Bokelskere.no

Herlig! Det er lenge siden jeg har fått så god oppmuntring når det gjelder mine planlagte litteraturstudier. De fleste mener det er å kaste bort tid ettersom jeg "ikke kan bruke det til noe", men ærlig talt. Jeg er ung! Fri! Og jeg vet at det er viktig, at jeg kommer til å trenge det og at jeg kommer til å ta imot alt litteraturen vil lære og gi meg. Det er vel en forutsetning for å kunne gi noe tilbake til den en dag..

Ja, det betyr det! Først skal jeg bli ferdig med dette sisteåret på vgs så skal jeg forhåpentligvis begynne å studere litteratur ved UiB neste høst, altså 2010. Spennende! Kan du fortelle noe om hvordan det er å studere litteratur?

Litteratur er absolutt en opplevelse. For min del leter jeg etter følelsene. En bok må få oss til å føle på et eller annet vis. Ellers er dette noe jeg tenker mye på for tiden og som det selvfølgelig ikke er lett å svare på. Synes det er veldig positivt at du tar dette opp, det er jo essensielle spørsmål for denne bokelskersiden. Interessant å vite hvorfor andre leser og hva de ser etter i en bok, både litteraturkritikerne som graver dypere i så og si alt som omfavner boken innholdsmessig,strukturelt og språklig og "oss andre" normale lesere om jeg kan si det på den måten. Vi har vel alle en kritiker i oss..

Litteratur er for øvrig et fag jeg ganske snart studerer på heltid, både som leser og hva skal jeg si.. "skrivende"? så jeg vil gjerne komme tilbake til det senere. :)

Helt sant, helt sant, helt sant. Stort og magisk!

Herligherligherlig om et av norges kuleste rockeband! Danser ompa gjennom hele denne flotte boken. Gleder meg til teater i 2011. :)

Denne er veldig, veldig søt!

Jeg gleder meg til å begynne å lese veldig snart!

Jeg forelsket meg fort i Lisbeth. Jeg synes hun er en troverdig karakter, nettopp på grunn av det hun har opplevd. Hvordan kan ikke det prege et menneske i så stor grad som det har preget henne? Det er jo nettopp det som skaper henne, denne tragiske oppveksten hennes.

Filmene er ikke for harde. Jeg liker adaptasjonen, de har klart å skape mye i likhet med bøkene, men jeg synes kanskje de gjorde Lisbeth litt for pusete når det gjelder Mikael. Det er selvfølgelig en del andre ting å pirke på når det gjelder karaktererene osv, men slik er det nok alltid når det gjelder filmatiseringer av bøker, det blir veldig individuelt. Jeg liker best Menn som hater kvinner på film, Jenta som lekte med ilden ble ikke veldig spennende på lerretet for dem som ikke har lest bøkene, men for all del: det er ikke dårlig. Det beste med filmene(og bøkene, for øvrig)synes jeg definitivt er Lisbeth Salander. Noomi Rapace gjør strålende skuespillerprestasjoner og jeg tviler sterkt på at det finnes noen som kunne gjort det bedre enn henne i akkurat den rollen. Nå blir det spennende å se hvordan Luftslottet som sprengtes blir..

Enig! En herlig kjærlighetshistorie. Likte imidlertid ikke filmatiseringen så godt..

Jeg kommer overhodet ikke til å lese en bok på et brett, en datamaskin eller noe som helst annet digitalt. Jeg er klar over at jeg går under kategorien barn av teknologien, men det kommer nok ikke på tale å følge den strømmen. Bøker skal, for min del, være i papirform. Jeg vil kunne hente en bok fra bokhyllen, bla i den og lukte på den. Men for all del, som Hekkan sier er det fint om alle får bøker tilpasset sine preferanser. Så lenge det blir solgt og lest bøker som før har vel ikke formatet så mye å si. Jeg for min del synes datateknologien for lengst har tatt over altfor mye, så papirbøkene vil jeg i hvert fall holde på.

En av de beste leseropplevelsene mine denne høsten fikk jeg da jeg tidlig i september skulket skolen, skulket gymtimen i pur frustrasjon og sinne over hvor meningsløst alt forekom meg denne dagen. Jeg kom hjem, ga faen i lekser, faen i familie, satt stereoanlegget på full guffe,la meg på sofaen, hentet Tore Renbergs Pixley Mapogo fra postkassen(tenk at den kom akkurat den dagen!), leste den ut på noen timer og fikk en stor og deilig følelse av at det er dette det handler om. Bøkene, alle ordene som gjør så mye med oss. Og jeg gråt, jeg lo og ble enda mer glad i Jarle Klepp enn jeg i utgangspunktet er, mens det regnet mellom de syv fjell og jeg ga faen i alt annet enn akkurat dette øyeblikket, akkurat denne boken. Så enkelt kan det være, å glede seg selv.

Når man leter etter boken man vil kommentere ser man jo om den har blitt snakket om tidligere eller ikke, så hvis folk er litt mer observante kommer det til å gå fint, vi får lange tråder og alle er fornøyd! :)

Det er godt å høre!

Boken er nydelig. Harstad har noen spesielle setninger som treffer akkurat slik de skal gjøre og som gleder meg hver eneste gang jeg leser dem. Menneskene i boken er så skjøre og lett å kunne identifisere seg med. Jeg er enig i at boken noen ganger kan føles litt lang, men til syvende og sist gjør det ikke så mye, fordi den er så fin.

Jeg tror TV-serien blir bra! I hvert fall med tanke på at Pål Sverre Valheim Hagen spiller Mattias; et utmerket valg av skuespiller, mener jeg. Han var faktisk den første jeg så for meg som Mattias da jeg fikk høre om TV-serien, uten at noen skuespillere hadde blitt nevnt. Gleder meg masse!

Denne får meg til å tro på kjærligheten.

Jeg lurer på hvem som egentlig har hørt om denne boken. Det er en bok full av bilder av nydelige Jotunheimen samt tekster til bildene skrevet av Erlend Loe. Boken er skrevet som et svar på en kontaktanonse i "Fjell og Vidde" og inneholder mange fine småtekster som:

"Alle snakker om å være ett med fjellet. Det har jeg vært lenge nok. Nå vil jeg være to."

"Når snøen laver ned, tenker jeg alltid på fjellvettreglene. Jeg kan dem alle. Hvis, eller kanskje helst når, du drar på fjelltur med meg kan du føle deg helt trygg. Du slipper å notere reglene på innsiden av håndleddet ditt. Selv liker jeg best den om å grave seg ned i tide. Noen ganger graver jeg meg også ned i utide. Det er nesten det beste. "

"Når jeg har vært lenge på fjellet, hender det at jeg tenker: Hva skal vi med all denne tomheten? Kan den brukes til noe?

Når jeg er i byen, tenker jeg nesten alltid: Hva skal vi med alle disse menneskene? Kan de brukes til noe fornuftig?"

Og min personlige favoritt: " Dette er på mange måter et bilde av meg. Blå, men ikke helt blå. Ikke helt noe som helst. Og hele tiden underkastet små og store endringer. Du vet ikke hvor du har meg, men jeg er der alltid. Alltid. Dette har jeg tenkt mye på".

Jeg kunne fortsatt å dele alle tekstene fra boken her, men da forsvinner nesten gleden ved den. Den bør jo selvsagt leses i bokform, ettersom det tross alt er en kombinasjon av naturbilder og tekst. Jeg anbefaler den på det sterkeste. Den er fin å hente fra bokhyllen hvis man ikke er i humør til å lese en stor, tung roman eller hvis man bare vil drømme seg bort i Jotunheimens vakre natur. Det er definitivt en inspirerende bok som får deg til å ville pakke sekken, smøre matpakken og komme deg ut i friluften. Den er også sår, romantisk og morsom, slik Loe pleier å være. En kjempefin bok!

Jeg er veldig enig. Erlend Loe er undervurdert i litteraturen og han får absolutt ikke den kreditten han fortjener. Jeg tror folk er redd for humoren, at forfattere blir sett på som tullete og lite seriøse hvis de bruker humor som et sentralt virkemiddel. Loe har jo selv sagt at han ikke planlegger å skrive noe som skal få oss til å hyle av latter, men likevel klarer han det, det faller helt naturlig for ham. Det har vel også litt med skrivestilen hans å gjøre, den særegne Loe-stilen. Poenget er at Loe samtidig som han er morsom skriver om alvorlige temaer, noe som umulig kan være en enkel oppgave. Mark Twain's ord passer bra for å understreke dette: "The secret source of humor itself is not joy but sorrow".

Stille Dager i Mixing Part er en strålende roman. Jeg synes ikke Erlend Loe skuffer. Han leverer gang på gang på gang. Det er på tide at flere får øynene opp for det.

Du vet at du elsker en bok når du slår opp på måfå og kan lese hvilken som helst setning på den tilfeldige siden og tenke "satan så bra dette er"!