Bokelskere.no

Denne langnovellen må først og fremst leses som et oppgjør med 1800-tallets seksualmoral. Godt fortalt, men også en advarsel mot å invitere til samtale med ensomme medpassasjerer på nattoget. Du risikerer få hele deres tragiske livshistorie i fanget.

La ikke hesten
spise opp fiolinen
skrek Chagalls mor

Men han
bare fortsatte
å male

Og ble berømt

Og fortsatte å male
Hest med fiolin i munnen

Og da han endelig var ferdig
svingte han seg opp på hesten
og red bort
mens han viftet med fiolinen

Og med et dypt bukk gav han den
til den første nakne damen han traff

Og ingen strenger
bandt dem

• Lawrence Ferlinghetti (1919-2021)
  Gjendiktet av Kate Næss (1938-1987)

Beat - dikt, tekster og fotografier fra en amerikansk generasjon
Den norske Lyrikklubben - 1994

DER ER EEN SANDHED

Der er en lille blomst
som kalles fred.
De dybe skillevande
gror den ved.
Og den har rødder
på den anden bred.

Og har du fældet dom
om godt og slet
og tvingende bevist,
at du har ret,
så har du taget sagen
lidt for let.

Thi større er
det virkelige spil
end selv din sandhed,
eller om du vil:
der er een sandhed -
og en sandhed til.

PietHein (1905-1996)

GRUK fra alle årene - bind IV
Grøndahl Dreyer

Ok, jeg skjønner, men finner det betenkelig.
Det blir mange gode dikt forbudt i tråden din! Hagerup, Øverland, Nordal Grieg, Jens Bjørneboe må skygge banen med sine mest uttrykksfulle dikt!

Det åpnes mange forskjellige tråder i dette forumet, og ikke alltid tar de den retningen trådstarteren kanskje hadde tenkt seg. At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i "sin" tråd, oppfatter jeg som noe nytt og etter mitt syn uønsket. Jeg ønsker et åpent forum der det skal være høyt under taket.

Et annet spørsmål er hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske innlegg. Vil du for eksempel utelukke biskop Desmond Tutus kloke ord fra "din tråd"?

Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

(PS: siden du selv siterer en tysker, regner jeg med at det er greit at jeg siterer en sørafrikaner i tråden for norske dikt og sitater.)

I dag åpnet du en ny tråd for norske dikt & sitater. Jeg la inn et sitat av Kåre Willoch. En stund etter at sitatet var lagt inn tilføyde du - (ikke politisk) i overskriften. For så å slette hele tråden litt senere. Hvorfor slettet du tråden? Jeg opplever det som sensur.
For ordens skyld - her er sitatet.

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
- Kåre Willoch (1928-2021)
- Aftenposten 14.01.2009

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
-Kåre Willoch (1928-2021)
Aftenposten 14.01.2009

Prøv YouTube?
https://youtube.com/playlist?list=PLm_I7kvbHlllJduUbq8yD8QOedYu6inmT&si=HrWC49F9hkx1XDM9

Det blir nok ikke med det første, - jeg har lang venteliste 😉😊

Her på østlandet har finværet måttet vike for regn, vind og lave temperaturer. Godt for naturen, men ikke for meg når jeg skal på stolpejakt.

På lesefronten er jeg snart ferdig med en stor novellesamling av Ernst Hemingway. Jeg hadde glemt hvor godt han skrev. Novellene er svært gode, men enkelte bærer preg av han var en mann av sin tid.

Neste bok ut er Solen rike av J.G. Ballard hvor handlingen er lagt til Shanghai rett før angrepet på Pearl Harbour.

Jeg har også Fra slott til slott av Louis-Ferdinand Céline liggende, men det er et ork å komme seg videre i den. Kanskje den blir en av de jeg velger å ikke lese ferdig?

Som lydbok hører jeg Straff, Ann-Hélen Laestadius´ bok nr 2 om samene i Nord-Sverige. Det jeg har hørt så langt handler om forholdet på en internatskole for barn.

En forfatters revansj.

Dette er en sjeldent medrivende memoarbok. Vidal er ingen «snill» biograf. I stedet for å overse sine uvenner, går han løs på dem med voldsom kraft. Særlig de to kjente forfatterkollegaene Truman Capote og Anaïs Nin får hard medfart. Likevel, verst går det ut over moren, som han til slutt bryter all kontakt med.

Men bevares, Vidal skriver også godt og sympatisk om andre mennesker. Spesielt gjelder det bestefaren, den blinde senatoren Gore, som har sterk innflytelse på Vidals politiske standpunkter. Disse får han prøvd ut når han selv stiller som demokratisk kandidat til Kongressen i 1960. Det skjer samtidig med presidentvalget som fører John F. Kennedy til Det hvite hus. Det gir igjen grunnlag for en inngående skildring av ekteparet Jack og Jackie.

Når forfatteren Gore Vidal (1925-2012) etter over 400 sider avslutter sin memoarbok, har han såvidt fylt 39 år. Selv om han skriver godt, er det et krevende lappeteppe av en bok slik tittelen antyder. Underveis sneier han såvidt innom norske forhold. Han påstår rett ut at kronprinsesse Märtha hadde et forhold til president Franklin D. Roosevelt. Og klager seinere over at det mangler norske oversettelser av bøkene han skrev.

Kanskje??

Takket være Åsmund Ådnøy, og påfølgende diskusjon, er jeg i gang med gjenlesning av Tatt av vinden av Margret Mitchell. Jeg har en utgave i tre bind fra 1937 og er godt i gang med bind 1.

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor jeg elsket denne boken som ungpike. En ny og fremmed verden åpnet seg for meg (vi er på 1960-tallet). Og jeg morer meg med gjensynet etter omkring seksti år. Ja, boken er rasistisk, og den romantiserer rasismen. «Negerslavene» fremstilles nærmest som velvillige familiemedlemmer. Den egenrådige Scarlett O’Hara fascinerer meg i dag som hun gjorde den gang. Kanskje var jeg rett og slett litt misunnelig på hennes viljestyrke, frittalenhet og mot. Men Scarlett har også sine sårbare sider, og jeg kan ikke unngå å få en slags godhet for denne (ufordragelige?) ungpiken.

Lange partier av boken kommer tilbake til meg mens jeg leser, andre har jeg fullstendig glemt eller husket feil. Tusen takk til deg, Åsmund, som gjennom din ramsalte kritikk provoserte meg til å ta bøkene frem igjen. Kanskje handler det om å lese verket på dets egne premisser? Kommer tilbake med mer når jeg ser hvordan dette utvikler seg.

Jeg ønsker dere alle en fin 17. mai!

Takk for omtalen, - kanskje jeg skal lese den, likevel!

Jane Austen er en stor forfatter! Jeg har nå lest Persuasion på originalspråket, etter å ha sett filmatiseringen av den utallige ganger, og det har blitt enda klarere for meg! Hennes skildringer av forskjellige mennesketyper og situasjoner er jo så godt sett, og det er utrolig fascinerende å kjenne igjen disse fra for over to hundre år siden! Men dette vet vi jo fra alle filmatiseringene av bøkene hennes, - i denne boken kommer vi også under huden på den introverte hovedpersonen Anne, - vi får alle hennes tanker og følelser rundt menneskene hun omgås og det hun opplever. Filmen fra 1995 er tett opp til boken og med fremragende skuespillerprestasjoner, men i boken skjønner man situasjonene enda bedre! Og i tillegg kommer språket, med lange, ganske kompliserte, men akk så raffinerte setninger! Jeg har virkelig kost meg!
Og etter å ha skrevet dette, oppdaget jeg at jeg hadde skrevet et nesten likelydende, men mye bedre, innlegg om boken i 2013!

Dette er ikke alle bøkene jeg har lest og deretter, senere sett serien til. Dette er de av dem jeg synes var mest givende å se på skjermen - enten fordi det stemte så bra med min egen opplevelse av boka, eller fordi det brakte nytt liv til leseopplevelsen jeg hadde.

Du stiller et interessant, men svært omfattende spørsmål som det er krevende å gi et godt svar på. Det er grunnen til at jeg ikke har svart, og det vil jeg tro gjelder flere. Jeg har, som mange her, lest begge bøkene.

Rent generelt vil jeg si at Lev Tolstoj er en forfatter av et helt annet format enn Margret Mitchell.