Bokelskere.no

På Wikipedia står det at den ikke er oversatt. Cappelen Damm har oversatt minst 2 av hans bøker. Du kan jo sende forlaget en email.

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup, Samlede dikt, 2015

Jeg kan ikke se at der er noen norsk oversettelse.

Den ble oversatt til dansk i 1989 "Opgøret " også tidligere utgitt i 3 bind under tittelen: Slutspil.

På svensk "Pestens tid" i 1995.

Clay McLeod Chapman er en av de nye horrorfatterne som har blitt svært populær de siste årene, men har han noe nytt eller mer å komme med?

I The Remaking blir man kjent med Amber Pendleton, både som barn og voksen. Som barn blir hun tvunget av sin mor til å gå på auditions i håp om å bli skuespiller. Grunnen er vel at moren hennes lever delvis gjennom henne og har noen regninger hun sliter med å betale. Amber selv har ingen lyst til å bli skuespiller, men skjønner at hun ikke har noe valg når det gjelder moren. Hun får rollen i filmen som er basert på en fiktiv vandrehistorie. Om en mor og datter som bodde alene i skogen. Etter en hendelse, beskylder innbyggerne dem for å være hekser og de oppsøker dem for å ta en grusom hevn. Regissøren er helt oppslukt av denne historien, og vil lage en film om denne historien før noen andre gjør det.

Amber får rollen som Jessica. Noe på filmsettet skjer som gjør til at hun ikke lenger kan stole på virkeligheten og hun blir traumatisert av dette. Tjuefire år senere da Amber er i tretti årene, deltar hun på et opplegg hvor horrorikoner samles slik at fansen får treffe dem. Av en av fansene sine, får Amber vite at det skal lages en nyversjon av filmen som hun var med i, og som gjorde henne kjent. Hun frykter det verste, men likevel takker hun ja til å spille Ella Louise i nyversjonen da hun overraskende nok blir spurt om rollen. Den nye regissøren har en avhengighetsskap til gamle horrorfilmer. Hva er Ambers hensikt med å takke ja til en rolle, da originalfilmen gjorde henne så traumatisert?

Rotete utført med blandet media
Jeg liker horror bøker med filmsett som bakgrunnsteppe. Har lest noen slike bøker tidligere, og kan ikke påstå at The Remaking er en av de bedre, for denne ble jeg dessverre skuffet over. Jeg liker blandet media i bøker, altså en bok som inneholder vanlig tekst, artikler, en del fra et filmmanus og forskjellige ting for å bryte opp det tradisjonelle bokformatet. Det som ødela for min del denne gang, er at når jeg leser horror for voksne, foretrekker jeg å lese fra et voksent perspektiv. Så brydde meg ikke så mye om den delen da Amber bare var et barn. Det andre som ødela en del var siste delen av boka om en podcaster som prøver å oppspore Amber, for å vite hva som virkelig skjedde. Den delen brydde jeg meg ingenting om da jeg ikke hører på podcaster og ikke har noe forhold til dem. selv Vet at de er kjempepopulære, men er ikke helt fan av det når en fiktiv podcast eller podcaster blir dratt inn i en bok. Så syntes den delen var totalt uinteressant.

Svært få horrorelementer
Savnet å vite enda mer om den fiktive vandrehistorien, og hvordan det påvirket og forandret Amber som skuespiller og menneske. Så det føltes ut som at jeg fikk en litt annen bok. Dette ble alt annet enn spennende. Til tross for at dette er en horror bok, hadde den svært få horrorelementer.

Kommer til å lese en bok til for å se om dette er et forfatterskap jeg vil utforske videre eller ikke, for likte Whisper Down the Lane av samme forfatter, bedre. Denne ble noe tam og irriterende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Et etisk dilemma er et problem der det ikke er noe entydig riktig løsning, der det du gjør ofte uansett vil få konsekvenser for noen. Etikk er i bunn og grunn hvordan man begrunner sitt moralske kompass – for alle har en moral, men ikke alles moral er etisk forsvarlig. Øverenget tar sikte på å hjelpe deg når du kommer i den etiske klemma, og det er i og for seg en interessant, liten bok.

Jeg har bestilt boken og får den snart i posten snart. I forkant så jeg etter en omtale av boken, men det var svært lite.

Frihet, angst og død er grunnleggende betingelser i et menneskes liv. Derfor har filosofer fra antikken til i dag trukket dem frem som kilder til selvinnsikt. I denne boka knyttes filosofenes refleksjon over de store spørsmålene til det praktiske livet.

Kom over en link på NrK.no (2018): På kafè for å snakke om døden
Der kommenterte Øverenget:

Døden som en fornærmelse
Filosof Einar Øverenget tror ikke at folk flest er blitt mer åpne om døden. Han mener at død er et vanskelig tema som folk flest ikke klarer å forholde seg til. Han tror at folk har et mer anstrengt forhold til døden nå enn tidligere.
– Menneskene drømmer om å leve evig. Å møtes for å snakke om døden er mer å regne som et opprør enn en trend i tiden. I vårt samfunn er død i ferd med å bli en overraskelse og en personlig fornærmelse, sier Øverenget.

Døden er livsviktig : om livet, døden og livet etter døden, skriver Elisabeth Kübler-Ross. Hun har rett i det. Denne boken er ikke en filosofisk bok, men den er god og en klarer nesten ikke å legge den tilside - så vidt jeg husker på begynnelsen av 2000 tallet.

Nå vil jeg lese Filosofisk førstehjelp av Øyvind Kvalnes som jeg hentet hos Ark i går

"Den offentlige samtalen er til tider polarisert, og algoritmene styrer oss i retning av folk som ligner oss. Det gjør at vi har fått mindre trening i å samtale med dem som tenker, snakker og oppfører seg annerledes. Samtidig står vi overfor store utfordringer som vi skal løse sammen.
Filosof Øyvind Kvalnes gjør oss bedre rustet til å samarbeide om utfordringer vi skal løse i fellesskap. Vi får inspirasjon til å starte samtaler på tvers av vante skillelinjer og til å bli kjent med fremmede og deres perspektiver. Førstehjelpen kan bidra til å løse opp i skarpe fronter og strid mellom mennesker, slik at det kan oppstå små og store samarbeidsmirakler."

Hentet også Saksens hemmelighet : russerjenters arbeid, liv og fødsler i fangeleirer i nord, 1942-1945 av Liv Mjelde.

"Det hele startet med at forfatteren av denne boka under et besøk i St. Petersburg ble bedt om å finne ut hvor i Norge Jurij Salnikov ble født. Hans sønn fortalte at farens foreldre visstnok hadde møtt hverandre i en tvangsarbeidsleir i Norge under andre verdenskrig. Det hadde Jurij fått vite av sin onkel da han var 15 år. I 13 år har Liv Mjelde sammen med sin mann Richard Daly gravd i arkiver, intervjuet mennesker og lest det som finnes av forskningslitteratur om sovjetiske tvangsarbeidere i Norge under okkupasjonen. På denne måten har de avdekket Galina Korolenkos og Fedor Salnikovs utrolige historie. De ble sendt fra Sovjetunionen til frostfiletfabrikken på Langstranda utenfor Bodø. Fisken de renset, frøs og pakket ble sendt til Cuxhaven i Nord-Tyskland for å mette tyske soldater og den tyske befolkning. Det var to tyske firmaer som bygde opp og drev fabrikker i Trondheim, Bodø, Melbu og Hammerfest i samarbeid med norske forretningsmenn. Og bak dem stod det tyske Reichskommissariatet. Jurij Salnikov var ikke alene. Ca. 150 barn av sovjetiske kvinner ble født i fangeleirene i Norge i løpet av krigsårene. Her ble de hverken innskrevet i fødselsregistre eller kirkebøker. Tilværelsen ble heller ikke lett da mødrene kom tilbake til Sovjetunionen med sine barn og ville registrere dem. Liv Mjelde har klart å fortelle denne lite kjente historien fra krigsårene med et blikk nedenfra. Samtidig spør hun hvorfor vi ikke etter krigen tok et kraftigere oppgjør med nazismens menneskesyn, med dens rasisme, forakt for svakhet og kvinnesyn. Hun mener at kvinnenes oppgaver kun som omsorgsperson for mann og barn fortsatt ble regnet som naturens biologiske orden i årtier etter krigen."

Disse bøkene var kraftig nedsatt bare hos Ark.

I tillegg kjøpte jeg Hva visste hjemmefronten? - holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet av Marte Michelet som fremdeles er å få kjøpt på Norli til 149 (Mammut). Det er en revidert utgave og andre plasser var den utsolgt.

Ellers så er der ingen gåter å løse på Librarything. Det vil vel komme mars/april og da vil tema være poesi som i fjor. Disse gåtelekene skjer med visse intervaller.

Selv om det gjelder innføring av litteratur så er der flere vinklinger å se det fra. Det kommer an på hvilke "briller" man tar på seg. I tillegg kommer refleksjon av det man har studert. Man er aldri ferdig med studiet selv om har avlagt eksamen. Bøker er der for inspirere til inspirasjon/refleksjon/repetisjon og man trenger ikke å være enig med det en forfatter skriver for å sette pris på de skrevne ord.
Jeg vil heller si at du er kunnskapssøkende.

En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?

Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.

Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?

I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?

Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.

Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.

Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Send en email til "admin@bokelskere.no" og forklar problemet og admin (André Nesse ) av Bokelskere vil rette opp feilen. For lenge siden kunne brukere av nettstedet gjøre det selv.

Takk for tipset :)

Jeg forsøkte virkelig å få med meg historien, men det ble for springende og uklart. Synd, for dette er jo et viktig tema. Jeg vet at boka har fått mange positive omtaler, men dette ble dessverre ikke mitt inntrykk.

Denne fenget ikke meg helt - det ble en rar "gåbok" - men den var vakkert skrevet, lyrisk og poetisk - jeg spekulerte litt på det psykiske aspektet - trodde kanskje en ulykke hadde skjedd DEN dagen, og at hovedpersonen ikke greide å komme videre - så etter et år er det kommet på avstand, og livet begynner å bli normalt igjen - men partneren? Ble han borte i ulykken? - Er det noen som har andre tolkinger av dette?

Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.

Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

For tiden strikker jeg dobbelt strikk (rettside på begge sider & ingen langetråder på baksiden) sitteunderlag. Prøver å finne rette fargekombinasjon til et sjal jeg ønsker å strikke. Hater å strikke vanlig flerfarget strikk. Er elendig med å sette sammen farger (kalde farger, varme farger ser jeg syk ut i)

PS! Sjalet er strikket i mosaikk teknikk, dvs en farge om gangen frem & tilbake.

Nå har jeg plukket ut Dragsug av Yrsa Sigurdardottir. Det er ikke alltid jeg er i lese modus og da blir det noe andre sysler f.eks strikking etter design kjøpt på Ravelry. Der har jeg tilgang til Designeren og gruppe, god plass til å spørre om råd. Trodde jeg visste alt om strikking før jeg ble medlem av Ravelry - o'boy tok jeg feil, har lært mange nyttige teknikker.

Har kjøp noen lydbøker på nett på mammutsalget. Er litt treg når det gjelder dette. Har jeg forstått det riktig at man kan kun høre lydbøker på mobilen. I så fall hva er det beste nettstedet å bli medlem. For mange år siden lånte jeg kassetter på biblioteket som jeg lyttet til mens jeg gjorde andre ting i førjulstid.

PS! Gratulerer med vel overstått kvinnedag

Denne syntes jeg at jeg lærte mye av - den ga et godt innblikk i en kultur og en oppvekst jeg kanskje ikke hadde nok kunnskaper om - nyttig lesing og godt skrevet.

"Dette er en sylskarp bok som går rett til kjernen av USAs viktigste utfordringer."
Denne har jeg satt på ønskelisten min, Harald

Leser for tiden Spansk pepper av Lone Elisabeth Hansen. Småmorsom og jeg flirer godt, men har ingen forventing til at blir annet enn det. Det passer meg, en rolig bok nå og da er helt greit.

Ellers så klarte jeg alle 14 gåtene på Librarything, med litt hjelp/hint da.

Dette ble ingen god "gåbok" - mange navn, mye hopping frem og tilbake i tid, rotete - men velskrevet var den - ellers falt den nok ikke så mye i min smak som hos deg Tine.