Bokelskere.no

I hui og hast fikk de tak i en ortodoks prest, en langhåret type med en blank dråpe under nesetippen som understreket hans dype fromhet.

Hvis bakrus kunne måles på Richters skala på samme måte som jordskjelv, ville Eevas tilstand kunne stå til sju eller kanskje åtte,

Han lot det forfriskende vannet risle over den hardt medfarne skrotten sin. Trykket gjorde at noe som var mer følbart enn vanlig rusk, løsnet fra navlen og klirret idet det falt ned på gulvet i dusjen. Aatami bøyde seg. En mutter. Slik var mannens liv. Navlen på vakre arabiske kvinner prydes av glitrende edelstener, i en verkstedarbeiders hårete navle ligger en halvannen tommers rusten mutter sammen med annet rusk.

Han hadde alltid vært glad i kvinner. Det hadde han en hel flokk av levende bevis på. Tre barn med sin forrige kone- Liisa på tretten, Tauno på elleve og Leena på ni. For fem år siden hadde også forholdet til en annen kvinne skaffet ham noen kjærlighetsfrukter, nemlig de viltre trillingene Anneli, Annikki og Aulikki. Dessuten hadde han Pekka på 25 som nå var grensevakt i Naruska oppe ved Salla. Kjærligheten har sin pris.

Mors hjarta har byrja å dele seg. Men kvar gong ho går forbi gravstaden til bror min lukkar ho augo. Mor lukkar augo, med eit kors knytt mellom hjarta

The Passionate Shepherd to His Love

Come live with me and be my love,
And we will all the pleasures prove
That valleys, groves, hills, and fields
Woods or steepy mountain yields

And we will sit upon the rocks,
Seeing the shepherds feed their flocks
By shallow rivers to whose falls
Melodious birds sing madrigals.

And I will make thee beds of roses
And a thousand fragrant posies,
A cap of flower, and a kirtle
Embroidered all with leaves of myrtle;

A gown made of the finest wool
Which from our pretty lambs we pull;
Fair lined slippers for the cold
With buckles of the purest gold;

A belt of straw and ivy buds,
With coral clasps and amber studs;
And if these pleasures may thee move,
Come live with me and be my love.

The shepherds' swains shall dance and sing
For thy delight each May morning:
If these delights thy mind may move,
Then live with me and be my love.

When I have fears that I may cease to be

When I have fears that I may cease to be
Before my pen has glean’d my teeming brain,
Before high-piled books, in charactery,
Hold like rich garners the full ripen’d grain;
When I behold, upon the night’s starr’d face,
Huge cloudy symbols of a high romance,
And think that I may never live to trace
Their shadows, with the magic hand of chance;
And when I feel, fair creature of an hour,
That I shall never look upon thee more,
Never have relish in the faery power
Of unreflecting love;–then on the shore
Of the wide world I stand alone, and think
Till love and fame to nothingness do sink.

Hva er det tyngste? Slik spør den saktmodige ånd, - så jeg kan ta det på meg og gledes over min styrke.

Er det ikke dette: å fornedre – for å martre sitt eget hovmod? Å la sin dårskap lyse – for å spotte sin egen visdom?
Eller er det dette: å skilles fra sin egen sak- når den seirer? Å stige opp på det høye berg for å friste fristeren?
Eller er det dette: å livnære seg av erkjennelsens tistler og torner, og for sannhetens skyld la sjelen hungre?
Eller er det dette: å være syk, og sende alle trøstere bort og slutte vennskap med døve som aldri hører hva du ønsker?
Eller er det dette: å dukke ned i det skitneste vann, når det er sannhetens vann, og ikke sky kalde frosker og brunstig paddeyngel?
Eller er det dette: å elske dem som forakter oss, og rekke spøkelset hånden når det vil skremme oss?