Bokelskere.no

Synes du det går greit å lese en bok med to/flere parallelle historier (slik f-eks Gert Nygårdshaug ofte gjør det) , eller foretrekker at handlingen kun har en enkelt historie ?

Jeg liker godt parallelle historier i bøker, men jeg syns ofte det fungerer best når de er satt til forskjellige tidsepoker og de henger sammen eller påvirker hverandre på et eller annet vis.

To historier går som oftest fint å lese. Blir det tre eller flere MÅ forfatteren være ekstremt dyktig. De færreste behersker det. Akkurat nå, seint på kvelden og trøtt i trynet, kommer jeg brått på...INGEN ;-)

Nygårdshaug er som du sier god på to parallelle historier fordi han bruker en slags fletteteknikk (mitt uttrykk) og det ser ut som èn.

Jeg liker vel egentlig best en, men det kan gjerne komme små sidespor her og der uten at det gjør meg noe. Jeg klarer greit å henge med når det er to også, sånn som Lucinda Riley sine. Men blir det flere enn det, så synes jeg det blir rotete og usammenhengende.

Jeg liker veldig godt bøker med parallelle historier, en av favorittbøkene mine " Den trettende fortellingen" har to parallelle historier, og der har forfatteren fått det utrolig bra til, og det er jo et "must" med slike bøker!

Jeg synes det kan være et bra fortellergrep, selv om jeg ofte ikke liker overgangene fordi jeg da har lyst til å lese videre om de jeg akkurat har lest om og må omstille hjernen.

Og hvis det er slike bøker der det etterhvert skal komme fram en kobling mellom de ulike historiene må ikke koblingen være for søkt.

Leser gjerne bøker med flere parallelle historier – såfremt forfatteren klarer å holde tungen rett i munnen. Det tilfører jo boken flere dimensjoner, for å si det sånn :-)