Bokelskere.no

Både sjarmerende og med god moral! Henrik er en litt engstelig fyr, og aller mest redd er han for å prompe. Han løper langt til skogs hvis han kjenner at det er en smyger på vei og doen er opptatt! Men plutselig begynner de verste stinkerne å brake løs rundt Henrik, og ingen tror på ham når han sier at det ikke var han som gjorde det. Til slutt blir det grining. Men så oppdager han prompetrollet som faktisk har vært den egentlige synderen. Og prompetrollet overbeviser Henrik og de andre om at det ikke er så skrekkelig farlig å prompe litt i blant. Det er jo bra! Så kan det være Henrik drar det litt langt, men det er en annen sak.

Jeg likte tilbakeblikkene til hovedpersonens ungdomstid, men jeg syntes rett og slett ikke dette ble særlig spennende, og det er jo en nedtur i en thriller.

Elizabeth Barnabus er et forfriskende bekjentskap! I en verden hvor verden anno 2000-tallet likner veldig på den vi hadde for 200 år siden, er det ikke lett å være enslig kvinne. Så da kan en løsning være å framstå som sin egen bror. Og vi liker jo steampunk!

Jeg har 2 hyller med til salgs/byttebøker, Bookis salg som ligger ute til salgs på Bookis, men selger/bytter dem her også; og en hylle til med leste bøker som ikke er lagt ut der enda, Til salgs - bytte.

Dette er veldig rart. Avantgardistisk metalitterær krim? Tror det er det. Og ble verken spesielt opphengt i handling, personer eller plott, men måtte liksom lese videre! Veldig, veldig rart...

Dette er skitskummelt! Hvem som helst kan synes det er ekkelt å være alene hjemme i et tomt hus, og det hjelper ikke når huset ligger avsides til og det er mørkt og regner. Og en attpåtil er sjuk! Og så kommer en fremmed mann inn i huset...

Litt slurvete språk, særlig setningsbygningen. Bruker unga i dag ord som "komedie"? "Omkommet"? Usikker.

Flotte illustrasjoner som understreker stemingen.

Herlig! Rot tegner. På alle arkene og på veggen og han tegner sinte øyne og skarpe tenner og det går skikkelig unna! Men så vil Bjørne tegne, og han setter seg ned med baksiden av et ark og tegner pent. Sånt blir det bråk av! Men gode venner ordner alltid opp til slutt.

Elsker energien og illustrasjonene. Og kontrasten mellom Rot og Bjørne, men at de kan være venner tross ulikhetene.

Hørte denne på lydbok, egna seg utmerket til det. Jeg liker hvordan historien tar form etter hvert som en får orden på tidsplanene. Og god slutt!

Fantasy bygd på russisk mytologi er fascinerende greier! Likte nok Uprooted av samme forfatter hakket bedre, men det er mye pent å si om denne også. Liker karakterene og miljøene og kanskje spesielt hvordan de ulike parallellfortellingene veves sammen.

Dette var rett og slett veldig, veldig spennende! Og så bra med en hovedperson jeg på mange måter ikke liker, men heier på likevel. Må få med meg oppfølgeren også!

Litt mye strategi og politikk for min smak i første del, men så tok det seg opp og ble den typen eventyr jeg liker med disse bøkene.

Denne var ikke dum. Veldig fornøyd med at jeg gjennomskua deler av plottet tidlig uten at gjorde boka forutsigbar. Litt flate karakterer og ingen stor litterær opplevelse, men god sommerkrim.

Superhelter etter at jobben er gjort. Det er en original vri. Men hvor er de? Og hvorfor kan de ikke forlate området?

Ja

Grei nok. En del morsomheter, noe å tenke over om en er interessert i religion, men jeg skjønner ikke helt hva han vil med denne boka. Illustrasjonene ga meg ikke noe. Så... tja.

det er så mye bra med denne boka, men jeg sliter litt med spenningskurven. Begynnelsen er interessant nok, og en må jo etablere personene, men jeg synes det tar alt for lang tid før den egentlige handlingen setter i gang. Da tar det av til de grader og kontrasten til den første delen blir for stor. Og for meg falt inertessen voldsomt da selve klimakset, løsningen kom. Det ble så fortellende og stillestående selv om innholdet var dramatisk nok. Så jeg ble faktisk litt skuffa, jeg.

Farmor har vært Livs nærmeste venninne. De har drukket te, spilt yatzy og spist fyrstekake, men nå er ikke farmor mer. Og Frans dukker opp, med de nydelige øynene og en perfekt knekk på nesa, og vil lære henne å skate! (Liv kaller det å kjøre rullebrett, selvfølgelig.) Men hvordan skal en minipensjonist på 12 håndtere en sånt problem? Hun må spørre "de gamle venninnene", enkefru Larsen, Bunny og fru Blix. Og favorittbibliotekar Hallgrim. Og det ordner seg, det gjør jo det, men ikke uten hindere på veien. Burde Liv forsøke å bli kulere? Mer som skate-jentene?

Dette er ei utrolig søt bok om å ikke passe helt inn, men likevel bli skikkelig grundig forelska. Og det er så fiiiint! Og så er det ei bok om å ha integritet. Det er ikke mye som er viktigere enn det.