Bokelskere.no

Jeg finner ikke min utgave: Prinsessene av England,(Dreyer Forlag) skrevet av Marion Crawford, guvernanten til de engelske prinsessene den gang da...jeg fikk den som barn av en mor som kanskje var ganske anglofil og rojalistisk av seg. Spesielt rett etter krigen var jo England et land å beundre. Det var spennende lesing for en pike på 10 år, og boken står fortsatt i bokhylle hos meg. Jeg fant den frem nå, da jeg nettopp har sett filmen Kongen tale. Jeg blogger litt om både filmen og denne søte boken.

Ja, ordrik og detaljrik er i hvert fall senor Cervantes. (Lurer på om Knausgård kan ha lest mye Cervantes jeg...det kan tyde på det, he,he..)

Ja, den var overraskende bra...noe grotesk da, litt snev av Parfymen's groteskhet. Så likte jeg at mye av handlingen var lagt til Trondheim.

Nå har jeg sett mer møye på film-opptaket. Jeg konkluderer med at den var veldig bra. Mange kostelige scener og gode skuespiller-prestasjoner. Fin den slutten også hvor det så tydelig kommer frem at ikke alle er skapt for å leve et ordinært A4 liv. Mye visdom i denne..russerne kan det.

Interessant at du drar frem dette. Noe av det viktigste jeg får ut av Don Quijote lesingen er:Å oppleve samfunnet på den tiden, et innblikk i kjønnsrolle-mønsteret, forestillingen om religion og samtiden, ridder-"fenomenet". Et innblikk i hvordan forfattere på den tiden skrev og uttrykte seg...det ligger nærmere opp til både Shakespeare og Holberg, enn nåtidens forfattere...mye interessant ... men også en del lange og detaljrike skildringer av hva vi i dag kanskje vil betegne uvesentligheter...det hender jeg "svimer litt av" under lyttingen av enkelte snirklete partier...

Ja, veldig fin gaveidé...har den litt i minne for det.

Flott og grundig omtale, Rose-Marie..den kunne du gjerne limt inn i lesesirkelen vår. Helt enig i det du skriver.(Men mitt terning-kast endte bare på to...)

Ja, litt av svaret der...den var bare ikke min greie...men slik er det. Sjelden det er bøker jeg ikke liker mer eller mindre. Noen bøker blir sånn "pang" med en gang midt i blinken. Kan gi noen spredte eksempler: Før jeg brenner ned (Gaute Heivoll), Francis Meyers lidenskap (H.H. Langeland), Farmor har kabel-TV (Tore Renberg)og mange, mange flere. Men ikke Hundreåringen som sagt...

Skal sjekke, takk for tips...

Jeg lette litt i Bokklubben, men fant ikke noe særlig bakgrunnslitteratur der...men jeg har i hvert fall merket meg at det har vært en god del slående ordtak som jeg ikke har hørt før...synes oversettelsen virker bra jeg.

Jeg henger nok langt etter...men følger med i tråden. Litt vanskelig å vite hvor jeg er, lytter lydboken, da er jeg på del 20 av ca 80, altså en fjerdedel "lest". Du verden disse "ridderne" er veldig opptatt av vakre damer og å "gjøre seg til" for dem. Ellers forbauses jeg også over hvor mye som er tidløst av tankegang og relasjoner. Utrolig mange treffende ordtak også...skulle gjort en samling av disse for de er så fantastisk slående. (Noe slikt som "ikke snakke om rep i hengt-manns hus o.l) Sannelig ikke så greit å være Sancho Pacha heller og måtte rette seg etter alle herrens avsindige påfunn. Han er da egentlig en smarting i sin naivitet også...takler sin herre bra.

Jeg leste denne tidlig i sommer, og kan se at den kan være en god hjelp i både essay og masteroppgaver samt i feltarbeid. Dog følte jeg, litt som han selv ble skuffet over andre bøker han har lest om skriving, at denne ble litt selvsagt hvis man er bevisst på det man skriver. Det ble også litt for mye promotering av Særoppgave, livssyn, men som nå likevel ligger på leselisten for fremtiden.

Fikk et par poenger ut av den, men ikke så mye mer. Dog lettlest og kan lett gjennomgås på få dager, hvilket gjør den til en flott ressurs om man har dårlig tid. Ble forsåvidt slik enda en bok som bekrefter ens antagelser uten å tilbringe altfor mye nytt.

"Dårlige rent språklig" blir jo i så måte målt opp til et ideal utenfor akademia, hvilket blir en litt urettferdig sammenligning. Joda, noen kunne ha vært bedre til å skrive, men de henvender seg vanligvis til et fagmiljø. Det er sjelden at man i utstrakt grad skriver for allmennheten som akademiker. Hovedsaklig, som jeg forøvrig også nevnte tidligere, så skyldes dette at enkelte temaer avkrever distinkte innsikter som implisitt går frem av bøkene forutsatt at man kjenner koden.

Det er vel også en god metafor for "dårlig skrevne" fagbøker; de er godt kodet for en avgrenset gruppe innviede. Med forståelige fagbøker til alle og enhver, så devalueres forfatterens utdanning og bakgrunn med tiden.

I en forelesning med Thomas Hylland Eriksen som jeg overvar, så sa han at fagbokforfattere med et polert språk lett mistenkes for å skjule sine faglige utilstrekkeligheter. Det går med andre ord akademisk sport i "dårlig språk". Det er ikke nødvendigvis en uting, men det virker lite demokratiserende - hvilket igjen er nødvendig for å bevare kunnskapshierarkiet (som man aldri kan og bør bevege seg bort i fra).

Så om det er et problem er vel en vurderingssak fra ulike ståsted. Jeg, for min del, føler at jeg ofte får mer ut av en tung, og gjerne "dårlig språklig", fagbok - hovedsaklig fordi man entrer en eksklusiv gruppe ved å forstå noe som andre legger fra seg i frustrasjon, rettere sagt; et akademisk fortrinn. Men da er man inne på det utilitaristiske ved det, og ikke det rent semantiske og semiotiske.

Ja, det her med om hvorvidt det finnes forskjeller i hjernen er en vanskelig sak. Mange vil dog hevde i dag at det er de sosiale implikasjoner gjennom oppveksten som utvikler både kjønn og personlighet, ikke biologi. Michael Persinger har forøvrig skrevet en del om hva han mener er kjemiske reaksjoner i hjernen som 'trigger' religiøse opplevelser. Hele hans fundament for forskningen er at hjernen er helt likt konstruert hos 'alle' mennesker i hele verden. Han går videre og benytter teorien i forhold til dopaminer som benyttes av sjamaner i indianerstammer for å få åndelig innsikt.

Både innenfor sosiologi, antropologi og filosofi vil man nok finne det samme ståsted. Men det finnes bøker om det motsatte. Ole Jørgen Anfindsens bok Selvmordsparadigmet inneholder for eksempel et utgangspunkt i den gamle sosialdarwinistiske idèen om at det finnes underlegne "raser" i form av gener, og derfor også psykologisk.

Det er forøvrig et generelt problem når man diskuterer biologisk psykologi, det at det indikerer at det enten må være homogenitet eller heterogenitet, og alle implikasjoner det måtte medbringe.

Under sosiologi/antropologi kan jeg foreslå det meste av Thomas Hylland Eriksen. Det er ganske lettfattelig og enkelt startmateriale til tankesettet. Ellers så er læreboken i biologisk psykologi som brukes ved NTNU ganske grei. Den heter Discovering biological psychology og er skrevet av Laura A. Freberg.

Jeg leser stort sett faglitteratur med noen skjønnlitterære unntak hvilket det er blitt flere av ettersom faglitteraturen har økt. Nå skal det sies at dette er gjennom studier, og er ikke populærvitenskaplige bøker.

Her er noen antropologiske og filosofiske tips som kan inngå i noe av det du lister opp, men som holder et ganske avansert nivå:
- Steps to an ecology of mind - Gregory Bateson
- Mind and nature - Gregory Bateson
- Kritikk av den rene fornuft - Immanuel Kant
- A treatise of a human nature - David Hume
- Grunnriss av en differensiell epistemologi - Stein Johansen
- The perception of the environment: essays on livelihood, dwelling and skill - Tim Ingold

Det er i hvert fall en start, men som kan være ganske tørr. Anbefaler i så fall å starte med Hume før Kant før Bateson før Johansen. Psykologi, filosofi og antropologi går hånd i hånd - de har historisk påvirket hverandre. Spørsmålet er om du interesserer deg for det kontemporære, det historisk-evolusjonære, om du ønsker å trekke egne konklusjoner eller bare generelt innta kunnskap.

Ovennevnte bøker går i stor grad inn på å beskrive en epistemologi, hvordan vi erfarer verden. Dette forener persepsjonsevnen med mennesket som fornuftsvesen, og forsøker å være en teoretisk tilnærming til temaene du nevner. Men jeg tror man må være bevisst på hvor man vil om man skal begi seg inn på disse temaene. Se gjerne i gjennom pensumlister hos ulike universiteter. De starter med basalkunnskap før man beveger seg videre. Populærvitenskaplige beretninger må ofte ta snarveier, og som presenterer halvsannheter eller forutsetter nødvendige basalkunnskaper for det generelle tema.

Hvis det er populærvitenskap som du er ute etter, så kan kanskje John Gribbins In search of Schrödinger's cat være en god portal til fysikkens og kvantefysikkens verden - hvilket kommer langt på siden av hva du eksplisitt noterer at du er ute etter. Ellers så er Nina Witoszeks Verdens beste land - en pamflett en morsom populærfilosofisk harsellering over nordmenns mentalitet, og forøvrig Georg Johannesens Om den norske tenkemåten og Om den norske skrivemåten verdt å merke seg, igjen litt på siden av hva du skriver. Men jeg følger Rudolf Steiners påstand om at alt henger sammen, og som var et aksiom for Arne Næss sin dypøkologiske filosofi. Når man leter, så finner man de mest uventede sammenhenger. Den mest fornuftige veien mellom to punkter er ikke alltid i en rett linje. :)

Fikk denne fra Bokklubben i dag. Det er virkelig en praktbok. Har flere fuglebøker fra før, kjøpte også en gang den med CD og fuglelåter. (Gitt den bort). Denne har praktfulle bilder av 150 fugler og beskrivlese av dem. Systemet med lyd i "margen" er helt genialt. Det er en stor bok, og ikke noe å ta med seg i sekken, men det hadde jeg ikke tenkt heller. Morsomt når man kommer hjem fra tur og bla opp i denne og prøve å finne ut hvilke fugler man har sett eller hørt.

Takker så mye for inspirasjon og motivasjon fra dere her på bokelskere, nå ble det et lite "sommerprosjekt" på meg også med Don Quijote...endelig.

Det var synd, jeg synes romanen var en fin poetisk opplevelse jeg. Filmen også.

Filmen følger ikke helt kronologisk romanen har jeg inntrykk av, men den dekker jo mye av innholdet..noe jeg lurer på..har ikke undersøkt det: De kostymene kan vel ikke være helt korrekt for perioden? Noen som vet? Ellers synes jeg persongalleriet var ganske OK

Var på bruktbokhandel i går og skaffet meg

• Quotations from chairman Mao Tse-Tung - Tse Tung Mao
  
• Anarkistisk lesebok - Mads Strand & Hans Petter Aastorp
  
• Candide - Voltaire
  
• Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd - Max Weber
  
• Mistanken - Friedrich Dürrenmatt
  
• Forvirringens dal - Friedrich Dürrenmatt
  
• Salamanderkrigen - Karel Capek
  

Blir ikke siste turen for berikelse av lesestoff denne sommeren.