Når den økte beredskapen gir seg utslag i en stadig beredskap for at noe skal skje, avspeiles dette også i et nervesystem som ofte er overaktivt, og hvor barnet bruker mye energi på å ha "radaren på" for å oppdage nye tegn på fare. Samtidig vil denne fareberedskapen medføre kroppslige spenninger og muskelsmerter, spesielt i området rundt nakke og skuldre. Mage - tarm uro og hodepine er også vanlige reaksjoner.
Dersom et barn opplever flere traumatiske hendelser etter hverandre i tid, kan sårbarheten og katastrofeforventningen bli spesielt stor. Da kan de konstant og over lengre tid forvente at noe annet fælt kommer til å hende. Over en lengre tidsperiode vil naturlig nok ofte noe hende, som da bekrefter hva de fryktet og ventet på. I verste fall kan dette medføre personlighetsendringer som kan prege deres holdninger for resten av livet.
En jente som opplevde stadig konflikt med fysisk vold i hjemmet, forteller at for å overleve, tenkte hun seg at hun var på kino og så det hele utenfra. Dette tillot henne å være en observatør til det hele, uten at hun reagerte følelsesmessig.
Den fremmede mannen med skjegg og briller som satt vis a vis og gransket meg gjennom gjennom stålinnfattede briller, ventet på svar på sitt spørsmål om jeg hadde vært et veltilpasset barn. Spørsmålet lammet meg, for jeg kunne knapt huske at jeg hadde vært barn, så hvordan kunne jeg svare ham?.
Bøkene til Dan Brown har jeg ikke lest... det har blitt et slags prinsipp. Jeg leser ingen bøker om sport og styrer som flere her unna "dameserier", om de fra vikingtiden, sykehus eller med islett av åndelige makter...
Helt enig med deg, det er alltid fint å vite hvem som har sagt det. Litt usikker, men lurer på om det er fra boken "Syvsoverskens dystre frokost " jeg leste den for over 30 år siden og elsket den, har ikke turt å lese den igjen..
Mørket gjør stillheten mer trykkende, det er som om hele byen holder pusten.
Bøker om Ari Behn, kjendiser, strikking/hekling og science fiction og kunst styrer jeg unna.
Når man har lagt en kabal, skal man ikke titte i kortene.
Mennesket kan ikke alltid leve på drømmen om i morgen.
Jegeren gir pokker i markblomstene når sulten gnager.
Virkeligheten har ofte uventede kort på hånden.
En som har kavet i kvikksand er ikke opptatt av hva den faste grunnen består av etter at redningen er et faktum. Han er mest opptatt av at livet pulserer, at lungene fylles med luft.
Og en mann som har mistet sin egen bakgrunn, sin egen historie ? Han er en fremmed for seg selv.
Den som har begge beina på jorden står stille, det er Tor Åge Bringsværd som har sagt det.
Når jeg leser noe jeg skal lære er det gjerne klassisk musikk, Händel er en favoritt.. når jeg leser Ketil Bjørnstad hører jeg på hans musikk, da passer den spesielt godt. Når jeg leser for å kose meg kan jeg høre på annen jazz.; Garbarek, Keith Jarret osv Men gode historier er det ofte godt å nyte i stillhet.
Artig funksjon! Ser at både Alf Prøysen - Teskjekjerringa på nye eventyr, Anne-Cath. Vestly - En liten takk fra Anton, Kjell Aukrust - Bror min og Agatha Christie - 4.50 from Paddington er mellom dei mest populære det året eg vart fødd. Velkjende alle saman.
HUNDEN
Jeg aldri hunden mer vil slå,
men klappe vennlig den,
dens hale til å logre få,
den bliver da min venn
--
Det vennskap ei foraktes bør,
for han så trofast er.
Han glemmer ei hva godt jeg gjør,
hans blikk mitt hjerte ser.
--
Kom da min kjære kamerat,
jeg dele vil mitt brød.
Min hånd skal tjene deg til fat,
min venn i liv og død.
Henrik Wergeland
Jeg vet at det ikke er en del av min skjebne å dø mens jeg hører på et albumav Britney Spears, så jeg setter alltid på et av dem når jeg flyr.
Megan Fox
Helt enig i det du skriver mot slutten - også jeg ble fanget av de mange lesestundene. Min far leste for meg på sengen nesten hver kveld i flere år, og min lærer på barneskolen leste i alle matpauser gjennom en treårsperiode. Dette gav betydelig stimulans til egen leselyst.