Bokelskere.no

Hvorfor være lærer når man ikke liker barn ?

De har så mye makt, og du er så alene mot overleger og psykiatere. Og de kan bare stemple deg.

Det er rundt 10 - 15000 ME pasienter i Norge. Forskning viser at sykdommen er like invalidiserende som multippel sklerose, aids og cellegiftbehandling av kreftpasienter, og det finnes en lang rekke medisinske funn, gjort av anerkjente forskere. Så hvorfor sendes ME pasientene hjem fra sykehus og leger, nærmest uten å ha blitt undersøkt, og ofte kun med bryske oppfordringer om å ta seg sammen ?

Er det ikke slik at desperate tider krever desperate tiltak ?

Alt kan tas fra et menneske, bortsett fra en ting: Den siste av de menneskelige friheter, nemlig til å velge sin egen holdning overfor enhver omstendighet, å velge sin egen måte å forholde seg på.

Bevisstheten er tilstede fra fødselsøyeblikket og er noe som karakteriserer oss som mennesker. Vi trenger bare å gjøre oss til venns med denne evnen og ta den i bruk.

I nybegynnerens sinn er det mange muligheter, men i ekspertens sinn er det få.

Vær stille nå, så jeg kan høre når stillheten kommer.
Den kan være her når som helst.

Uansett hva som skjer i livet og uansett hvor godt man takler det, vil det alltid være en del av vår egen historie vi aldri kan legge bak oss.

På lik linje med voksne er barn avhengige av kunnskap for å forstå den verden de lever i. Kunnskap vi som voksne har ansvar for å gi. Barn er derfor prisgitt at kunnskapen de får, er tilpasset alderen og de evnemessige forutsetningene de har for å gjøre seg nytte av den. Dette understerken viktigheten av at de voksne må sette grenser der det er nødvendig, og forskåne barna fra belastninger som hører hjemme i den voksne problemverdenen.

Å ta grep i en situasjon hvor du i utgangspunktet føler deg maktesløs, krever ikke bare styrke, det krever også god innsikt i egne begrensninger. Noen ganger kan det å ta opp kampen mor et system som er enkeltindividet overlegent, føre til en enda større grad av maktesløshet.

Økt innsikt og informasjon gjør oss ofte bedre i stand til å tåle utfordringer. Da Stine ble drept, mistet ikke bare Ada sin datter, hun mistet også retten og mulighetene til å bestemme over henes skjebne. Kontrollen ble flyttet fra henne som mor og over til staten Norge. Plutselig var det ikke lenger mammaen, men et system, som skulle ta beslutninger på vegne av Stine. For mange etterlatte er det nettopp denne dreiningen mot som er kilden til både kontrolltapet og maktesløsheten de ofte føler.

Vi måtte sitte musestille med smerter som rev og slet i kroppen. Og rett overfor oss satt gjerningsmennene. De hadde fått gode skinnstoler og hadde vannkaraffel og glass på bordet foran seg. De fikk utdelt skrivesaker og fikk til og med servert vann i glassene av sine forsvarere. "Her er det noe som er galt", tenkte jeg i mitt stille sinn. "Hva med oss ?. Det er jo ikke vi som har gjort noe galt. Hvorfor blir ikke vi ivaretatt på samme måten?"

For uansett hvilken last du bærer med deg i livet, er den innsatsen du selv legger ned i egen mestring, det som bringer deg gjennom dine lidelser. Meningen kommer ikke bare av seg selv.

Selv om jeg ennå ikke har kommet til en konklusjon på hva meningen med livet er, kan jeg i alle fall med sikkerhet slå fast en ting: Livet kan bli meningsfullt for oss igjen, selv for oss som har opplevd det mest meningsløse et menneske kan oppleve. Vi må bare bestemme oss for det.

Når et barn, like etter at et dødsbudskap er formidlet, spør om det kan få gå ut og leke, kan det vel så gjerne være et utrykk for at det trenger å ta inn det som har skjedd litt etter litt, som at de ikke forstår omfanget av hendelsen.

Negativ tenkning er en del av det å være et tenkende menneske, og målet er derfor først og fremst å reflektere rundt hva det innebærer å tenke slik en gjør. Det viktigste er altså ikke utelukkende å tenke positivt kun for positivitetens skyld, men snarere å forstå grunnen til at vi tenker negativt.

De fleste gjør vårt beste ut fra de forutsetninger vi har. Men det er ikke alltid godt nok. Og hvis man neglisjerer sitt barn fordi man er så nedtynget av egne problemer, så må man innrømme det. så voksen må man være.