Lenge sia jeg har tatt tog, men det er jo et perfekt sted å lese. Og man kan titte ut på ulike steder og natur innimellom. Blir spennende om det å lese krim i påsken faller i smak.
Så deilig med lang påskeferie!
Elskede sputnik er litt mystisk og små-creepy, så den passer i grunn greit som påskelektyre!
Jeg har ingen spesiell trang til å reise selv. Bare være med familie og venner tenker jeg. Veldig greit og avslappende å ta bøkene som de kommer.
Noen bøker har en tendens til å stå uleste i hylla i over ti år, og The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, var en av dem.
Grunnen til at den stadig ble utsatt, aner jeg ikke, men hadde den alltid på samvittigheten. Men nå var det gjort. Det var ingen grunn til å utsette den, for jeg likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre.
Interessante tidslinjer
Jeg likte den bedre enn forventet fordi den var veldig stemningsfull, og ikke så tørr som jeg trodde den ville bli. Er stort sett ikke fan av bøker med forskjellige tidslinjer fordi som regel liker jeg bare den ene og bryr meg mindre om den andre, men i dette tilfellet var både fortiden og nåtiden interessant å lese om.
Margaret Lea får et spesielt brev i posten. Hun får æren av å skrive biografien til Vida Winter. En svært populær forfatter som har levd et tilbaketrukket liv. Ingen vet hennes egentlige navn. Margaret drar hjem hos henne og bor der på ubestemt tid. Hun får høre forskjellige historier fra forfatterens liv, mens Margaret bruker kveldene på å skrive ned for harde livet, med blyant og det hele, siden boka gjenspeiler en helt annen tid. Forskjellige karakterer fra Vidas liv dukker opp mens hun forteller, som Margaret vil finne mer ut om, noe som fører til egne undersøkelser.
Men hvor mye skal Margaret tro på det Vida sier, og finner hun av ting om seg selv under prosessen?
Noe langdryg midtparti
Interssant lesing. Selve handlingen er svært langsom, så her er det karakterene som er mest spennende å lese om enn selve handlingen. Setterfield bruker god tid til å pakke inn sidene med stemning, forklare hus og steder, og hvordan karakterene er. Så regn ikke med en bok full av action. Selv om jeg liker langsomme handlinger, føltes ikke alle partier i boka nødvendige å ha med, da noe deler er der bare for en kort stund. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde kuttet ned noen steder eller strammet opp handlingen noen lunde. For noen av samtalene blir noe gjentakende.
Det mest interessante med boka var å lese om disse tvillingene som levde i sin egen verden uten at de "kommuniserte" med hverandre, og på en måte snakket deres "eget språk". Kunne tenkt meg at de fikk en større rolle. Det hadde gjort boka mer mystisk og spennende.
En noe vag og kort anmeldelse dette, men det er også meningen, da dette er en bok man bør vite minst mulig om når man leser den. Ypperlig bok hvis man liker hverdagslige mysterier og er interessert i litteratur. Selv savnet jeg enda mer mystikk, og hadde ikke sagt nei til enda flere hemmeligheter.
Fra min blogg: I Bokhylla
På tide med ny sesong-lese-tråd!
Påsken nærmer seg raskt. Leste et sted at mange fler planlegger å reise på påskeferie i år enn tidligere. Kanskje lengselen etter å komme seg litt vekk etter to år med covid?
Uansett om man blir hjemme, reiser utenlands eller er så heldig at man har ei hytte å dra til, så går jeg ut fra at dere her inne kommer til å lese noe!
Har du noen planer for hva du skal lese i påsken i år? Er det slik at du dras mot krim i påsken? Krim har jo blitt en påske-sjanger både innafor litteratur og film/serier. Skriv gjerne hvilke bøker du tenker du vil lese.
Selv leser jeg generelt lite krim, men når det nærmer seg påske så faller det seg naturlig å søke til den sjangeren. Jeg liker spesielt krimforfatteren Agatha Christie.
I år skal jeg lese en ny krimbok som heter Disippelen. Denne skal være på veg til meg nå fra forfatterne (obs, reklame) og jeg skal lese den for så å skrive om den i ulike medier. Jeg lurer også på om jeg skal lese Sort messeigjen. Da jeg leste denne som tenåring/ung voksen, måtte jeg sove med lyset på flere netter etterpå. Utrolig creepy. Hørte mange andre syntes det samme. Jeg leste den igjen som voksen for kanskje 5-6 år siden og kunne ikke skjønne at det var så skummelt. Nå tenker jeg å lese den igjen for å se hvordan jeg «tar den inn» denne gangen. Den har siden sist skifta eier fra mamma og pappa til meg, så den står klar i hylla. Jobber en del i påsken, men får jeg tid til flere enn disse to, så sjekker jeg nok ut noe av Agatha Christie.
Siden hun er størst er det hun som bestemmer. Det er du som er barnet, sier hun. Og jeg gjør det barnet skal gjøre, men jeg synes synd på henne som ikke forstår noen ting. Jeg vet at ingen må få vite hva vi leker. I denne leken er det hun som bestemmer alt, men at det er en lek er det bare jeg som vet.
Jeg later som jeg er en voksen som må late som jeg er et barn. Barnet jeg er er en maske, og de voksne lar seg fortrylle av den.
Burde leses av alle som skal jobbe innen eldreomsorgen.
Varm og ærlig om alderdommen, om vennskap, om stolthet og hvor vanskelig det kan være å måtte ta i mot hjelp.
Tiden venter ikke på noen av oss, enten vi liker det eller ei.
Får vi plutselig mange forslag innen søndag så må vi ta en avstemming, men med to-tre forslag bare, så kan det være greit å bare sette de opp etter hverandre.
Takk! :)
Jeg klarer ikke finne igjen oversikten over hva som er lest tidligere. Hvis den ikke har vært med før, så foreslår jeg 1984 av Orwell.
Om det blir få bøker som foreslås nå, så kan vi kanskje lese flere av de etter hverandre i stedet for å ha forslagsrunde hver gang?
Seeck gjorde mye riktig i sin debutbok som jeg leste i fjor, men da var det også en helt annen tematikk.
Jeg er interessert i Internett og lære om tenkiske ting, men ikke nødvendigvis sosiale medier. De siste årene har jeg brukt svært lite av det selv, for det er ikke av interesse. Derfor denne oppfølgeren ikke engasjerte like mye som hans førstebok Heksejakt gjorde. Er heller ikke så interessert i influensere da det er et sært "yrke". Man kan ikke forstå seg på alt.
Aldri fred å få for Jessica
I bok nummer to av Seeck, møter vi igjen Jessica Niemi og hennes gode kollega Jusuf, men denne gang styres de under en annen ledelse. Hvorfor, får man vite i forrige bok ... Denne gang er det om to influensere som er sporløst forsvunnet, en gutt og en jente. Samtidig får etterforskerne også en annen sak å utforske. En kvinne er funnet død på en strand med rare merker på seg, og hun har på seg klær som er typiske i mangaserier. Klarer Jessica å samarbeide med den nye lederen og gjøre en god nok jobb, selv om hun føler at lederen gjør alt for å stille henne i et dårlig lys?
Som sagt, Instagram, influensere og manga er teamene i denne oppfølgeren, og ingen av de delene har interessert meg noe særlig, og dette er den tredje boka bare i år jeg har lest en bok med en influenser i persongalleriet. Synes heller ikke det er et "yrke" som er spennende å lese om, da man ikke tar det så veldig seriøst.
Det var fint gjensyn med Jessica og Jusuf igjen. Jessica er kul, men hun har også en tendens til å bli overkul, og da er det noe slitsomt. Så må nok si at jeg liker Jusuf bedre, da han virker mer jordnær og er kanskje den mest realistiske av dem.
Savner den spenstige fortellerstemmen fra forrige bok
Selve boka er veldig rolig til tross for de dystre sakene det jobbes med. Man klarer ikke helt å leve seg inn i det som man gjorde i forrige bok. Til tider føltes det ut som om boka ble skrevet av en annen forfatter. Syntes også noe av humoren var noe laber. Oppfølgeren manglet noe av gnisten som Seeck fikk frem i hans første bok.
En helt ok krim dette, men ikke like fengende og mørk som Heksejakt hvis man ønsker noe lignende. Selv om denne ikke falt helt i smak, er jeg interessert i å bli bedre kjent med de faste karakterene og følge serien videre. Noe man ofte ser i en mislykket horrorfilm.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Synes ikke at troverdighet er alt, men noen ganger kan andre faktorer bidra til at man liker en bok. Sånn er det for meg, i hvert fall.
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger