Jeg er en svamp!
Verden tilhører dere, og den tilhører også oss, men til sjuende og sist tilhører den dere. Dere unge mennesker, fulle av styrke og livskraft, står i livets blomst, som solen klokken åtte eller ni om morgenen. Vi setter vårt håp til dere.
Mao. 1957
Fra "Maos lille røde"
Når en mann gir sin kone en gave uten grunn, er det alltid en grunn.
Molly McGee
En mann vil at hans kone skal være gløgg nok til å forstå hvor dyktig han er, og dum nok til å beundre ham.
Eden Philpotts
Digger Svendsen. Får vel starte på den nå da.
Ja kanskje det.
Har ventet lenge med Kierkegaard selv om jeg ikke vet hvorfor.
Har sett en Fellini-film: 8 1/2. Den var knall, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har sett noen andre.
Det er vel kanskje en nihilist jeg tenker på. Eller jeg vet ikke helt. Av det lille Sartre jeg har lest, så spiller det ingen rolle om du blir rockestjerne eller morder, så lenge du skaper din egen mening. Men det som er morsomt er at det er forskjell på disse karakteren og sosiopater. Joker er bevisst på at han gjør noe galt, men det klør så ufattelig mye i hjernen at han må drepe. En sosiopat forstår ikke verdien i mennesket.
Jeg har lest Dorian Gray, men er ikke ondskapen et senere produkt etter trangen for skjønnhet og lykke, enn meningsløshet. Kanskje jeg må lese den igjen.
Du gir meg mye bra stoff her, Røkkum.
Alex i Clockwork Orange kom jeg på nå. Han er vel kanskje det beste eksemplet jeg har.
Moriart er fin, men er han lik seg selv i bøkene? Vet han er framstilit sånn i den moderne serien med Cumberbatch. Takk, det her var veldig fint. Tenker på en ren skurk som gjør åpenbar ondskap mest fordi han eller hun har eksistensiell angst. Det er kanskje vanskelig å finne slike i litteraturen fordi forfattere liker å balansere mellom det gode og det onde.
Jeg leter etter skurker i litteraturen som gjør umoralske handlinger på grunn av at de er forvirret av universet og eksistensen. Noen som er på samme lag som The Joker, spanjolen i No Country for Old Men og Daniel i Jean Paul Sartres Frihetens veier. Har ikke lest Camus Den fremmede, men kanskje noen som ligner på han også.
Du kan glede deg! En annerledes bok, for å bruke et sånt uttrykk.... Tenk at prestene/misjonærene kunne ta sånn for seg når de skulle" frelse "Grønlenderne!! Interessant å vite..
Jeg er helt enig med deg. Virkelig en dame å se opp til..
Den boken som har gjort størst inntrykk på meg i juni, er "Profetene i Evighetsfjorden", av Kim Leine. En forfatter med ordet i sin makt. Jeg var "satt ut" ganske lenge etter å ha lest den... Røft og direkte språk, med handling som har rot i virkeligheten. Anbefales!
Jeg følte at et viktig øyeblikk var kommet. Jeg hadde velutviklede antenner og fornemmet noe tragisk. Det var mye lærdom i smerte.
Når det av og til lykkes en ektemann å få det siste ordet i en diskusjon, er det som oftest fordi han skal si : " Unnskyld "!
John Smithson
Mannen har sine tanker om kvinnen. Kvinnen har sine mistanker!
Heljar Mjøen
Hysterisk morsom!
Si til den stakkars jenta at hun bør like maten min. Jeg vil ikke ha noen av de småspiste matnazistene dine her. Hvis hun vil leve på salat og luft, kan hun bo i et kaninbur.
Solstad: Jeg kunne vært veldig flink på skolen, men jeg ga vel faen.
Fløgstad: [...] Men så kommer 50-tallet, og da er det Doris Day. Og det var jo bare juks.
HW: I min oppvekst var hun den eneste platinablondinen man ikke fikk ereksjon av.
Fløgstad: Nei, det var utenkelig.
Solstad: Jeg kjenner ingen sånne med makt, jeg.
Fløgstad: Det der er noe som har forundret meg. Dag og jeg har levd lange liv som forfattere og har begge vært intenst opptatt av ulike sider av det norske samfunn, men likevel kjenner vi ingen maktfigurer, ingen politikere.
Solstad: Mens disse yngre så åpenbart gjør det. Når Erik Fosnes Hansen går rundt og kaller seg venn av Giske, og Roy Jacobsen kjenner og er venn med statsministeren, da er det noe annet.
HW: Sier du som sitter på fanget til Jonas Gahr Støre.
Solstad: Gjør jeg?
HW og Fløgstad (i kor): Ja (ubarmhjertig latter).