Enda en sparer! Jeg opprettet en tråd om det for en tid tilbake, men det viste seg å ikke være så mange av oss. Jeg har spart The Wind-Up Bird Chronicle også.. og Balansekunst, Forbrytelse og Straff, Morgen i Jenin, m.fl. :) Har bestemt meg for å slutte med denne sparingen nå og ikke bestille flere bøker før jeg har lest hva jeg har! (hehe)

Jeg lånte en del bøker på norsk av min mor da jeg var på norgesbesøk halvannen uke siden. Denne helgen leser jeg Millennium-trilogien. (begynte på Jenta som lekte med ilden igår.)

God lesehelg!

I dag kom mine eksemplarer av bok 1, 2 & 3. Gleder meg som en unge! Må bare bli ferdig med Millennium trilogien først. Kos dere, Lise og Lewis! :)

Lettlest og sjarmerende. Holdt akkurat flyturen Oslo-Stockholm. Mulig settingen distraherte, men for min del ble det akkurat litt for lite å sette tennene i til at jeg reflekterer særlig over de forholdsvis viktige temaene Kaufman tross alt er innom.

Spoiler.

Storslagen romanserie fra 1800-tallets bygde-Norge

"Folket på Innhaug" er den første av i alt fire bøker om Innhaug-folket. De tre neste bøkene heter "Magret", "Nytt rotfeste" og "Veiene møtes". Handlingen i bøkene foregår over tre generasjoner og er lagt til fjellbygdene i Sør-Trøndelag og Mørekysten i årene 1810 til 1870.

I denne første boka introduseres vi først og fremst for Oline, datter av Gjertrud og Ole - folket på storgården Innhaug. Gjertrud og Ole har hatt et godt ekteskap, og da Ole dør etter en ulykke, knuses Gjertrud av sorg. Det er på hengende håret at barna hennes får henne ut av senga og i gang med livet igjen. Den tidligere så milde kvinnen er med ett blitt besk og bitter.

Gården overtas av odelsgutten Bård, som er gift med Karen. På gården bor også ugifte Magret, som i ung alder skadet det ene beinet sitt og som derfor følte at hun ikke var noe koneemne for noen ...

Denne sommeren reiser Oline og Magret til sætra for sommeren. Der skal de passe på sauene mens de er på sommerbeite. En av bygdas flotte karer Knut har et godt øye til Oline, som er den nydeligste jenta han vet om. Henne vil han ha! Problemet er bare at Oline ikke nærer de samme følelsene for ham, og hun "kjøper" seg mer tid når han presser på for å få et svar ut av henne.

I løpet av sommeren treffer imidlertid Oline en engelskmann i skogen. Peter er utdannet prest, og i ham finner Oline den store kjærligheten. Der Knut er brå og pågående, er Peter øm og hensynsfull. Oline gir seg hen til ham i løpet av sommeren, og da Peter skal dra tilbake til England, men med lovnad om å komme tilbake, er det på det rene at Oline er gravid. De avgir et løfte til hverandre om at det skal bli dem så snart Peter er tilbake igjen. Problemet er bare at Peter dør på overfarten til England ...

Gjertrud blir fra seg av raseri da hun finner ut hvordan det er fatt med datteren. Skammen er nesten ikke til å holde ut, og i et ubetenksomt øyeblikk ønsker hun død over datteren og hennes ufødte barn. Dersom det ikke hadde vært for Magret og brorens kone Karen, for ikke å snakke om Maren, hennes bror Hans´ tilkommende, er det ikke godt å si hvordan det hadde gått med Oline. Hun føder etter hvert datteren Magret, og det er henne romanserien i all hovedsak skal komme til å handle om. Å vokse opp som uekte barn på den tiden, var ikke lett.

Samtidig får vi høre om sult- og krisetid rundt 1812, mens Danmark-Norge var i krig med England, og hvor folk overlevde ved å lage brød av bark. Mang en familie mistet både ett og flere barn i blodsotten, en sykdom som blomstret jo mer bark de måtte ha i brødene sine ...

Tidligere har jeg lest Anne Karin Elstads serie om Julie, og jeg kom da til at jeg måtte få med meg Innhaug-bøkene også. Denne første boka om Oline fra Innhaug skuffet ikke! Jeg elsket boka fra første stund! Elstad skriver svært realistisk om hvordan det var å være kvinne i et bygdesamfunn for rundt 200 år siden. Bare den scenen hvor Oline skulle til presten for å avtale tidspunkt for dåpen av Magret, er til å få grøsninger av. Den gangen tilhørte virkelig prest, lærer og lensmann øvrigheten i samfunnet, og dem satte man seg ikke ustraffet opp mot. Oline nektet å oppgi navnet på barnets far, og dette var nærmest for majestetsfornærmelse å regne. Vi skjønner at det ikke skal bli lett for henne å være alene om å oppdra datteren. Jeg trodde for øvrig at mye fra Julie-bøkene kom til å være nokså likt i Innhaug-bøkene, men kan forsikre om at så ikke var tilfelle. I Innhaug-bøkene er det fokus på andre ting - i all fall så langt. Om ikke de litterære kvalitetene i boka kvalifiserer til Nobelprisen, så er det en fascinerende, følelsesladet og spennende historie som fortelles. Her blir det terningkast fem.

Takk for tips. :)

Glad jeg nå valgte å ikke se filmen først etter kommentarer her. Skal begynne på boka nå å ser frem til det etter alle kommentarene her som er entydig positive...spent på hva jeg synes...

Kjempebra - da er motivasjonen på topp igjen :)

Enig, syns det ble mye for en niåring, men jeg lot tanken ligge og koset meg. Leste den rimelig kjapt og koset meg underveis :)

Har ikke fått lest Everything is Illuminated og Eating Animals enda, men de skal helt klart sjekkes ut. Liker måten han skriver på. Dessuten vil jeg ha tak i Tree of Codes fordi jeg er litt fascinert over hvordan den er laget. Muligens irriterende å lese, men må prøves!

Forside

Inni boka

bilder lånt fra goodreads.com

Jeg er ikke fan av vampyrer o.l og har heller ikke lest noe fantasy, men har likevel gledet meg til boka pga omtaler, og jeg likte veldig godt det meste(hehe)av Lille Stjerne. Så mannen kan jo skrive godt og fengende. Jeg gir boka en sjanse :) Takk for innspill!

Er et noen som har sett filmen Let Me In (2010)?

Den gikk på tv igår (England) og da jeg leste filminfo syns jeg det hørtes veldig ut som Lindqvists bok La den rette komme inn som jeg har på ønskeliste. Siden jeg gleder meg til å lese boka, ville jeg helst ikke se filmen. Jeg slo etterhvert fra meg tanken på at den var basert på boka, og gadd ikke dobbeltsjekke på nettet, ettersom det allerede er en film som har samme tittel som boka - Let The Right One In fra 2008 (den er vel svensk). Dermed ble det til at jeg så Let Me In.

Til min store fortvilelse i rulleteksten stod det selvfølgelig at den var basert på Lindqvists bok og jeg ble lettere irritert fordi jeg syns filmen var dårlig og fordi jeg er usikker på om jeg nå er interessert i boka.

Har noen lest boka og sett Let Me In? Er det verdt å gi boka en sjanse etter å ha mislikt denne filmen?

Sår og søt bok - kos deg!

Det har jeg også tenk på - noe lignende en statusoppdatering

En spesiell historie fra virkeligheten

"I havet er det krokodiller" er basert på en sann historie om Enaiatollah Akbari og hans flukt fra Afghanistan til Italia. Forfatteren Fabio Gedas har gjort hans historie om til en roman - en meget lesbar sådan! Boka er allerede oversatt til 30 språk, og det er en fantastisk historie som fortelles.

Hovedpersonen Enaiat og hans to søsken vokste opp i landsbyen Nava i Afghanistan. Faren ble tvunget til å arbeide for Taliban, og da han ble drept av landeveisrøvere, krevde oppdragsgiverne barna hans som kompensasjon. Til alt hell var barna ute og lekte da moren ble oppsøkt av Taliban, slik at de ikke fikk se ansiktene deres og dermed kunne gjenkjenne dem. Moren skjønte imidlertid at hun måtte få barna av sted, idet de ellers risikerte å bli tatt til fange som slaver.

Moren smuglet Enaiat over grensen til Pakistan og forlot ham der. Bare ti år gammel måtte han klare seg selv. I første omgang fikk han jobb på en byggeplass, hvor han nærmest jobbet for knapper og glansbilder. Viktigst av alt var imidlertid at han ble del av et miljø og fikk mat og tak over hodet i den mest sårbare tiden etter at han ble alene.

Siden flyktet Enaiat til Iran, så videre til Tyrkia og etter en strabasiøs flukt i en plastbåt sammen med flere andre kom han til Hellas. Etter mye om og men klarte han omsider å komme seg med en lastebil uten å bli oppdaget, og slik havnet han i Italia, hvor han til slutt fikk opphold som politisk flyktning. Da hadde det gått noen år siden han forlot Afghanistan.

Det som gjorde at Enaiat overlevde var flere ting. Det ene var at han uansett hvor han kom, traff papirløse afghanske flyktninger som seg selv. De beskyttet og tok vare på hverandre. Det andre var at Enaiat var språkmektig. Han lærte seg raskt de vesentligste nye ordene i de ulike landenes språk, og dette var ofte et være eller ikke være mtp. overlevelse og at han i det hele tatt kom seg videre. En tredje ting var at han hadde fått med seg noen viktige verdier hjemmefra, og som nok gjorde at de menneskene han møtte underveis ønsket å hjelpe denne hyggelige og høflige gutten. Det siste moren hans fikk ham til å love, var tre ting han aldri måtte gjøre i livet - ikke bruke narkotika, aldri bruke våpen og aldri stjele. Da han omsider kom til Italia og det var klart at han kom til å få bli, var det kun en ting som sto i hodet på ham: å få gå på skole! Men aller først måtte han lære språket! Det gjorde han og i dag går han på universitetet. Sånn sett er dette en suksesshistorie fra ende til annen!

Boka er ikke noe litterært storverk, men historien er sterkt og fascinerende. Dessuten er den viktig i den forstand at den gir afghanske flyktninger et menneskelig ansikt. Jeg håper at denne lille, beskjedne boka blir lest av riktig mange! Og helt til slutt: Espen Sandvik leser helt nydelig! Her blir det terningkast fem.

Del gjerne om du kommer på hvilken film det er - virker interessant!

Ja, jeg ble også skeptisk da jeg leste kommentarene her inne, men jeg føler ikke det er noen spesielt "mannebok" Hovedpersonen er selvfølgelig mann og skriver fra sitt perspektiv, men han skriver også mye om sin fargerike søster og sin mor og sine venner, så jeg synes den er verdt å lese. Er på side ca side 200 og har iallefall ikke gått på en smell ennå:-)

Oppdatering: Denne surrer fortsatt rundt i hodet mitt nå og da. Har lyst til å lese den igjen. :)

Følte mer eller mindre det samme som deg da jeg satt av et par timer lørdag morgen til å lese denne. Hadde gledet meg til å kanskje finne meg nok en favorittbok, men ble veldig skuffet. Syns den hverken var troverdig eller vakker, litt kjedelig, men såpass lettlest at jeg fint klarte å lese den ut raskt.