Noe langtekkelig, men slett ikke dum som lydbok. Liker at den fokuserer på hvor vanskelig det er å komme tilbake i samfunnet igjen etter at det hele liksom skal være over. Også har den jo en god twist mot slutten...
The sky spun again as Marco turned the ship so that 'down' was where long tradition had always put it, in the region of the feet.
"I perceive a possibility of an immediate chronological sequence of events which includes a violence," said Three. He stepped back, "I express preference for a chronological sequence of events which precludes a violence."
Har nettopp kjøpt en svensk om Sherlock Holmes, Dr W och Mr H
Det beste er å være alene (dvs. uten andre mennesker i umiddelbar nærhet, dyr går fint) når man leser, og aller finest er det å lese utendørs. Mine beste leseopplevelser har vært hos besteforeldrene mine, i skyggen av et stort lønnetre, med farfars katter som selskap og fuglesang som bakgrunnsstøy.
I was raised thinking that moral and ethical standards are universals that apply equally to everyone. And these values aren't easily compatible with the kind of religion that posits a Creator. To my way of thinking, an omnipotent being who sets up a universe in which thinking beings proliferate, grow old, and die (usually in agony, alone, and in fear) is a cosmic sadist.
Uff, denne var dum. Lite troverdig plot, dårlig fortalt og dårlig språk.
Ah! Skikkelig radioteater-krim! Det gir en femmer på terningen i seg selv. Så får det heller være at plottet ble heller usansynlig mot slutten...
Skikkelig grøssen, underbygget av i overkant herlige, detaljerte illustrasjoner. For større unger som vil bli ordentlig skremt. Spesielt fornøyd med den noe overraskende slutten... :-) Skjemmes av noen trykk- og språkfeil.
Jeg også foretrekker orginalspråket på engelske og svenske bøker, leser også dansk. Noe som fikk meg til å lese bøker på engelsk var at jeg hadde lånt Dantes guddommelige komedie på biblioteket og så var den oversatt til nynorsk!
There's plenty in the world that doth not die,
And much that lives to perish,
That rises and then falls, buds but to wither;
The season's sun, though he should know his setting
Up to the second of the dark coming,
Death sights and sees with great misgiving
A rib of cancer on the fluid sky.
But we, shut in the houses of the brain,
Brood on each hothouse plant
Spewing its sapless leaves around,
And watch the hand of time unceasingly
Ticking the world away,
Shut in the madhouse call for cool air to breathe.
There's plenty that doth die;
Time cannot heal nor resurrect;
And yet, mad with young blood or stained with age,
We still are loth to part with what remains,
Feeling the wind about our heads that does not cool,
And on our lips the dry mouth of the rain.
En ord for ord oversettelse jeg husker godt er fra Star Trek II The Wrath of Khan hvor uttrykket 'It never rains but it pours' blir oversatt ordrett, forstod det ikke første gangen jeg så filmen på 80-tallet men leste senere i en bok om English Idioms at det betyr 'en ulykke komer sjelden alene' om da kom jo meningen med det som ble sagt frem.
Forrige uke gikk jeg gjennom ønskelista mi her og la til de bøkene jeg fant ved de 4 bibliotekene i Østfold jeg er registrert (Sarp, FrStad, Moss, Halden) til de forskjelliges huskelister i MappaMi og bestilte meg 9 stk, hvorav jeg hentet 8 på tirsdag. Tok en ny runde her i de mest populære bøkene årevis opp til '94 og fant noen jeg hadde lest (gikk i hovedsak etter coveret) og noen flere til ønskelista. Bestillte 2 som jeg skal hente idag (får melding på sms), Magiske verdener av Øyvind Myhre som jeg har lest før ca 1985 og Nattjegere - vampyr- og varulvhistorier fra mange land og tider som jeg tror at jeg ikke har lest før. Skal også hente de bøkene jeg bestillte på den svenske bok rean (kuttet ut noen da det ble for dyrt med alle).
Siden jeg nettopp er ferdig med Historier om Istanbul skal jeg fortsette med Religion I og Religion II, leser fortsatt på Historien om Oslo, er kommet frem til år 1649 så langt. I anledning av sport på TV skal jeg også lese Fra Wirkola til Wagstaffe, og jeg må også ha litt true crime innimellom og lese da The Bloody North.
I tillegg til ski og skøyter på NRK går det også EM i friidrett innomhus på Eurosport.
Where is the grave of Sir Arthur O'Kellyn?
Where may the grave of that good man be?—
By the side of a spring, on the breast of Helvellyn,
Under the twigs of a young birch tree!
The oak that in summer was sweet to hear,
And rustled its leaves in the fall of the year,
And whistled and roared in the winter alone,
Is gone,—and the birch in its stead is grown.—
The Knight's bones are dust,
And his good sword rust;—
His soul is with the saints, I trust.
Innimellom litt mer langdryg enn de tre første bøkene, men jeg henger fortsatt med. Med stor glede! :-)
Denne spenningsromanen er hovedinspirasjonskilden til den første Die hard-filmen fra 1988. Det er interessant å se hvor mye likt og hva som skiller mellom denne romanen med Joseph Leland og filmen med John McClane i hovedrollen innenfor hver sin mediaform. Total inntrykket er allikevel at filmen er mye bedre enn romanen, noe som kanskje kan skyldes at man føler at filmen er den original versjonen tross at romanen ble utgitt i 1979. Det kan også skyldes at historien passer bedre som film enn roman. Kanskje skyldes det at omslaget til den norske utgaven ikke er samsvar med romanens innhold, i motsetning til den amerikanske, og er derfor et god eksempel på hva dårlige omslag kan skape av forventninger. De som våger å oversett omslaget, vil uansett bli positivt overrasket for det meste. For dette er ikke en typisk kioskroman.
Tre grunner til å lese denne boka:
Jeg har ment mer om den her:
http://barnebibliotekarene.blogspot.no/2013/02/erebos.html
They wept for humanity, those two, not for themselves. They could not bear that this should be the end. Ere silence was completed their hearts were opened, and they knew what had been important on the earth. Man, the flower of all flesh, the noblest of all creatures visible, man who had once made god in his image, and had mirrored his strength on the constellations, beautiful naked man was dying, strangled in the garments that he had woven. Century after century had he toiled, and here was his reward. Truly the garment had seemed heavenly at first, shot with colours of culture, sewn with the threads of self-denial. And heavenly it had been so long as man could shed it at will and live by the essence that is his soul, and the essence, equally divine, that is his body. The sin against the body - it was for that they wept in chief; the centuries of wrong against the muscles and the nerves, and those five portals by which we can alone apprehend - glozing it over with talk of evolution, until the body was white pap, the home of ideas as colourless, last sloshy stirrings of a spirit that had grasped the stars.