Ja, kjedeleg er ordet! Usannsynleg intrige, synest eg. Eg tok boka som lydbok, og heldigvis var Eindride Eidsvold svært god til å lese variert og med innleving. Dessverre klarte han ikkje ord som gendarme, poste restante og Lincoln.

Sterk historie!

I mars 1998 forlot ti år gamle Natascha sitt hjem i en bydel i Wien. På vei til skolen ble hun dratt inn i en bil, og etter dette opphørte alle spor etter henne.

Kidnapperens navn var Wolfgang Priklopil, og han hadde lenge planlagt å kidnappe et barn. Kjelleren i huset hans var allerede innredet som et fangehull, knapt fem-seks kvadratmeter stort. Dette fangehullet skulle de neste årene - i nøyaktig 3096 dager - bli Nataschas nye "hjem" ...

Boka "3096 dager" er Natascha Kampusch´ egen fortelling om et fangenskap gjennom åtte år, og om hvordan hun klarte å holde ut uten å miste verken seg selv eller forstanden. I løpet av disse årene ble hun mishandlet på det groveste. At hennes historie også omhandlet seksuelt misbruk, nevner hun så vidt, men av hensyn til seg selv og sin egen verdighet, orker hun ikke å utdype dette nærmere. Da hun slapp løs, var hun 18 år og veide kun litt over 40 kg. Kidnapperen brukte nemlig sult som et middel til å kontrollere henne under fangenskapet.

Det er en sterk historie som fortelles! At hun klarte å opprettholde et visst minimum av verdighet oppi det hele, er nesten ikke til å tro. Underveis hadde hun faktisk noen muligheter for å stikke av, men ulike omstendigheter gjorde at hun ikke klarte dette likevel. Mest av alt fordi hun var så nedbrutt og nedpsyket at motet sviktet hver gang. Aller sterkest fant jeg hennes analyse av de reaksjonene hun ble møtt med da hun omsider klarte å flykte. Fordi hun nektet å gå inn i en offerrolle, ble hun også møtt med sterke antipatier fra omverdenen. En egenskap som nettopp gjorde at hun kom gjennom fangenskapet med forstanden i behold ... Hun tar også et oppgjør med det såkalte "Stockholm-syndromet", der offeret sympatiserer med overgriperen, og denne delen av boka fant jeg svært interessant. Jeg synes boka fortjener en sterk firer på terningen.

Diskusjonstråder for dei aller fleste av verka til Charles Dickens er nå oppretta - her.

Kvar tråd har lenkje til "hovudsida" med alle lenkjene og - der slikt finst - lenkjer til tidlegare ytringar om verket og lenkje til litt sekundærlitteratur.

God lesing!

Etter kvart blir vi vel fleire om å diskutere mysteriet her i diskusjonstråden for denne romanen (der eg òg har lagt inn lenkje til kommentarane og sitata dine) ...

Diskusjonstråd for The Mystery of Edwin Drood er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

Eg har laga lenkjer til dei stadene der nokon tidlegare har kommentert og sitert frå boka – her.

Jo, og den boka har eg, sjølv om eg enno ikkje har fått lagt ho inn. Arne Garborg samarbeidde med Steinar Schjøtt, professor i gresk: Odyssevskvædet. Men Garborg er ganske fri og legg til nokre ord og uttrykk som det ikkje er dekning for i originalen, og kvar verselinje har for mange stavingar.

Diskusjonstråd for Our Mutual Friend er, til orientering, oppretta.

Diskusjonstråd for Our Mutual Friend er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

Eg har laga lenkjer til dei stadene der nokon tidlegare har kommentert og sitert frå boka – her.

Eg har nyss vore i Peer Gynts rike, både i Sødorp og i Sel. Fint då å ha med Sverre Mørkhagens Peer Gynt – historie, sagn og «forbandet Digt» – opp hit. Mørkhagen skriv om heile bakgrunnen for Ibsens dramatiske dikt, og han har eit etter måten sjølvstendig grep om mykje av stoffet, særleg der han vurderer dei ulike segnene opp mot einannan og i lys av historiske kjensgjerningar, og ikkje minst bakgrunnen for at dei – via P. Chr. Asbjørnsen – hamna hos Ibsen saman med mykje anna stoff, fyrst og fremst tekster av Sels store son Paul Botten Hansen.

Ein del av boka er litt unødvendig, i og med at særleg kapitla om Ibsens arbeid med verket og den mottakinga som det fekk ikkje inneheld noko nytt. Boka har dessutan ein del merkelege innslag, som udobla sitatteikn i staden for apostrof, feil bruk av komma i staden for semikolon, feil bruk av adjektivet bramfri (Peer Gynt var nemleg alt anna enn bramfri!) og feilstaving av substantivet grammatikk (!). Men det som sit att, er den grundige behandlinga av segnene.

Utrolig inspirerende bok!

Gretchen Rubin hadde alt; hun var utdannet jurist og levde av å skrive, hun var lykkelig gift, hadde to nydelige barn, god helse, mange gode venner og et godt forhold til familien. Likevel var hun ikke så lykkelig som hun syntes at hun burde være.

Sakte men sikkert våknet et ny idé i henne: ikke bare aktet hun å finne ut hvordan hun kunne få mer ut av livet sitt og bli et lykkeligere menneske - hun ville også skrive bok om dette. Og slik ble hennes lykkeprosjekt til.

Etter å ha gjennomgått alt hun kunne komme over av litteratur om lykke - alt fra Aristoteles til Dalai Lama - endte det med at hun satte seg som mål å bli mer lykkelig, og for å bli dette, satte hun opp tolv bud eller tolv delmål. Deretter gikk hun suksessivt til verks og jobbet seg gjennom en rekke forsetter i løpet av tolv måneder. Det hele handlet om å være mindre irritert over bagateller, kommunisere bedre, ta bedre vare på seg selv, sove mer, få mer kontroll over livet, ha det mer moro, ikke ta alt så alvorlig, være mer raus, bli en bedre ektefelle og mor osv.

Jeg hadde virkelig ikke tenkt å lese denne boka. Da jeg kom over den som lydok på biblioteket rett før ferien, tenkte jeg imidlertid "hvorfor ikke?" Det er jeg glad for, for denne boka hadde ikke bare en del å fortelle meg - den traff meg tidvis rett i mellomgulvet. Neida, jeg har ikke tenkt å starte mitt eget lykkeprosjekt. Derimot fikk jeg både underveis og ikke minst etter lesingen en rekke idéer om hvordan jeg selv kan forbedre mitt eget liv, slik at jeg blir mer tilfreds og lykkelig med tilværelsen. En av tingene jeg ble kraftig inspirert til var å rydde. Knapt et døgn etter hjemkomst fra ferie, har jeg fylt intet mindre enn to søppelsekker med ting som skal kastes. Dessuten gikk det for alvor opp for meg at tiden ikke kommer til meg - jeg må forsyne meg av den selv. I stedet for å gjøre meg til et hjelpeløst "offer" som "aldri har tid", må jeg selv foreta visse grep slik at jeg faktisk får tid. Det er på tide bl.a. å følge mine drømmer om å begynne med qigong samt lære et nytt språk. Rubin uttaler underveis i boka at når man er klar, så dukker læremesteren opp. Og tenk at jeg allerede på flyplassen, på vei hjem fra ferie, traff nettopp en norsk qigong-instruktør! Tilfeldig? Kanskje, men like fullt tankevekkende!

Mange av tingene Rubin tar opp i sin bok, er hva jeg velger å kalle selvfølgeligheter satt i system. Hun har imidlertid gjort dette på en veldig ok og inspirerende måte! Hun foregir seg på ingen måte å være perfekt selv. Tvert i mot beskriver hun ærlig hvordan hun gjorde sine bestrebelser, noen ganger uten å lykkes i det hele tatt.

Det finnes ingen snarvei til lykken. Tvert i mot er det beinhard jobbing! Evnen til å fokusere er helt avgjørende. Rubin tar også oppgjør med en del myter rundt dette med lykke. Hvem har f.eks. ikke opplevd hvordan enkelte blir provosert av at man er glad og fornøyd? Som om dette å være glad skulle være ensbetydende med å være litt enfoldig eller enkel. Lykkelige og glade mennesker er imidlertid mer rause enn andre, har større takhøyde, tar ikke alt så alvorlig og er generelt mye enklere å forholde seg til enn kritiske og negative mennesker. Nettopp derfor bør vi alle bestrebe oss på å bli mer lykkelige og tilfredse - ikke primært av egoistiske hensyn, men av hensyn til dem vi omgir oss med til daglig! Denne boka inspirerte meg på mange ulike plan, og jeg synes den fortjener en sterk firer på terningen.

Eg har laga ein diskusjonstråd for Great Expectaiions, der det blir vist til dei kommentarane som er lagde ut til no, av denne utgåva. Etter kvart vil, etter det eg håper, fleire slutte seg til diskusjonen, i den tråden som er oppretta. Du er velkommen til å diskutere vidare der!

Dette er diskusjonstråd for Great Expectations. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

CliffsNotes har samandrag og stoff om romanen.

Eg har laga lenkjer til dei stadene der nokon tidlegare har kommentert og sitert frå boka – her, her og her.