Dette er en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å lese. Nå har du fått meg på bedre tanker :-)
Dette sitatet satte seg fast i meg, så sant, presist og tankevekkende. Takk, Bjørg!
The only advantage to growing old is that one loses one’s appetites. After the age of sixty-five one wishes to travel less, eat less, own less. At that point, there is no better way to end one’s day than a few sips of an old Scotch, a few pages of an old novel, and a king size bed without distractions.
Everything in Our World Did Not Seem to Fit
Once they started invading us, taking our
houses
and trees, drawing lines, pushing us into
tiny places.
It wasn’t a bargain or deal or even a real war.
To this day they pretend it was.
But it was something else.
We were sorry what happened to them but
we had nothing to do with it.
You don’t think what a little plot of land
means
till someone takes it and you can’t go back.
Your feet still want to walk there.
Now you are drifting worse
than homeless dust, very lost feeling.
I cried even to think of our hallway,
cool stone passage inside the door.
Nothing would fit for years.
They came with guns, uniforms, declarations.
Life magazine said,
«It was surprising to find some Arabs still in
their houses.»
Surprising? Where else would we be?
Up on the hillsides?
Conversing with mint and sheep, digging
in dirt?
Why was someone else’s need for a home
greater than our own need for our own
homes
we were already living in? No one has ever
been able
to explain this sufficiently. But they find
a lot of other things to talk about.
Naomi Shihab Nye
Everything Comes Next
Collected & New Poems
Tomorrow I’ll Write
At night he says: «Tomorrow. I’ll write,»
but there’s nothing at all to back up his
words;
the heavens’ frost laughs in his face,
and the cackling of mocking ice is heard.
Don’t pride yourself on tomorrow’s prize -
when you have no notion of what it hides.
Shemtov Ardutiel, 14th century
Hymns & Qualms,
New and Selected Poems and Translations
By Peter Cole
“We know you as the hero of the drama, and we’re gathered to see what you’ll do.” [ … ]
“I think that must be why the hero has taken refuge in this corner. He’s scared at his heroism — he shrinks from his part.”
Hamas’ helsemyndigheter rapporterer inn de drepte som er funnet og identifisert. Disse tallene er det ifølge FN m.fl. ingen grunn til å betvile. I tillegg kommer alle de døde som ligger i ruinene og aldri er blitt funnet. Antall drepte totalt er dermed langt høyere enn de rapporterte.
Nissen på lasset
Han
ligg
som eit vasslik
og ulmar
under overflata
eksen min.
Når som helst kan han flyte opp.
Eg veit ikkje kva ein gjer med vasslik.
Hadde håpa at bitterheita
skulle løyse han heilt opp.
Kari Anne Bye
Eg bur her no
Gratulerer Yama Wolasmal!
NRKs Yama Wolasmal og avisen The Barents Observer er tildelt Sønstebyprisen 2025. De får prisen for deres formidling av konfliktene som utspiller seg i verden.
"Fra helt forskjellige konfliktområder har de dokumentert og rapportert på en måte som fremmer informasjonsfriheten. Slik er årets prisvinnere modige forsvarere av grunnleggende verdier i vårt demokrati, helt i Gunnar Sønstebys ånd", skriver Sønstebyfondet i en pressemelding.
I meldingen heter det at det i en tid som preges av krise og krig, er faktabasert journalistikk, uavhengig informasjon og tilstedeværende rapportører avgjørende for at vi skal forstå konfliktene som utspiller seg på verdensscenen.
NRK den 9. desember 2024
Ludvig Holberg var vel inne på tanken i 1722? « Folk siger vel i herredet, at Jeppe drikker; men de siger ikke, hvorfor Jeppe drikker.» Jeppe på Bjerget. (Uten at jeg har lest boken av Mate)
Etter en lang periode med enda dårligere syn enn vanlig (netthinneløsning), kan jeg endelig lese igjen og er godt i gang med Gert Nygårdhaugs Nullpluss pluss, som handler om en som bestemmer seg for å spise seg selv. Her er det småbyliv, metafysikk og selvfølgelig mye rødvin.
Jeg har også så vidt startet på Knut Faldbakkens Insektssommer og håper jeg ikke er for gammel for den. På øret har jeg Mikael Niemi som på Tornedaldialekt leser Sten i siden. Det er vanskelig å ta pauser fra denne, uansett hvor lang den er så vet jeg at den er for kort.
Minimalt med advents- og juleforberedelser her. Det pleier å ordne seg :)
I dag ryddet jeg i noen papirer - da fant jeg dette diktet som ett av mine barnebarn skrev etter sitt første møte med norsk vinter.
Norway
Norway, Norway
High, high
High all the way
up to the sky
Cold sunny
Mostly cold
Norway.
By Aida,
6 years old
Her er jo hele litteraturhistorien! Overveldende, men også nyttig.
Vegetarianeren fant jeg nylig på hylla, ulest. Har satt den frem nå og den skal definitivt leses i løpet av de neste månedene. Ellers ble jeg nettopp ferdig med bind nr fem i "Utregning av romfang"-serien til Solvej Balle og i kveld er planen å begynne på Kyrre Andreassen sin "Ikke mennesker jeg kan regne med". (Men vurderer nesten å utsette den for heller å lese en "hjernedød" chick -lit, fordi trøtt i hodet og har lest en god del "dypere" og mer krevende bøker de siste ukene. Men samtidig er det bare en ukes tid til denne må leveres tilbake til biblioteket (#luksusproblem))
For dere bokglade vil jeg forresten tipse om litteratur-rebus -kalenderen min på Instagram/Facebook @Lill3MyL3ser . En rebus per dag, løsningsordet er en forfatter eller boktittel som har vært aktuelle det siste året :)
Jeg respekterer mennesket for det det må gjennomgå i løpet av sitt liv, og noen ganger for måten det gjør det på, men det har forandret seg lite siden det begynte å late som om det var sivilisert, og det samme kan sies om samfunnet.
Ååå, - jeg er «starstruck»! Boken er som et møte mellom Astrid Lindgren og H.C. Andersen, - på Tøyen i desember, - vakker, varm og trist. Fantastisk!
Det var Tommy og kjæresten som fikk en datter juleaften og kalte henne opp etter de to søstrene!
Ingen som følger med Dagsrevyen kan ha unngått å få med seg Yama Wolasmals rapporter fra Israel og Libanon om de pågående krigene i Gaza og Libanon – kunnskapsrik, saklig og presis. Inn i Gaza får ingen journalister komme. I boken gir Yama en grundigere innsikt enn den som får plass i noen få minutters nyhetsinnslag. Yama, som selv er afghaner, tar oss med til Afghanistan, Libya (Gaddafis fall i 2011), Israel, den okkuperte Vestbredden og Libanon, der han og familien har bosatt seg. (Boken kom høsten 2024, omtrent ett år inn i den mest brutale krigen Israel har ført mot Palestina.)
Som en rød tråd løper historien om Yamas eget liv og utvikling fra en unggutt som ikke fikk vitnesbyrd fra videregående skole på grunn av skulk, til en dreven krigskorrespondent. Vi får innblikk i flukten fra Afghanistan (faren var en opposisjonell journalist) via Pakistan til oppveksten på Grünerløkka Oslo.
Det er interessant å lese hvordan Yama arbeider med sine saker. Hvordan han modig (ikke uredd) går inn i potensielt svært farlige situasjoner; forberedelsene, både de journalistiske og de praktiske, dilemmaene han står overfor, og gjennomføringene av live-sendinger under dramatiske omstendigheter. Han legger vekt på å være upartisk, har et bredt kontaktnett på begge sider av konfliktene han dekker, og lar begge sider komme til orde. Han stiller kritiske spørsmål til Hamas, blant annet om angrepet på Israel den 7. oktober 2023, og til israelske militære og politiske ledere. Lar fakta taler for seg. Som når vi får referert hvordan den den erfarne og respekterte israelske generalen Giora Eiland forklarer hvordan Israel kan vinne krigen mot Hamas: «Vi må skape en humanitær krise i Gaza som tvinger hundretusener til å søke tilflukt i Egypt. (…) En alvorlig epidemi vil bringe seieren nærmere». (side 140) Eller representanten for den ekstreme, sionistiske bosetterbevegelsen på Vestbredden, Daniella Weiss, som med Bibelen som referanse kjemper for et Stor-Israel fra Tigris i Irak til Nilen i Egypt. «Hva tenker du som en mor – som en bestemor – når du ser bilder av barn som lider inne på Gazastripen?» spør Yama. «Jeg føler ingenting. (…) Jeg stenger det ute. Jeg har ikke kapasitet til å tenke på annet enn den smerten mitt folk har vært gjennom 7. oktober.» (side 139)
Jeg har sett anmeldelser med overskrifter som «Dårlig forkledd selvskryt» og «Flinke meg». Er disse overskriftene et forsøk på å ufarliggjøre Yama Wolasmal? Eller et spark fordi han kritiserer norske utenrikskorrespondenter for å være servile og svart-hvitt-tenkende (ha en politisk agenda?)? Yama Wolasmal er dyktig, en perfeksjonist, og det skal vi være glad for. «Det jeg så» er et velskrevet og veldokumentert bidrag til å forstå mer av den farlige tiden vi lever i.
Terningkast 5 +
Bibliomania
Bibliomania, the passionate desire to handle, possess, and accumulate books, has been the subject of warnings by many writers, mostly those who have been touched by it themselves. Others, however, have defended it on the grounds that, since as one grows older one’s level of insanity inevitably increases, it is best to adopt one of the more liberal forms of madness such as obsession with books.
Joh Michell
Bibliomaniacs
A Passion for Books - Random House -1999
Bibliolexicon
Bibliobibule
One who reads too much
Biblioclast
One who tears pages from or otherwise destroys books
Bibliodemon
A book fiend or demon.
Bibliognoste
One who is knowledgeable about editions, colophons, printers, and all the minutiae of books
Bibliographe
One who describes books
Biblioklept
One who steals books
Bibliolater
One who worships books
Bibliolestes
A book robber or plunderer
Bibliomancer
One who practices divination by books
Bibliomane
One who accumulates books indiscriminately
Bibliomaniac
A book lover gone mad
Bibliophage
One who eats or devours books
Bibliophile
One who loves books
Bibliophobe
One who fears books
Bibliopole
One who sells books
Biblioriptos
One who throws books around
Bibliosopher
One who gains wisdom from books
Bibliotaphe
One who buries or hides books
Kilde:A Passion for Books - Random House - 1999