Bokelskere.no

EN TANKE
Symbolistisk gruk

En natlig bøgekrone
står kuplet som en hjærne
hvor alt er sort og stivnet
og liv og lyst forbi.
Et hvæiv af dødens mørke. -
Og midt i det: en stjærne,
én ubesejret tanke,
som lyset lever i.

Piet Hein
Gruk bindII
Grøndahl Dreyer

Kulturpersonlighed
Sådan laves det.

Han er altid parat
som privat-litterat
med livsfilosofisk bestik
rettet an delikat
i sympatisk salat
som han blander med feltherreblik
i en helautomat-
isk kultursurrogat-
og citatmarmelade-fabrik.

Piet Hein. (1905-1996)

GRUK bind Ii
Grøndahl Dreyer

Onkel Toms hytte ble utgitt allerede i 1852 ...

Bakhtin var en ukjent størrelse for meg, så jeg måtte orientere meg litt på nettet før jeg oppfatta poenget. Men du har rett i at det er lite karnevalistisk i Tatt av vinden. Der er i det hele tatt lite latter og munterhet. Ironien er Rhett Butler aleine om, og de den går ut over, oppfatter den visst sjelden. Bortsett fra Scarlett, som oppfatter den så tydelig at hun ikke alltid skjønner når han er oppriktig.
Alt i alt: Litt "platt" fortellerstil, men jeg oppfatter romanen som et riktig tidsbilde fra 1860-åras sørstatssamfunn, med alle sine fordommer og konvensjoner og i særdeleshet Georgia On My Mind-nostalgi.

I dag har jeg lest ferdig boka Lavterskeltilbud av Jens M. Johansson. En småartig bok om middelklasseforfatteren som har fått et stipend for å skrive "Den store arbeiderromanen", men som får problemer med å fylle idéen med innhold.
I løpet av helga regner jeg med å starte på Ingrid Storholmens Bloddråpetall Det blir spennende å se hvordan hun omgjør statistikken fra verdens største helseundersøkelse, HUNT, til en roman. Den var blant de nominerte til lytternes romanpris for fjorårets bøker. Anne Cathrine Straume har skrevet en begeistret anmeldelse her

God helg!

Endelig er Their Eyes Were Watching God lest - etter inspirasjon fra deg. Jeg avbrøt Their Eyes for ca tredve år siden, mest sannsynlig fordi store deler av boken er skrevet på dialekt fra Sør-Statene.

Min utgave av boken har to forord, ved Edwidge Danticat og Mary Helen Washington (afroamerikansk litteraturviter). Uten forkleinelse for førstnevnte, valgte jeg å legge vekt på forordet til Mary Helen Washington.

I følge Washington har Their Eyes hatt en turbulent tilværelse. Boken ble først utgitt i 1937 og fikk en blandet mottakelse. En (hvit) amerikansk kritiker beskrev boken som: …rich and racy love story, if somewhat awkard, but had difficulty believing that such a town as Eatonville , inhabited and governed entirely by Negroes could be real.

Helt fra starten av sitt forfatterskap ble Hurston kritisert for ikke å skrive litteratur i protest-tradisjonen til Harlem Renessansen. Hun ble beskyldt for å utelate det virkelige harde livet til afro-amerikanerne i Sør-Statene. Mannlige afro-amerikanske kritikere var brutale i sine omtaler av boken. Den hardeste kritikken kom fra Richard Wright: …carries no theme, no message, no thought, but exploited those quaint aspects of Negro life that satisfied the taste of white audience.
På slutten av førtitallet, i et tiår som ble dominert av Richard Wright og forfattere som nesten utelukkende hadde sosialrealisme som uttrykksform var det lite rom for en kvinne som skrev om selvrealisering.

Washington forteller hun ble oppmerksom på Their Eyes i 1968 - og ble umiddelbart begeistret for boken: What I loved about this novel besides its high poetry and its female hero was the investment in black folk traditions. Here, finaly, was a woman on quest for her own identity and, unlike so many other questing figures in black literature, her would take her, not away from, but deeper and deeper into blackness, the descent into Everglades with its rich black soil, wild cane, and communal life representing immersion into black traditions.

Med ordene til Washington i tankene og innbilt Sør-Statsdialekt i ørene gjøv jeg løs på The Eyes. Som hvit kvinne med en bakgrunn flere solsystemer unna Janes liv, var dette en lærerik og interessant øvelse. Jeg skal ikke påberope meg å ha nådd kjernen i Everglades og Janes liv, men takket være forordet til Washington forsto jeg boken bedre. Uten Washingtons innsiktsfulle ord ville The Eyes ikke blitt hevet til å være noe mer enn en en svært god bok fra Sør-Statene.

Tidlig på 1970-tallet var Their Eyes et undergrunnsfenomen som dukket opp hvor det var interesse for African-American studier. Alice Walker underviste i litteratur ved Wellesley da hun oppdaget at Hurston kun var en fotnote i litteraturen. Walker tok tak i Hunters forfatterskap - og er en av de som kan takkes for at Their Eyes Were Watching God i dag stadig kommer i nye opplag og ikke har vært out of print siden 1978.

Zora Neale Hurston (1891-1960) var en produktiv forfatter. Hun publiserte syv bøker - fire romaner - to bøker om folklore og en autobiografi og mer enn femti andre litterære arbeider.

Their Eyes Were Watching God
Zora Neale Hurston
Harper Collins e-books

Jeg synes det har vært trist å følge diskusjonen her inne om dette temaet, så jeg var glad du tok tak i det. Selv om det er dumt å slette en hel tråd, så ble reaksjonene etterpå i overkant krasse, synes jeg. Jeg har ingen problemer med å respektere Kirstens ønske når jeg vet hensikten med tråden. Noe annet ville det vært om hun hadde misjonert eller drevet propaganda for et politisk syn og samtidig sensurert motsvar.
Når det gjelder krav til komplette kildehenvisninger, så har antakelig jeg også syndet mot dette. Det må vi kanskje tåle?

Godt helg til deg også, Piippokatta!

Jeg har vært med her i snart femten år, i lange perioder av tiden har jeg hatt «hvilende medlemskap». Ofte har jeg vært nær ved å kutte ut forumet, men henger fortsatt med av gammel vane.
Forumet oppleves (av meg) tidvis som stillestående og pludrende. Enighet anerkjennes og applauderes. Saklig stilte spørsmål og kritiske kommentarer blir ofte mottatt som personlig kritikk - som igjen resulterer i at noen går i skyttergraven og kaller seg mobbet.
Enkelte har gitt uttrykk for at de er forsiktige med å ytre seg da det kan oppleves som personlig angrep av andre.

Jeg tror neppe pedagogikk for småskolen har særlig gjennomslag her. Å stille saklige kritiske spørsmål og kommentarer bør være greit i et forum for litteratur med voksne mennesker.

Jeg har fått rollen som den store stygge ulven i «dramaet» . Jeg påtar meg gjerne rollen - da slipper iallfall bestemor å bli spist denne gangen.

Jeg vil minne om at dette rotet startet med at du Kirsten Lund, ville bestemme hva som var lov å skrive i «Din tråd», dvs. tråder åpnet av deg. Dette begrunnet du med: «Mitt ønske. Min tråd». (Diverse Dikt og sitater, tråd 6) . At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i tråden ble møtt med kritikk av undertegnete og noen få til.

Tonen ble kanskje vel krass etter hvert, men det gjør deg likevel ikke til et mobbeoffer, utsatt for en «rettsak». Det må kunne gå an å diskutere hvordan vi ønsker dette nettstedet skal fungere.

For meg må du gjerne legge ut både sitater og Ord for dagen, men det må være fritt for andre å komme med sine innspill, også i disse trådene.

Velkommen tilbake/til (velg det som passer best) bokelskere.
Her er det rom til alle - og selvsagt - helst med kildeanvisninger - mener nå jeg.

Tusen takk for dette innlegget! Jeg er glad i dette forumet, og alle deltakerne i diskusjonen setter jeg stor pris på som gode bidragsytere her inne. De siste dagene har jeg imidlertid lest innlegg som har forundret og forvirret meg, og tonen har virket unødvendig krass. Man blir engstelig for å gjøre feil. Ditt bidrag synes jeg tar det hele ned på et nivå som kan bringe denne diskusjonen videre. Takk for at du tok deg tid til å formulere et så godt og reflektert innlegg.

Et litt (for meg) spesielt syn på kildeanvisninger du viser til her. Når det ikke kreves en kilde til et sitat - så kan man sløyfe den.
For meg tydeliggjør nettopp kildeanvisninger til sitat/tekst at opphavspersonen blir rettmessig kreditert. Selv om det ikke forlanges - så gjør man det av respekt for opphavspersonens verk, ide og arbeid.
Det florerer med sitater på nettet - med og uten kilder - lettvint og greit!
Er det sånn vi vil ha det hos bokelskere.no også?

Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet, - den er det! Nu vet I det.

Henrik Ibsen (1828-1906)

Sitatet er hentet fra En Folkefiende - fjerde akt

Den tråden du slettet etter at Ava hadde sitert Kåre Willoch, het opprinnelig «Diverse norske dikt & sitater». Deretter opprettet du samme tråd, men med halen «ikke politiske».

Du har ennå ikke svart på mitt spørsmål om hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske utsagn. Jeg brukte et sitat av biskop Desmond Tutu som eksempel:
Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

Ville dette sitatet fått plass i «din tråd»?

Eller Nordal Griegs Til ungdommen, som ga trøst og håp til mange mennesker etter de høyreekstreme terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Ville du akseptert den?