennom 400 år - År 1600 - 2000 og Sagn fra Varteig - fra svartebok til bergemann og leser fortsatt på Sällsamheter i södra Sverige.
Joda. Forsåvidt spennende, men de ulike delene av historien henger ikke godt nok sammen til at det blir så intenst som jeg ønsker meg.
Abashed the devil stood,
And felt how awful goodness is, and saw
Virtue in her shape how lovely, saw, and pined
His loss.
We make these
ridiculous idols so we can pray to what's behind them,
but what happens after we get up the ladder?
Do we simply stare at what is horrible and forgive it?
Here is the river, and here is the box, and here are
the monsters we put in the box to test our strength
against. Here is the cake, and here is the fork, and here's
the desire to put it inside us, and then the question
behind every question: What happens next?
You're in a car with a beautiful boy, and he won't tell you that he loves you, but he loves you. And you feel like you've done something terrible, like robbed a liquor store, or swallowed pills, or shoveled yourself a grave in the dirt, and you're tired. You're in a car with a beautiful boy, and you're trying not to tell him that you love him, and you're trying to choke down the feeling, and you're trembling, but he reaches over and he touches you, like a prayer for which no words exist, and you feel your heart taking root in your body, like you've discovered something you don't even have a name for.
O how he loves you, darling boy. O how, like always, he invents the monsters underneath the bed to get you to sleep next to him, chest to chest or chest to back, the covers drawn around you in an act of faith against the night.
You're falling now. You're swimming. This is not
harmless. You are not
breathing.
Even when you're standing up
you look like you're lying down, but will you let me kiss your neck, baby?
Do I have to tie your arms down? Do I have to stick my tongue in your
mouth like the hand of a thief,
like a burglary, like it's just another petty theft?
I'm battling monsters, I'm pulling you out of the burning buildings
and you say I'll give you anything but you never come through.
Scholes and Giggs never dived.
Diktet er fint, men det bør kanskje påpekes at det faktisk heter «Rødstrupe», ikke «Dompapen». Se f.eks. her.
All night I stretched my arms across
him, rivers of blood, the dark woods, singing
with all my skin and bone Please keep him safe.
Let him lay his head on my chest and we will be
like sailors, swimming in the sound of it, dashed
to pieces. Makes a cathedral, him pressing against
me, his lips at my neck, and yes, I do believe
his mouth is heaven, his kisses falling over me
like stars.
Jeg kan nok si at jeg har vært innom de fleste sjangre, har lest grøss, SF, fantasy, kjærlighet (helst historisk), serier, krim, western, div fagbøker, true crime, kokebøker og tegneserier. Særlig som barn/ungdom leste jeg mye SF/fantasy, som eksempler kan jeg gi Tolkien, Narnia-bøkene, Oz, Peter Pan, mye Star Trek, Star Wars både som bøker og tegneserier, Bing & Bringsværd.
Når jeg var ca 30 var jeg hektet på vampyrer, både i bokform og på film, fikk meg min første tattoering i 30 års gave, selvfølgelig en vampyrflaggemus. Har en venninne (siden jeg var 12 år) som er tattoo artist, Monica Tattooica Sunde, og enten hun eller gjesteartister hun har hatt har gjorte alle mine tattoeringer (vampyrflaggermus senere med en venn og måne, søt dragebaby, slesk enhjørningbaby, firkløver, ankh, en pusekatt på hver ankel, rød og grønn drage, delfin og den norske løve). Hvis jeg får råd til en til skal jeg ha Hello Kitty.
Så som noen handler klær og sko i lassevis har jeg det med bøker, har et helt garderobe vedheng til soverommet mitt fullt med bøker, mer i soverommet mitt og bunker i livhøyde i gangen i tillegg. Det er mening jeg skal lese bare dem, men den finnes så mye spennende på biblioteket. Og hver gang jeg leser en fagbok, finner jeg minst en ny bok i litteraturlista. Kjøper det meste bruk hos Litteraturhjørnet i Sarpsborg hvor jeg jobbet for den tidligere eieren, eBay, Qxl no og dk, Abe books, finn.no og utgåtte bøker på bibliotekene i Østfold; låner på bibliotek; kjøper noe nytt hos Adlibris og div bokklubber, helst på tilbud da. Den eneste klubben jeg kjøper nye bøker til full pris er Historieklubben.
Det meste jeg leser nå innen SF/fantasy for tiden er Sfx magazine som jeg abonnerer på og blar gjennom hvert nytt nr når det kommer og skal lese de mere grundig med tid og stunder. En venn som er bibliotekar fikk meg hekta på dem. Kjøpte med nylig en bok om SFs historie, Inre landskap och yttre rymd del 2 - Del 2 Från J. G. Ballard till Gene Wolfe som jeg angrer på at jeg ikke kjøpte når de først kom ut siden de nå har vært utsolgt i flere år.
Her går det i postkorthistorie, begynte igår på Vennlig hilsen - postkortets historie i Norge og etter den skal jeg lese Norske postkort - kulturhistorie og samleobjekter og se og jeg også kommer meg gjennom Toppen av alt var jula - juletradisjoner i sør-øst siden den har siste frist på Mandag.
Ellers har jeg idag begynt på min nyeste utebok, Sällsamheter i södra Sverige. Den er i pocket, og har småstykker, akkurat passe for kortere ventetider.
Har nettopp startet på Vennlig hilsen - postkortets historie i Norge. Som ut-på-tur bok ved venting/busstur har jeg valgt meg Sällsamheter i södra Sverige.
Skjønte i dag at denne oppfattes som bildebok for barn der ute i den virkelige verden. I mitt hode er det så selvsagt at det er tegneserie for voksne, at noe annet ikke hadde falt meg inn. Som bildebok: ubrukelig! Som tegneserie: Fortsatt fascinert...
Tell me how all this, and love too, will ruin us.
These, our bodies, possessed by light.
Tell me we'll never get used to it.
Tell me we're dead and I'll love you even more.
What would you like? I'd like my money's worth.
Try explaining a life bundled with episodes of this—
swallowing mud, swallowing glass, the smell of blood
on the first four knuckles.
We pull our boots on with both hands
but we can't punch ourselves awake and all I can do
is stand on the curb and say Sorry
about the blood in your mouth. I wish it was mine.
I couldn't get the boy to kill me, but I wore his jacket for the longest time.
Someone once told me that explaining is an admission of failure.
I'm sure you remember, I was on the phone with you, sweetheart.