Pyramidegreier?
De to Egner - historiene du nevner er tidløse. Husker også godt historiene om Ruffen,- f- eks den om da han lærte å svømme av en blekksprut. Senere i samme historie reddet Ruffen et skip som var kommet ut for kraftig uvær, og holdt på å synke. Om jeg ikke husker feil ;-)
Gjennom det nye landets krav til innvandrerne utviklet det seg i dem krefter som de ikke hadde hatt bruk for i hjemlandet. De forvandlet Amerika - og Amerika forvandlet dem.
Kristendommens stifter ble født i en stall. Det var helt i sin orden at den første kristne menighet i villmarkene ble stiftet i en låve.
Piken av hedningefolket kunne ingen dømme, for hun kjente ikke Guds ti bud.
En skulle aldri gå til overdrivelse på det åndelige område heller. Mannen hennes holdt omtrent ti gudstjenester i uken på forskjellige steder, og det var så mye han bare kunne orke og makte. Reisene på veiene i Territoriet slet ham aldeles ut. Og hverken Gud eller mennesker hadde noen glede av overansterngte prester som kom hjem fra prekenreisene sine så utslitte at de hverken klarte å be aftenbønn eller å oppfylle sine ekteskaplige plikter mot konene sine.
Musikken er usynlig. Den lar seg ikke fange. Den gir deg følelser i samme øyeblikk som den oppstår.
"Se på veien!", smalt det fra mor. Vi var nære på med å kollidere med en Caltex-bil, da vi krysset hovedveien. "Hvordan kan jeg se på veien når det er så vakre damer i baksetet!", sa Rasmussen.
Når du blir nummer fem, er du trygt plantet på rulleteksten, uten at noen husker deg så veldig nøye av den grunn. Og det var der jeg ønsket å være for resten av livet. Egentlig helt usynlig, men allikevel ikke fullstendig utslettet. En femmer kan håpe på at en student om hundre år tar doktorgraden på deg. For da har han brukt opp enerne, toerne, treerne og firerne.
Jeg benytter anledningen til å anbefale en bok som passerer i kategorien kjærlighetshistorie i fremtiden,nemlig En fantastisk mann av Marge Piercy. En helt formidabel bok, hvor hovedpersonen forelsker seg i idealmannen, som delvis er maskin, om jeg husker rett. Piercy skriver ytterst fengende, så denne leser seg nesten selv.
Renslighet er en sunn likevekt mellom tilstrekkelig mange snille bakterier og noen få slemme. Det betyr at man skal beskytte seg mot det som er virkelig farlig, og gå inn for å spre det som er godt.
Denne helga blir det m.h.t. lesing - mest fokus på Ketil Bjørnstads ferske utgivelse "Seksti tallet - Verden som var min". Det er første bind i en serie, der forfatteren i hvert bind tar for seg et helt tiår, og forteller både fra sin egen oppvekst - og hvordan samfunnet var i det aktuelle tiåret, både her til lands og utenlands. Har god erfaring med andre bøker jeg har lest av denne forfatteren. Ellers tar jeg sikte på å fullføre den mye omtalte boka "Sjarmen med tarmen" :)
Når franskmennene bygger hele språket sitt på å snakke amerikansk baklengs, må også Oslo-folk kunne snakke nynorsk. Det er berre å forandre på nokon konsonantar her og der.
Hvor finnes et liv uten motstand og motpunkter ?. Hvor finnes et samfunn uten personer som ønsker å lære bort og hjelpe ?. Og hvor finnes det menneske som ikke også lengter etter noe, eller noen, å frigjøre seg fra ?
De største heltene er ikke alltid de som handler, som griper inn , som sier noe. Det kan også være dem som forholder seg tause til riktig tid.
Det er ikke behovet for søvn som er sterkest når man vet at man kanskje skal dø neste morgen.
Det er noen man skal møte her i verden. Enkelte treffer man ansikt til ansikt, andre stryker forbi i mørket, du hører bare lyden av dem. Atter andre verken hører eller ser du.
I 2011 undersøkte noen forskere fra USA bakteriefloraen i navlen, bare for moro skyld. I navlen til en av deltakerne i studien, fant de bakterier som man hittil bare kjente fra havet utenfor Japan - og det til tross for at vedkommede aldri hadde vært i Asia. Globalisering skjer ikke bare når den lille lokalbutikken blir til en McDonalds - den foregår til og med i våre egne navler. Daglig flyr milliarder og atter milliarder av utenlandske mikroorganismer verden rundt uten å betale en krone.
Når den første tarmbakterien ser sitt tipp- tipp- tipp oldebarn svømme forbi, har vi ikke ligget mer enn et par timer i armene til foreldrene våre.
Den som vil oppdage nye kontinenter og folkeslag i vår tid, må kartlegge den lille verdenen som befinner seg inne i oss selv. Der er tarmen det mest fascinerende kontinentet. Ingen andre steder lever det så mange fascinerende arter og familier som her.