Helt enig med deg, Mankell er en glimrende historieforteller og jeg synes han mestrer denne sjangeren vel så bra som krim. Her blander han virkelige hendelser med antagelser og diktning og det er underholdende og bra skrevet. Det er også sterkt å lese om hvordan de hvite tar seg til rette i Afrika og behandler de innfødte respekløst og krenkende, heldigvis finners det unntak. Mankells kjennskap og respekt for Afrika og dets innbyggere merkes når man leser. Anbefales:-)

Denne står hittil ulest i bokhylla. Har fått med meg at mange er skuffet over denne i forhold til Vindens Skygge - trist, for sistnevnte var veldig god. Da sparer jeg denne med god samvittighet litt til :)

Det eneste jeg har fått med meg at Dan Brown påstår er at boken er fiksjon, ikke fakta. Mange som ser ut til å glemme og fyrer seg opp over. Ellers var jo denne grei underholdning i sin tid, men det er det.

Hmm, ser dette sitatet ligger lenger ned, men på norsk. Må si jeg blir litt irritert over at Watanabe visstnok sier 'Elsker deg' i den norske oversettelsen?? For meg er det milelang forskjell på 'elske' og 'like'. Og nå er jeg glad jeg leser den på engelsk, for om Watanabe hadde 'elsket' Midori også, ville ikke historien vært den samme for meg. Skuffet!

Jeg sluker gode bøker i den forstand at jeg ikke klarer å stoppe før boka er ferdig, men til gjengjeld sitter de som regel i meg lenge. Og mens de enda sitter, så kan jeg finne på å tygge på smulene.

Kan gi to eksempler:

• I en av Murakamibøkene sjekket jeg musikken (etter endt kapittel).

• Etter Shantaram googlet jeg forfatteren, leste en del om han og så intervjuer på Youtube.

Slike ting gjør jeg gjerne etter jeg har lagt fra meg boka. Eller på jobb (hvor jeg ikke kan lese, men har internettilgang). Litt research her og der om noe virkelig har fanget oppmerksomheten min. Som Oddmund sier, er rammeverket helt nødvendig, og jeg klarer ikke lese en bok eller se en film om jeg ikke på noen måte kan finne ut hva det handler om først. Så jeg setter meg ikke ned og ser en film som startet for 40 minutter siden, kan du si. Min mor gjorde det til stadighet da jeg bodde hjemme, og det er lite som var mer irriterende :)

Og da har Tone svart på hvorfor :)

Jeg finner den kun gjennom Natalies profil, men ikke ved å søke.

Kunne jeg også tenkt meg :)

Lykke til med lanseringen! Kunne gjerne ha tenkt meg å sjekke ut Skandalen. Har meldt meg på konkurransen. :)

Jeg finner den ikke hverken under forfatter, Skjebnesøstre eller Skandalen :(

Uten tvil "Genanse og verdighet"! Aller helst burde du velge lydbokutgaven, med Kai Remlov som oppleser. Jeg tror jeg kan garantere en leseropplevelse du ikke vil glemme. ;-)

Herlig fiksjon med forfatteren i hovedrollen

Dag Solstads bok "16.07.41" utkom i papirutgave første gang i 2002, men det var først i 2011 at den utkom som lydbok. Det er forfatteren selv som leser, og i motsetning til den gangen jeg hørte hans egen opplesning av "Arild Asnes, 1970", likte jeg denne gangen svært godt at det nettopp var forfatteren selv som leste.

Tittelen "16.07.41" refererer seg til forfatterens fødselsdag, og boka handler om forfatteren selv. For å sitere en anmeldelse som sto i Dagbladet 03.10.2002, så er det "ikke første gang Solstad trer inn i sin egen fiksjon". Han gjorde det visst også i "Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige", en bok jeg dessverre ikke har fått lest enda.

I åpningsscenen i "16.07.41" er Solstad på vei til Frankfurtmessen i 1990, og vi følger ham fra Fornebu flyplass til Tyskland. Nokså omstendelig innvier han oss i alle detaljer rundt avreisen, og man skulle tro at dette ville bli kjedelig. Men det blir det altså ikke. På sitt typiske distré vis (i følge ham selv og ikke minst forsterket av myten rundt hans person) snubler han av gårde, og underveis er det mange digresjoner. Noen ganger får jeg en følelse av at Solstad er morsom uten å være klar over det selv, men her er det altså mulig at jeg tar fullstendig feil.

Solstad har oppholdt seg i Berlin over flere år, og den delen av boka som omhandler dette kapittelet i hans liv fremstår nærmest som en slags reiseskildring, hvor vi tas med i gater og smug og blant annet innvies i Berlins evinderlige og uavsluttede byggeprosjekter. Vi blir med ham på Berlins kjente kjøpesenter KaDeWe, hvor han er besatt på å finne slangeskinnsko - verken mer eller mindre. Og hans refleksjoner rundt kjøpet av et par dresser, hvor den ene hadde et så tynt stoff at han nesten fikk følelsen av å kle på seg keiserens nye klær, fikk meg til å knekke fullstendig sammen i latter. Solstad selv var full av forundring over at selgeren atpåtil avsluttet handelen med et "Good luck!" Skulle han ikke i stedet ha sagt "Auf wiedersehen"? Men så sa han "Good luck" ... Dette reflekterer Solstad en del rundt. At fyren er utstyrt med et lass av humor, kan det neppe herske tvil om. Han er dessuten svært lite selvhøytidelig, der han tidvis fremstiller seg selv nesten like hjelpeløs som de menn han stort sett har skrevet bøker om i løpet av sitt forfatterskap.

Innimellom åpner han opp og forteller om sin oppvekst i Sandefjord, som omhandler en far som mislyktes gang på gang og som dessuten hadde dårlig helse. Vi får også vite om den gangen han skulle på et studentjubileum i sin hjemby, men hadde glemt hvor festen skulle være. Han drodler dessuten rundt sin rolle som forfatter, og dette gjør han med så mye vidd at dette for meg faktisk utgjorde høydepunktet i boka. Han reflekterer også over sitt forhold til fortid og fremtid, og over hva han ser for seg at han kommer til å bruke den resterende delen av sitt liv på.

Nok en gang har jeg hatt en flott leseropplevelse etter å ha lest en Dag Solstad-bok! Denne gangen var det en styrke at det var forfatteren selv som leste! Og jeg håper virkelig at dette ikke blir den siste av hans eldre bøker som nå spilles inn som lydbøker. Som den trofaste Solstad-fan jeg er, kommer jeg til å få med meg hver smitt og smule av slike lydbokutgivelser! Boka "16.07.41" fortjener etter mitt skjønn terningkast fem - helt i det øvre skiktet!

Høres lurt ut :))

Alle mine bøker er derfra. :)

Hvor kjøper dere norske bøker på nett? Er det noen norske nettbutikker som ikke skal ha 200kr for å sende til England? Det er en del norske bøker jeg kunne tenke meg å lese, men er helt uinteressant å betale så mye. Da venter jeg heller til jeg flytter tilbake :)

Tja. Ble skuffet fordi jeg hadde for høye forventninger, tror jeg. Sterk - ja, gripende - joda, godt språk - yes. Realistisk også faktisk. Og for en dyreelsker som meg burde det jo røre noen følelser i meg, men det gjorde ikke det altså. Opera-greiene var kjedelig, det hoppet jeg faktisk over. Jeg skal gi denne boka en sjanse til om en god stund, lese den sakte og nyte den. For jeg tror den er bedre enn hva den var da jeg leste den igår.

Likte boka godt. En annerledes krim, vakre setninger, vanskelig å la være å sitere den hele tiden. Stakkars Joseph Vaughan og alt han var igjennom.

Anbefales!