John Grisham skriver også mye om advokater, f.eks. Gata advokat.
Hvorfor kan ikke folk nøye seg med å være sammen med dyr istedet for å kle dem på seg ?
Til trøst kjøper jeg Foxkarameller og bestemmer meg for biblioteket. Jeg kan prøve å finne noen av de romanene som ikke lånes ut til mindreårige. Å sitte tørt mellom hyllene og suge syrlige karameller til forbudte kapitler, kan kanskje få vekk murringen i kroppen.
Geometrien kjenner ingen grenser, og anvendt på en ny og dristig måte, vil den gi svar på mye vi ennå ikke fatter.
Stjernekikkert, hjernekikkert. Det siste er heldigvis ikke funnet opp. Hjernemasse er knudrete og grå, verre enn de styggeste innmatsakene i en slakterbutikk - likevel er det bare å lukke øynene, så lager hjernen hvilke strålende bilder man vil. Umulig å forstå.
Løgnere fortjener ikke klemmer.
Litt tidleg å uttala seg når det gjeld Fasadefall, eg er berre på side 53. Alfabethuset er ei bra bok med gripande skildringar, men ho er litt langdryg.
Her går det i svensk og dansk. Eg driv no og avsluttar lyttinga til Alfabethuset, debutboka til Jussi Adler-Olsen. På nattbordet ligg Liza Marklund si nyaste bok om Annika Bengtzon; Fasadefall.
Ha ei fin helg :-)
"Afrodites basseng" , Gert Nygårdshaug og "G for Georg", Tove Nilsen.
Røde hunder, - ingen har noengang sett røde hunder, så hvorfor skal det være navnet på et feberutslett som ikke ligner hunder i det hele tatt ?.
Det man gjør får alltid konsekvenser for andre, og det er i sånne situasjoner det er aller vanskeligst å veie idealer mot praksis...[....]
I Bibelen blir Abraham bedt om å ofre en sønn for å bevise at han elsker Gud. Abraham slapp å fullføre, men hvis han hadde gjort som Gud sa, ville ikke Gud og Abraham vært lik en gangsterduo da ?
Den som ikke har hemmeligheter, har et kjedelig liv.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg i starten av boka til en viss grad fikk inntrykk av Ove som en noe sær og vanskelig peon med kort lunte. Imidlertid, - utover i handlingen endret dette inntrykket seg mer og mer i positiv retning, og til slutt satt jeg igjen med betydelig respekt for mannen. Spesielt på bakgrunn av det som fremkom å de aller siste sidene. Denne boka er etter min mening både godt skrevet, morsom og til dels meget dyp/tankevekkende. Vil tro at mange lesere, m.h.t. Oves vesen, klarer å gjenkjenne sider hos seg selv og/eller noen de kjenner. Det har i alle fall jeg gjort.
Et fantastisk verk. Har kost meg med NRK sin lydbokversjon fra 1971. Den intense og aldri kjedelige handlingen er godt dramatisert og ressigert. Dyktige fortellerstemmer, f-eks kjente navn som Per Sunderland (Jean Valjean), Anne Marie Ottersen (Cosette) og Nils Ole Oftebro. En alle tiders lytteropplevelse.
Sterkt og velskrevet om det slitsomme hverdagslivet til en familie på Helgelandskysten i 1910 og 1920 åra. Fortellingen er visstnok basert på forfatterens egen familiehistorie (morssiden) Boka er gjennomsyret av gode og detaljerte skildringer, både av de geografiske omgivelsene, personene, det harde arbeidet disse personene utfører, og redskapene de bruker i dette arbeidet. Forfatterens gode formuleringer og grundige beskrivelser gjør det lett for leseren å leve seg inn i det han til enhver tid formidler. En bok jeg vil huske, og trolig kommer til å lese om igjen en gang.
Perspektiv kan gjøre mye med folks anseelse.
Starter på "Kilden" av Gabriel Scott, og fullfører "Himmelblomsttreet" (Gert Nygårdshaug) og "En mann ved navn Ove" (Fredrik Backman).
Eg held framleis på med Den blinde guden av Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen. Lydboka denne helga er Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen.
Og så blir det vel litt OL og litt strikking innimellom.
God helg!
....Men kunne et menneske uten følelser, med et visst krav på troverdighet, forventes å få svar på noe som helst,- for ikke å si - ha noen meningsberettigelse over problemer som angikk erkjennelse, erotikk og filosofi ? Neppe.