Utfordringene er ikke å få ting ut av verden, men ut i verden
Når alt kjennes fastlåst, er det gjerne stor bevegelse
Enhver ny forståelse starter med en fantasi
En bekk som blir avstengt, finner andre løp
Innsikten kommet oftest med et smil
Bryterne til lyset står i mørket
Veien til det skapende går gjennom det sårbare.
Der det er rom for forvirring er det rom for nye tanker.
Den modige snakker ikke om følelsen men utfra følelsen.
En veldig bra og interessant bok! Har ikke lest hele da jeg er med i dette programmet og ikke vil lese før jeg har vært igjennom det selv.
Å lese boka er en god start, men kan dessverre ikke sammenlignes med å gjøre dette sammen med en veileder...
Denne boken var ganske annerledes enn jeg trodde. Og ganske annerledes enn bøker om disse temaene "pleier å være".
Likte den, men syns det er vanskelig å gi den noe terningkast.
En Veldig lettlest bok.
Mange gode formuleringer på hvordan hverdagene med spiseforstyrrelser og depresjon arter seg. Veldig igjenkjennbart!
Har ikke kommet igang med noen ny bok. Nettopp ferdig med "Evig søndag" og "Når livet setter seg i kroppen".
Veier for i og imot mellom "Vekten av stillhet" og bok nr 2 av Fifty shades,... Noen innspill?
Jeg begynner å merke det nå, det jeg ikke har kjent på veldig lenge. Søvnigheten jager meg hele døgnet, og det eneste jeg vil, er å være hjemme og sove. (....) Jeg fikk ikke til noe i dag heller. Jeg vil så gjerne, men jeg greier det ikke.
Lørdagen har dukket opp flere ganger i uken enn søndagen.
Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått, men jeg vet at det har gått flere dager -kansje uker - siden jeg har hatt lyst til å ta meg selv av dage. Dette bekymrer meg. Jeg savner ensomheten og den overflødige tiden jeg alltid pleide og ha tilgjengelig. Jeg ønsker ikke å bli denne noen eller noe, jeg tror ikke at jeg i det hele tatt ønsker være i besittelse av det de kaller et normalt liv. Det er ikke for meg.
I dag var jeg syk. Ikke syk i den forstand vanlige mennesker blir syke, jeg var bare lammet av tårer som jeg ikke visste hvor kom fra.
Hverdagene er allerede så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre.
Jeg er blitt nødt til å slutte å spise igjen. Jeg har sluttet å trene, og kan dermed ikke tillate meg all denne spisingen. I lengden ble det altfor dyrt med alle disse måltidene også, og tynn av treningen ble jeg heller ikke. Jeg har løpt og løpt, svettet og svettet, dusjet naken i fellesdusj og spist et ekstra måltid etter trening. Likevel kan jeg ikke utstå min egen kropp. Det er ikke rettferdig, og jeg skulle ønske jeg hadde tid til å tenke på noe annet.
Man bør alltid velge å ta sitt eget liv istedet for noen andres.
Er det noen med spiseforstyrrelser selv, eller noen som har slitt med det selv som har lest denne?
Hva syns dere om den?
Påvirket den dere positivt eller negativt på noen måte?