Bokelskere.no

"Secret Diary of Adrian Mole" har jeg ikke lest, men jeg husker tv - versjonen (norsk tittel - "Adrian Moles hemmelige dagbok") fra en gang på 1980 - tallet. A.C Vestly fikk jeg med meg det aller meste av - både bok, barnetime og barne - tv. Dine opplevelser fra barndommens bibliotek minner mye om mine egne. Det var herlig å kunne bruke masse tid på barneavdelingen, og senere på voksenavdelingen. For kort tid siden begynte forresten mitt nærbibliotek med ordningen "Meråpent", d.v.s at kunder som ønsker det kan få bruke biblioteket noen timer både før (07.00 - 10.00 ) og etter ( 19.00 - 22.00) ordinær åpningstid, pluss på søndager. Da må de først gjennom 10 minutters opplæring med personalet, pluss skrive under en såkalt "meråpent - avtale". I meråpent periodene låser man seg inn ved å scanne lånekortet, pluss taste inn sin pin - kode. Jeg bruker denne ordningen ofte, og det skjer stadig at jeg er helt alene i lokalet. Med fri tilgang til å låne/levere bøker, lese aviser, bruke pc og lesesal :)

Hei. På "humanistforlag.no".

Jeg sitter her og lever, beruset i nuet - intet mer jeg krever.

Henrik Ibsen

Ha ha, nå må du hvile ut. Du påpeker et problem, som er hvis sitt? Nettopp.

Alle vet jo at man kan ikke skyte budbringeren, så da bør man vel avstå fra å skyte nevnte budbringer om man ikke får fatt i budskapet også da, eller?

Jeg ser vi leser sitatet litt forskjellig, på hvilke måte leser du politikk inn i det? For min del handler det om en erkjennelse om at alle mennesker er identisk og vil handle noenlunde likt om vi utsettes for noe. Med likt inkluderes ulike reaksjonsmåter, men som like fullt er en del av et handlingsrom. At nazismen i dag er lett å fordømme er jo helt åpenbart, men var det nok ikke for de som vokste opp med det, eller levde med det. På samme måte vil et fåtall mennesket skjønne det når noe går galt, før det er for seint.

Når du skriver at skjønnlitteratur aldri kan brukes for et reelt fenomen, klarer jeg ikke helt å følge med på hva du mener. Fordi, hva er reelle fenomen? Er ikke for eksempel kjærlighet et reelt fenomen? Hva vet vitenskapen om kjærlighet? For å dra den etter hvert slitte klisjeen – at vi er forelsket i telefonen vår? Og videre, skjønnlitteratur er en av de flittigst benyttede historiske kilder til å få kunnskap om fortiden, innenfor en rekke historiefaglige retninger.

Jeg er litt mer usikker på om jeg synes det finnes grenser for hva man kan fremstille skjønnlitterært, og du har et poeng, så jeg skal ikke uttale meg for kategorisk. Men, tanker som slår meg, er at det finnes tekster som jeg tror ville vært problematiske, for eksempel ensidige rasistiske tekster. En annet eksempel er jo at da Kagge forlag ga ut pornografiske klassikere på nytt på 2000-tallet, sensurerte de passasjer i en bok fra 1907, En amorøs reise av Apollinaire; man utelot hovedpersonens seksuelle forlystelser i voldtekt og drap av barn.

Dette ble for meg kjernen:
"For det er et farlig felt å gå inn i med følelsene først. Samtidig er det livsnødvendig, fordi om nazismen kommer tilbake, så er det ikke i form av uniformer, marsjerende mennesker, faner og symboler, men som noe helt annet, og sannsynligvis tiltrekkende for mange, som noe vi vil ha."
Og det er skremmende.

Ut over dette er dilemmaet svært interessant. Knausgård har, slik jeg ser det uansett rett, du kan vanskelig arrestere en roman for historieforfalskning, men samtidig bærer Hellands poeng noe vesentlig i seg: litteratur er holdningsskapende, og det fins faktisk grenser for hva man kan si eller hvordan noe kan fremstilles, uten at jeg mener Min Kamp 6 overskrider dette. Men en muslim tegner sjelden sin gud, jøder ler neppe av vitser om gasskammer, og selv tolererer jeg ikke at noen av mine barn bruker homo, mongo eller hemma som skjellsord. men jo mer det benyttes ellers de kommer borti det, desto mer av ufarliggjort blir det.

Jeg skrev oppgave om hele Pelle og Proffen serien på i 1. klasse på videregående. En god serie :)