Bokelskere.no

Hmmm, ikke så lett, men jeg tror jeg vil tipse deg om et par litt spesiell bøker. Jeg velger disse bøkene for at du kanskje vil komme litt "under huden" på ham, bli litt kjent med han, Den første heter Norge mitt Norge, og så kan du snuse litt på Vi som elsket Amerika.
Kanskje du nå er klar for romanene og diktene hans, og mulig du vil forstå hans filosofi, hva han brenner for bedre når du har lest disse to bøkene. Men hva vet jeg, se nå på dette bare som et lite tips fra meg som er begeistret for Bjørneboes bøker. Kan hende du ikke fordrar de for alt jeg vet.

Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.

At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.
Da er det bare å håpe at flere vil finne fram til denne boka, denne forfatteren, for han har skrevet flere bøker.

Alt i boka er kanskje ikke så realistisk, men miljø og naturbeskrivelsene er det:) Nesten som å være der. Boka kan være litt hinsides, men derfor jeg likte den så godt og kaller den litt sær. Liker bøker som skiller seg litt ut på den måten:)

Cabin fever uttrykket hørte jeg for første gang i filmen The shining (min favorittfilm) husker jeg. Folk som har levd isolert, alene eller vært ensomme over lengre tid. Syns det er et interessant begrep:)

Det er en god stund jeg har lest boka, men husker den som om jeg leste den i går. Det er en av de sjeldne bøkene som hjemsøker en lenge etterpå og jeg likte moralen til hovedpersonen veldig godt:)

Selv takk for fine ord:) Er spent på hva du syns om den når den tid kommer:) En sær, men fin bok med mye atmosfære i. Håper du kommer til å like den like mye som meg:)

Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.

At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.

Fly me to the moon (hvem har vel ikke en gang i tiden drømt om å være astronaut)?

Science - fiction er en sjanger jeg har lest svært lite av (litt snedig med tanke på at jeg mener at X-files er og blir verdens beste Tv-serie). Det er en blanding av science - fiction og suspense. Og jeg begynte å se Tv-serien selv om jeg egentlig var litt for ung til å se den, men sånn har det alltid vært med meg angående spenningsserier og skrekkfilmer. Klarte ikke å holde meg unna dem selv om jeg var for ung til å se det og det er en sjanger som også fascinerer meg den dag i dag. Går aldri lei. Så derfor ville jeg lese Darlah: 172 timer på månen. For jeg tenkte at det ville bli en blanding av Tv-serien X-files og en del skrekkfilmer jeg er glad i.

Darlah: 172 timer på månen handler om et verdensberømt lotteri hvor tre tenåringer fra hele verden kan bli trukket ut for å være med på en utsendelse til månen. Oppholdet på månen skal vare i en uke. De heldige vinnerne får et opphold på NASA i første omgang hvor de blir undervist i det mest nødvendigste, og inngår en avtale om at ungdommene skal filme under reisen og når de er ankommet til basen på månen. En av de tre vinnerne er norske Mia som er fra Stavanger. Sammen med to andre ungdommer fra andre steder i verden og fire profesjonelle astronauter blir de sendt ut i verdensrommet. Vil de ankomme trygt på månen? Er det noe NASA skjuler for dem? Og hva har en senil gammel mann på et eldrehjem i Miami med denne saken å gjøre? Er det en forbindelse i det hele tatt?

Dette er ingen tykk bok og det skulle ikke ha vært noen problem å lese ut denne på relativt kort tid, men jeg må innrømme at jeg likevel slet litt med å leve meg inn i innholdet, og selv om forfatteren gir oss god dybde i det som skjer, så savnet jeg litt mer spenning. Syns den ble litt for fraværende. Jeg likte at boka ga meg god tid i begynnelsen til å vite mer om bakgrunnen til enkelte av personene, og hva slags miljø de befant seg i, men syns likevel at i enkelte partier gikk det en smule for tregt. Det føltes også i enkelte scener at forfatteren ville fore meg noen scener med en teskje i redsel for å utelate noe. Jeg savnet mer undertoner og atmosfære. Noen karakterer i boka ble også litt for usynlige, for lite tyngdekraft i de rollene de inntok. Fikk ikke helt tak på alle.

Det er lenge siden jeg har lest i en av bøkene jeg har kjøpt selv og følte det var på tide (selv om jeg setter pris på alle bøker jeg får fra forlag og leser hver en av dem). Darlah: 172 timer på månen hadde stått noen år ulest i hylla og vil ikke at de uleste bøkene jeg har skal vente forgjeves på å bli lest, selv om det kan ta flere år før jeg leser bøker jeg har kjøpt. Skjønner ikke hva det kommer av, men det har jo lett for å bli sånn for bokelskere sikkert. Men, men ... bedre sent enn aldri.

Johan Harstad har skapt et interessant konsept, men jeg ble dessverre litt skuffet over at den ordentlige intensiteten ikke var til stede og for meg ble det hele noe forutsigbart. Likevel er jeg helt sikker på at yngre lesere vil få mareritt av bokas innhold. Spesielt yngre lesere som vil prøve seg på denne sjangeren.

Boka er notert, men når jeg bestiller den og skal lese den blir nok litt senere i fremtiden. Må gjennom en ventende bunke først. Et luksusproblem det der, men er interessert i den boka for det virker som en unik historie.

Jeg har nettopp avsluttet boka Darlah: 172 timer på månen av Johan Harstad, og i helga skal jeg lese videre i Den lange hvite, skyens land av Sarah Lark (den er grei nok, men går litt trått), og pløye meg videre i Mapuche av Caryl Férey.

Ikke nok med det så skal jeg også begynne med Det vederstyggelige av Jonathan Holt og begynne på The ocean at the end of the lane av Neil Gaiman.

Mange bøker å forholde seg til, men ingen problem og jeg kommer selvfølgelig ikke til å bli ferdig med alle disse i helga. Det er bare det at jeg liker å lese i flere bøker "samtidig". Leser etter humøret. Enklest sådan.

Høres ut som du leser spennende bøker, spesielt den førstnevnte.

God helg til deg også:)

There was a hand in the darkness, and it held a knife.

"The Graveyard Book," av Neil Gaiman.

One thing that puzzled me during the American healthcare debate was all the talk about socialized medicine and how ineffective it's supposed to be. The Canadian plan was likened to genocide, but even worse were the ones in Europe, where patients languished on filthy cots, waiting for aspirin to be invented.

"Let's Explore Diabetes with Owls," av David Sedaris.

Denne helga setter jeg i gang med de nye bøkene jeg har bestilt, "The Graveyard Book" av Neil Gaiman, og "Let's Explore Diabetes with Owls" av David Sedaris.

Supert at de lenket boka, for nå har jeg lest den digitale utgaven. Det gikk veldig greit, boka var ikke så lang og så var den lettlest.
Artige skråblikk fra en svunnen tid på 50-60-tallet, nikket gjenkjennende til flere ting der. Husker godt Vill vest-bladene - de var gull verd og ble lest om og om igjen....

Aha, har ikke lest noe av ham, men det kan du være sikker på at jeg skal. Må nok snart ta turen til Halvdans bokhus.
Supert annelingua, du frister flere av oss med ditt flotte innlegg :)

Jeg las Bjørneboe som ung og som godt voksen og tror nok jeg forstår ham best som voksen da romanene hans ble gjenlest.
Jeg lar meg begeistret for stilen hans, og som den samfunnskritiker han kan være på den tiden han skrev både dikt og romaner. Han var en uredd forfatter som tråkket på flere ømme tær med vilje og med rette, og han tok støyten. Det var ikke for mange forfatter på den tiden som bega seg inn på ømtålige temaer i sine bøker.
En blir aldri for gammel av å lese Bjørneboe, og jeg tror det er en myte at en bør være ung for å ha glede/forstå hans litteratur, tvert i mot. Med livserfaring tror jeg en vil lese bøkene med en annen innfallsvinkel, forstå hans engasjement i ulike sammenhenger.
Som du kanskje aner er han blandt mine norske forfatterfavoritter.

Jeg vet! Dessuten har den vært tilgjengelig i pocket et års tid.

Nå er jeg litt rusten her, så unnskyld eventuelle feiloppfatninger av situasjonen. Av det jeg forstår er det debatt om bokanmeldelser og lengde på dem.

Her støtter jeg faktisk at temaet blir tatt opp, ikke fordi det ene skal bannlyses, men fordi leserne av disse anmeldelsene har forskjellige preferanser, og at veldig korte anmeldelser oftest ikke inneholder det man er ute etter når man først klikker seg inn på en bokanmeldelse. Forskjellen ligger ofte i begrunnelse og utfylling. F. eks. er "Dritdårlig, likte ikke boka i det hele tatt. Anbefales ikke!" en ganske intetsigende anmeldelse alt tatt i betraktning. Vedkommende som skriver det har for all del lov til å ytre seg om det, det er ikke der problemet ligger.
Irritasjonen oppstår når en må manuelt skille alle disse anmeldelsene fra de en selv er ute etter, hvis man er ute etter en anmeldelse i tradisjonell form, eller en med mer begrunnelser, bakgrunn eller innhold helt generelt.

Fra en bokelskers side kan sånne mini-anmeldelser oppfattes som misbruk av et verktøy, og det kan jo fyre opp under uenighet. For en bokelsker som er mini-anmelder kan det rett og slett oppfattes som en like god måte å anmelde en bok på, og derfor videre oppfattes som et angrep på det en selv ser som en helt gyldig måte å skrive anmeldelse på.

Å lage to kategorier for disse er derfor en god løsning etter mitt syn, og en som burde vurderes, da det vil kunne løse opp i mye av denne konflikten. Så lenge situasjonen er som den er, og så lenge det er uenighet og irritasjon over dette vil det oppstå konflikten. Og i mangel på en løsning, som å dele kategorien, vil noen uunngåelig forsøke å forandre situasjonen ved å sette kriterier, og noen vil ta til motmæle fordi de mener det ikke stemmer.

Alle har det samme målet, å gjøre bokelskere det beste det kan være, men vi har forskjellige oppfatninger om hva det beste er. I tilfeller som dette, hvor det er en sterk todeling i meninger, er den eneste langvarige løsningen å dele kategorien etter de to oppfatningene som allerede eksisterer.

Enig i at det bør bli noen endringer hvis Bokelskere.no skal være et interessant nettsted for oss brukere framover. Selv om vi har blitt mange bør en ha en viss struktur som gagner forumet. Mange bokomtaler er ikke bokomtaler i mine øyne.

Jens Bjørneboe har flere spennende og kritiske tekster i sine dikt. Bjørneboe debuterte med den kritikerroste samlingen Dikt i 1951. Aske, vind og jord har jeg enda ikke fått lest men synes det kan være ei bok å anbefale for de som liker Bjørneboe's penn.
Halldis Moren Vesaas har mange lune og nære dikt i fin nynorsk språkdrakt som jeg vil anbefale.
Vilhelm Krag's bok Dikt i utvalg har flere fine og gode linjer. Fandango er et dikt fra 1891 som du bør lese,