Virkelig en tullebok. Morsom i ca 25 sider, så blir det bare ekstrem ronkemonotoni. Antagelig sjokkerende og befriende da den kom ut, men har ikke tålt tidens vinder.
Islandsromanen framfor noen andre. Selvstendighetens monster, Bjartur i Sumarhus, som river ned alt omkring seg mens han opprettholder prinsippet om å være sin egen herre. Satan, sier jeg, for en bok. Skrevet bl.a. i opposisjon mot det Laxness mente var naiv idyllsering i Hamsuns "Markens grøde". Korrekt.
4 fantastiske ganger har jeg lest denne vilt herlige boken av mannen som sa at "det Napoleon ikke klarte med sverdet, skal jeg klare med pennen!" Å, så bra denne romanen om reservasjonsløs farskjærlighet og utakknemlige døtre er. Hurra. Kommer i ny, norsk oversettelse snart. Da leser jeg den for fjerde gang. Med ubegripelig glede.
Tore Renberg som svar til Espen Iden :
22:10, 29. juni 2009 Diskusjon: Espen Iden om Et Guds barn av Cormac McCarthy av Cormac McCarthy
Wow! For en bok. Nesten like bra som Veien. Hard apokalypse. Stor forfatter.
Svinaktig bra bok. Jeg leste slutten i en hottell-lobby i Budapest, og folk rundt meg måtte finne seg i at det satt en liten nordmann og grein.
Dette er perfekt litteratur. Antagelig den beste boken jeg har lest på 00-tallet.
Dette er Roth i stil med mesterverket Everyman. Altså en flott roman fra en gammel, kåt gris. Men en fin gris.
Dette er en fæl bok. Virkelig. Fæl på så å si alle vis.
Sist sett
