Bokelskere.no

Jeg liker tvister og overraskelser, men hverken i boka eller filmen var det ingenting som hverken overrasket eller sjokkerte, og det blir et savn i en slik sjanger. Så dermed blir boka og filmen veldig oppskrytt for min del. Man forventer noe mer. Originalfaktoren var heller ikke der. Mange påsto at boka var så original, bla, bla, bla, men det synes ikke jeg. Og nå er det synd at mange kopierer Flynns måte å bygge opp thrillere som Piken på toget av Paula Hawkins. Jeg liker psykologiske thrillere, men savner å bli lurt og sjokkert. Det er lenge siden sist og ikke alle bøker fortjener all den oppmerksomheten de får:)

Jeg likte personlig den første delen av boka en sistedelen. Han skriver godt det er ikke det, men det traff meg ikke på en måte som jeg hadde ønsket, hvis du skjønner.

Har nettopp sett filmatiseringen av Gone Girl. (Flink pike) Leste boka i 2013 og både boka og filmen er like ille. Hva som er så fantastisk med Gone girl skjønner jeg ikke. Den er ikke så nyskapende og original som de fleste skal ha det til.

Jeg leser fremdeles NOS4A2 av Joe Hill som er en murstein på 703 sider så derfor har det tatt litt tid, men skal prøve å lese den ferdig i morgen. Og jeg leser også The Night Circus av Erin Morgenstern og Djevelmasken av Tom Egeland. Hvis jeg blir ferdig med NOS4A2 i helga som jeg har kommet lengst i, skal jeg begynne på Med beina på nakken av Arne Svingen.

Leste boka til Edouard Louis tidligere i år. Den traff meg ikke i hjertet dessverre (hvis jeg i det hele tatt har noe hjertet, da, hehe) og ga den terningkast 3. Spent på hva du synes når du blir ferdig med den:)

Enig med Tao. Du kan prøve deg på noen av bøkene til Stephen King, Han skriver ikke bare grøssere, men også thrillere og romaner. Han har også skrevet science fiction, så i forfatterskapet hans er det mye å velge i:)

Vil også anbefale Mo Hayder, John Hart og Harlan Coben:)

Blanding mellom historisk roman og "eventyr" ...

Spesielt vennskapsbånd mellom gutt og elefant
Handlingen er fra 1500 - og 1600 - tallet. Tolvåringen Jahan har et sterkt vennskapsbånd med elefanten, Chota. Jahan hjalp Chota med å komme til verden og elefanten er helt hvit. Jahan gjør alt han kan for å holde den i live og ta vare på den. Etter hvert blir den hvite elefanten Chota (som betyr liten) og Jahan svært lojale mot hverandre, og Jahan ser på seg selv som en slags elefanttemmer. Jahan får vite at sultanen ønsker seg elefanten i gave, noe som ryster ham. Han vil ikke gi fra seg vennen sin, men de hjemme hører ikke på ham og vil oppfylle sultanens ønske. Det fører til at Jahan blir blindpassasjer på båten elefanten skal fraktes med for å sørge for at hans elefantvenn vil være i god behold. Det viser seg at ikke alt går som planlagt. Planen var å reise hjem igjen, men i stedet blir han værende i Istanbul som elefanttemmer, og han blir tatt vare på av den kjente arkitekten Sinan. Vi blir vitne for Jahan som unggutt til han blir en gammel mann. Dette er en slags reise gjennom hans liv, hendelser, arkitekturens betydning, forskjell på menneskenes status, rettferdighet og urettferdighet.

Dette kan virke som en tung bok i begynnelsen. For oss som er vant til tykke bøker, er det nok ikke så skremmende, men for de som ikke er det blir det nok en prøvelse. For meg var det litt tungt i starten å komme inn i handlingen og komme inn i flyten før det etter hvert løsnet seg. Det er en stor forskjell å lese historiske romaner i forhold til andre sjangere, for historiske romaner er mer detaljrik når det gjelder tid, sted og miljøskildringer. Men etter hvert som man leste, så løsnet det seg og man opplever ikke innholdet like tungt som i starten. Man blir mer orientert om alt underveis. Det beste med hele handlingen er Jahans forhold til elefanten. Selv om Jahan kommer fra et vanskelig hjem, beviser han at han har mye empati og sympati i seg. Han viser omsorg for andre, spesielt for elefanten. Det er heller ingen hemmelighet at elefanter er lojale og kloke dyr.

Store klasseforskjeller
Man blir godt kjent med Istanbuls vakre, men også mørke sider. Etter at man har ferdiglest Arkitektens læregutt blir man nysgjerrig på Istanbuls arkitektur og de som sto bak det. Til tross for at dette er en historisk roman, er ikke alt virkelighetsrelatert. Noen kjente arkitekter blir nevnt, men Jahan og elefanten er selvfølgelig fiksjon. Men romanen viser også hvor mye makt sultanen og hans familie hadde. Det er ikke noen man burde komme i klammeri med. Nåde den som sa i mot ham eller brøt lover. Man finner fort ut hvem som var "verdt" noe i datidens samfunn og ikke.

Elif Shafak har en veldig poetisk skrivemåte uten å bli for jålete eller pompøst. Hun gjør det med stil istedet for overdrivelse. Det gjør innholdet vakkert i og med at innholdet også har sine mørke aspekter. Vi blir også godt kjent med karakterene, både på godt og vondt, og av og til føles det som man selv befinner seg i handlingen. Det er ingen tvil at hun vet hva hun skriver om og vet mye om Istanbul.

Det er mye man kan si om Arkitektens læregutt. Det er en realistisk bok som har sin sjarm og man blir godt kjent med Istanbul rundt 1500 - og 1600 - tallet. Som sagt, ikke forvent at dette er en bok med mye fart og spenning eller heseblesende. Det er ikke en slik type bok. Det er en stillestående og nøktern historie . Har ikke noe i mot stillegående bøker, de har jeg lest mange av, men i enkelte partier kunne jeg ha tenkt meg litt mer driv for boka kan oppleves noe monotont.

Fra min blogg: I Bokhylla

Så bra Marit, da kommer den boka på "Skal lese lista". Morsomt å komme over nye forfattere, til og med en nobelprisvinner.

Jeg lister meg inn med anbefaling av en murstein av ei bok på 921 s. Det er Rafik Schami's bok Kjærlighetens mørke side. En storslått slektskrønike fra Syria og Libanon. Hadde stor glede av mursteinen.

Heilt i orden, ingen skade skjedd:) Jeg skrev at jeg har lest ut Billet til helvete og at jeg ble skuffet over den og husk at det er min første bok av henne og at jeg ikke har lest noe av henne før nå, men som sagt gir jeg ikke opp en forfatter før jeg har lest minst to eller tre bøker av forfatteren. Har sett filmen, men er ingen Affleck eller Damon fan, og som kjent er jo bøker oftest bedre enn filmatiseringer:)

Du mener vel, Patricia Highsmith?:) Jeg leste ut Billett til helvete (Strangers on a train) natt til søndag, og ble litt skuffet. Men jeg må i hvert fall lese to - tre bøker av en forfatter før jeg gir opp en forfatter. Har alltid hatt lyst til å lese The Talented Mr. Ripley, så har ikke tenkt å gi henne opp med det første:)

Jeg sitter inne selv når været er på det fineste og venter på høsten. Det synes jeg er den fineste årstiden med mest atmosfære.

Jeg leser NOS4A2 av Joe Hill, og Billett til helvete (Strangers on a train) av Patricia Higsmith. Og jeg leser også Djevelmasken av Tom Egeland. Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på The Night Circus av Erin Morgenstern.

Har ikke fullført en eneste bok denne uka fordi bøkene jeg leser er noe store, men det gjør ikke noe. Jeg har all verdens tid og mursteiner skremmer ikke meg.