Bokelskere.no

Jeg også huske jeg hadde en barnebibel med små stykker med bilder, men det var ikke en av de bøkene jeg beholdt når jeg flyttet (før jeg oppdaget bokelskere, ellers hadde den vært med i samlingen min).

Jeg er veldig tilstede i boka mens jeg leser, men det er sjelden jeg dveler veldig lenge ved dem etterpå. Det er gjerne dramatiske, makabre eller voldsomme historier som henger i - som da jeg leste om det urugayanske rugby-laget som flykrasjet i Andesfjellene (jeg var vel 12-13 år) - mange grufulle beskrivelser der som fortsatt dukker opp i hodet. Jeg har unngått bøker som Idas dans, Jeg tenker nok du skjønner det sjøl og Regines bok fordi det blir så nært for meg på en måte, og jeg vet jeg vil ende opp som en våt klut på gulvet etterpå.

Samtiding har jeg (gamle dama) har sjelden blitt så revet med av en bokserie som Harry Potter. Jeg må innrømme at jeg bodde en stund i den verdenen etter at siste boka ble avsluttet - det var et deilig sted å være.

Jeg begynte å interessere meg for bokstavene ved 2-års alder, og leste skilt og slike småting tidlig. Mitt første minne om å lese ordentlig er fra da jeg var rundt 5 år, og plutselig en kveld oppdaget at jeg kunne lese det som sto i Donald-bladet mitt (det skjedde nok ikke over natta, men det er slik jeg husker det, hehe). Jeg har ikke stoppet å lese siden.

Blant alle bøkene fra barndommen har bl. a. Astrid Lindgrens "Aller kjæreste søster" og "Mio min Mio" hatt et varig grep om hjertet mitt. Jeg leste dem for datteren min da hun ble gammel nok, og håper de har betydd noe av det samme for henne. En annen bok som betyr mye er "Sommeren på Mirabelløya" av Bjørn Rønningen - den har jeg lest nesten hver sommer siden den gikk som opplesningsserie på Barne-TV en gang på 70-tallet. Den boka ER liksom bare sommer for meg. Da jeg var litt eldre, oppdaget jeg Michael Endes "Den uendelige historie" og ble gjennom den helfrelst på fantasy. Gode minner :)

De høye, smale bøkene med eventyr og gåsemorvers, huskes også med glede - ikke bare på grunn av innholdet, men mest på grunn av illustrasjonene som var både fine og heslige.

Lærte og lese i 1. klasse, men leste nok ikke bøker alene før 2. klasse utenom rene barnebøker av den tynne typen:) Men jeg leste alt jeg kom over av skilt og plakater når jeg var med på handleturer og lignende. Var en helt ny verden som åpnet seg:)

Ulva fra Huldertjern, Kontakt med verdensrommet, alt av Discworld og mye mer. Å finne kun en favorittbok greier jeg ikke akkurat nå:)

Er det bare meg i hele verden som synes at denne ikke nådde heelt opp? Litt språkfattig? Litt vel karikerte typer? Eller? På den positive siden: Flott omslagsillustrasjon som gjør den lett å pushe! :)

Jeg har brukt påsken til å skrive på bokprosjektet mitt og hive det ut på dertil egnede blogg. Har også skrevet en filmanmeldelse og hivd den ut på min andre blogg. Vært barnevakt for eldstenevøen to dager på rad, ble mye spilling og Clone Wars :) Tok en fototur til steinsetningene på Istrehågan, fant ikke noe rart der denne gang på bildene. Lest mye, men ikke noe krim, utenom biografien til en engelsk "synsk" og Atlantisrelaterte ting 8)

Likte denne også, jeg... Men tror den nok egna seg bedre som lydbok enn på trykk.

Å ja! Spenning med superalvorlig bunnlinje. Og jeg er jo redd Nygårdshaug har helt rett...

En moderne, realistisk versjon av Trollmannen fra Oz med minst like mye magi, undere og merkeligheter. Har stor sans for Thomas, men savna litt de strålende personkarakteristikkene fra tidligere bøker, her ble det litt for lite om litt for mange.

Ja, jeg gir som oftest terningkast. Jeg prøver å legge fornuften til grunn. Om handlingen er ganske bra, men det f.eks er noe i veien med språket, så gir jeg et middelmådig terningkast.

Jeg har aldri satt opp noe system, men jeg kan prøve:
1: Skrekkelig. Jeg får nesten lyst til å pirke ut øynene mine med en rusten skje.
2: Hjelpes, hvorfor leste jeg dette? Boken er best egnet til å fyre opp i ovnen med.
3: Middelmådighet av den verste sorten.
4: Middelmådighet av den ålreite sorten. Jeg kan la meg underholde av dette.
5: En god bok. Jeg er en fornøyd leser.
6: Fantastisk! Jeg føler meg forelsket, og får lyst til å danse naken i hagen til naboen.

Helt enig! Har det på samme måten selv.

Interessant selvbiografi fra en "klarsynt" som ikke kaller seg selv for klarsynt.

Godt, røft språk, steinhard handling. Dette er ikke ei bok for sarte sjeler, men for dem som på et eller annet nivå fascineres av gjengmiljøet. Lettleste spenningsbøker er det ikke for mange av, denne kommer til å bli en suksess hos oss, tror jeg.

Yes! Endelig en fresh krimserie med tøffe heltinner og helter og troverdige gåter! Tiåringen i huset er også solgt; fullstendig! :)

God ide, her skal det bevises hvordan slagene til en sommerfuglvinge kan endre skjebner over hele verden. Og logikken er det ikke noe å si på. Men de superkorte kapitlene (ofte en halv side) hvor vi hele tiden bytter mellom et utall personer, gjør det slitsomt å lese. Selv om det er spennende å se om forfatteren klarer å dra det hele i land til slutt.

Artig sak i metagenren. Handler egentlig om hva en bok er og hvordan brukes, litt i samme gate (men ikke like god, selvfølgelig) som Lane Smtihs "Det er en bok".

Enig med dere begge. God ide, men ikke spesielt godt gjennomført. Trodde ikke et øyeblikk på noen av de store følelsene her. Og hvor ble det av magien på slutten? Den ble for enkel. Men måtte lese ferdig!