Lillevi som svar til Bjørg L. :
19:29, 4. september 2025 Diskusjon: Lillevi siterer Til fots i Palestina vandringer i et landskap som forsvinner av Raja Shehadeh av Raja Shehadeh
Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.
"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.
Bjørg L. som svar til Lillevi :
17:26, 4. september 2025 Diskusjon: Lillevi siterer Til fots i Palestina vandringer i et landskap som forsvinner av Raja Shehadeh av Raja Shehadeh
Det er ufattelig at verdenssamfunnet lar dette skje! Man føler på både sorg, sinne og avmakt.
Lillevi siterer Til fots i Palestina av Raja Shehadeh (side 9)
10:32, 4. september 2025* Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 4
Det er underlig å leve på et sted som forsvinner. Klippene, høydene og wadiene har fått hebraiske navn. Hundre år gamle oliventrær er blitt hugget ned (rundt 600 i oktober 2024, fordelt på 15 landsbyer på Vestbredden), og palestinerne blir trengt sammen på stadig mindre områder, omgitt av israelske bosettinger på på alle kanter, ute av stand til å utvikle eller utvide seg. De lever som i ghettoer.
Norah siterer Europas underlige død av Douglas Murray (side 220)
14:43, 3. september 2025 Ingen har det som favoritt.
Hvilken virkning har det når det kommer et stort antall mennesker til Europa som ikke har arvet vår tvil og våre intuisjoner? Ingen vet, og ingen har noensinne visst. Det vi kan si med sikkerhet, er at det vil ha en virkning. Å plassere mange titalls millioner mennesker med egne ideer og motsetninger på et kontinent med sine egne sett av ideer og motsetninger, er nødt til å få konsekvenser.
Gjennom de lange sommerdagene forelsket Mariana seg i følelsen av en bok mellom hendene, lukten av papiret, fornemmelsen når hun bladde om. Hun satte seg på den rustne husken i skyggen, tok en bit av et grønt eple eller en overmoden fersken, og fortapte seg i fortellingen.
Norah siterer Reiulf Steen av Hans Olav Lahlum (side 460)
12:48, 3. september 2025 Ingen har det som favoritt.
Reiulf Steen hanglet seg gjennom våren 2014, med perioder i og utenfor pleiehjem. Hverdagslivet var mer krevende enn noen gang før og hukommelsen kom og gikk. Engasjementet for saker, mennesker og partiet levde likevel videre. Klasseidentiteten var der også til det siste. "Det vil være en katastrofe ", var hans kommentar under et av de siste sykehjemsoppholdene, da en av gjestene fortalte at Jonas Gahr Støre var favoritt til å bli ny partileder etter den avgående Jens Stoltenberg.
Ava som svar til Laila :
11:43, 2. september 2025* Diskusjon: Laila om En høyere rettferdighet av Michael Hjorth av Michael Hjorth
Det er noe avhengighetsskapende over krimserier man blir hekta på. Uansett hvor god eller dårlig vi opplever at en bok er, fortsetter vi på neste i serien. Min «guilty pleasure» er Prey- serien av John Sandford (John Camp). En krimentusiast hos Barnes & Noble anbefalte serien til meg for snart tretti år siden da jeg ba om tips på avslappende, spennende, lettlest lektyre. Nå har jeg for lengst mistet tellinga over antall bøker jeg har lest i serien, men i løpet av sommerens hetebølge tok jeg de tre siste i et jafs.
(Snakker om meg selv - mener ikke å antyde at du er hekta) :)
Å leve et isolert liv er kanskje ikke for alle?
Aoileann har bodd på samme sted hele livet, på en øy sammen med få andre innbyggere og er isolert fra resten av verden. Hun bor i et hus sammen med moren og bestemoren. Hun må ta seg av sin sengeliggende mor hver dag, og hun har sjelden fri på grunn av det. Hun føler på et raseri mot moren som virker fraværende, og på grunn av livet som har fullstendig stoppet opp. Det er som om hun opplever den samme monotone dagen etter den andre, og de andre innbyggerne aksepterer dem ikke av en eller annen grunn. Ensomheten hennes er til å ta og føle på. Men da Rachel ankommer øya med en baby, er det som om noe vekkes i live hos Aoileann, og hun blir på en måte besatt av henne. Hvorfor, og hva er det Aoileann og resten av familien hennes skjuler?
Noe å kjenne seg igjen i
Dette er en svært kort gotisk horror på under tre hundre sider. Den består av få karakterer som er hemmelighetsfulle og tilbakeholdne. Likte beskrivelsen av øya og den isolerte følelsen den gir. Også om ensomheten som hovedkarakteren bærer på. Det var noe å kjenne seg igjen i. Tristheten og det å være utenfor. Forfatteren er god på å få frem misunnelse, håpløshet og raseri som lever i hovedkarakteren. Selv om hun er rar, og det kommer sikkert av all isolasjonen, får man også medfølelse for henne. Hun er kanskje ung, men har allerede for mye ansvar. Det var interessant lesing.
Det som ødela litt for meg angående boka, er at det ble vel mye beskrivelse og tanker om amming, og det er jeg ikke så veldig interessert i å lese om. Aoileann fikk en voldsom fascinasjon for det, og det er muligens på grunn av hennes anstrengte forhold til sin egen mor som hun forakter ... Hun kaller ofte moren sin for it og bed-thing, som om hun er en ting eller et slags vesen i stedet for noen hun respekterer. Noe hun ikke gjør.
Grådig med horrordelen
Where I End ble aldri spennende, men likte den kryptiske og mystiske fortellerstemmen, den dysfunksjonelle familien og de gotiske elementene. Forfatteren klarte å holde på interessen min hele veien. Men ville ha litt mer familiebakgrunnshistorie og mer guffenhet.
Fra min blogg: I Bokhylla
Du sier du er på ditt svakeste
men du
tør å si det
tør å være det
det er fader så sterkt det
Hva om
vi faktisk hadde sett
hverandre
uten å minne
hverandre
på det
Du forteller
en historie jeg ikke kan forestille meg
likevel står du der stødig som fjell
skulle ønske jeg var mer sånn selv
Man forteller lite
for å ikke bli for mye
man velger å slite
for å skåne andre for bryet.
I dag er en av de 365
hvor du må minne deg selv
på
at du er fin
akkurat som du er
prøvde selv nå nettopp
ble ikke kjempefin
men helt ok
og det er jo bedre enn ingenting
Du er lyset
for mange
du får til og med
de som ligger nde
til å kaste skygge
Jeg er snill
hver dag
nesten
men jeg tar meg ofte i
å ikke være snill med meg selv
problemet da
er at ingen stopper meg
Ord kan romme mye
Det går bra
kan for eksempel bety
hjelp
ikke slipp
bli her
(bare sånn at du vet at jeg vet hva det kan bety)
Norah siterer De stjernekyndige av Vetle Lid Larssen (side 306)
09:10, 31. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Ikke glem at jeg bak min vennlige fasade, bak min nølen og tålmodighet, hadde enerens kraft og gjennomslagsevne. For å bli en ener er det ikke bare kunnskaper det handler om, men ærgjerrighet. Og merk deg eń ting: Ærgjerrigheten må være større enn kunnskapene. Hvis det er omvendt, blir du en toer. En god toer, men en toer.
Ætt
Er du i ætt med bjørki,
greider du deg lenge,
du toler både vind og regn
og at marki bit ditt hår,
Men du vert ikkje like ljos
og rak alltid;
skredebjørk
er knudrut og krøkt
og svart i riset.
Er du i ætt med fura,
greider du deg òg,
og di lenger di skrinnare
du har det;
men du er skøyr i malmen
og tung i storm
og stur under snø.
Er du i ætt med finntoppen,
greider du deg lengst:
Flisgul og grøn i skjegget,
sint og seig som fan;
ingen ting bit på deg
- og ingen vil ha deg!
Olav H. Hauge (1908-1994)
Trær
Treet i norsk lyrikk
En antologi ved
Halldis Moren Vesaas
Den Norske Bokklubben 1977
Overskrift ##Bok 1. Martine, bok 2. Min sønn Janus.
I morgen begynner hverdagen. Og slitet. Ingen av oss vet hvor det vil føre hen. Men det har alltid vært slik at den som satte kreftene inn, ikke gjorde det forgjeves.
Det har aldri vært en skam å leve nøysomt.
Jeg vil si at dette er både en historisk roman og krim. Historien, ramme og plotet er en krimroman men det er et rolig tempo hvor en blir godt kjent med folka, stedet, naturen og etterforskerne mens de sakte men sikkert etterforsker saken. Så dette er ikke krim for de som helst vil ha spenning, driv og action i en krim men for deg som vektlegger at krim også inneholder noe mer. Jeg synes det var et godt persongalleri i boka og som jeg likte 📚
Sist sett
