Etter terrorangrepene mot USA 11.september 2001 har sekularismen vært utsatt for økende ideologisering. Synet på den er blitt mer dogmatisk - den blir et livssyn som er svært negativt innstilt til religion i offentligheten og i samfunnslivet. Dette gjelder i særdeleshet islam.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Rana mener at vi trenger et norsk islam. Ikke nok med at han vil at islam skal bli et norsk fenomen, han mener at islam skal bli tydelig tilstede, både privat og offentlig i det norske samfunnet. Islam er kommet for å bli, mener han. Europa og Norge trenger et tydelig gudsbegrep. Europa og Norge har blitt for sekulært. Ja, så sekulært og ugudelig at kontinentet er blitt farlig og dominerende fundamentalistisk sekulært. Ateistisk fundamentalistisk sekulært. Han mener faktisk at vi i vårt samfunn er fanatisk og fundamentalistisk sekulære. At vi er fanatisk ateistiske.
Derfor vil han innføre den islamske guden for oss, slik at vi ikke skal forfalle inn i gudløshetens hegemoni.
Så er spørsmålet: Trenger vi virkelig denne islamske guden han snakker og skriver så positivt om?
Rana selv mener selvsagt et stort JA.
Han legger fram mange argumenter for at vi trenger å ha det islamske gudsbegrepet i Europa og i Norge.
Han mener at Tariq Ramadan er et forbilde for islam i Europa. Tariq Ramadan med tilknytning til det muslimske brorskapet, sin visjon om Euroislam, og som med sin konservative holdning vil islamisere vårt kontinent.
Han snakker varmt om profeten Muhammad, som han beskriver som en elskverdig, vennlig og kjærlig mann. Han trekker fram positive sider ved profeten, hans gjerninger og hans liv.
Han hopper glatt over alle de mindre positive sidene ved profeten, etter at han dro til Medina, og ble hærfører og underla seg landområder mens han drepte og halshogde mennene i disse samfunnene, og tok kvinner og barn til slaver.
Han snakker varmt om islams historiske utvikling. Riktig nok var det uoverenstemmelser underveis, mange splittelser og maktkamper innad, og mange sekteriske retninger oppsto (noe vi også tydelig kan se i dag). Men hans syn er at sufismen, den mer åndelige siden av islam må komme mer fram enn den hittil har gjort. Han ønsker at muslimer i Norge skal oppleve at åndelig islam skal få stor plass.
Han trekker fram mange islamske lærdes syn på islam i Vesten. Særlig er han imponert over hvordan islam har innrettet seg i USA. Der råder trosfriheten. Der får muslimene ha egne skoler og universitet. Der får de kle seg som de vil. Der er det ingen som nekter kvinner å dekke seg til, slik som f.eks. i Sveits og Frankrike.
Hijab og tildekking av kvinner er obligatorisk i islam, skriver han. Men i dagens samfunn holder det med den moderne hijaben. Den er tilstrekkelig tildekking. Men han vil heller ikke forby fullstendig tildekking av kvinner, som niqab og burka.
Han vil ikke si at det er straffbart å være homofil. Men homofil praksis er han imot. Og argumenterer for at de stakkarene som er født homofile, har et mye vanskeligere liv på jorden, men vil få desto større belønning i det hinsidige, på grunn av de prøvelsene de må gjennom mens de lever ...
Han skriver blant annet, på side 149:
«Enhetsskolen må ikke bli en indoktrineringsanstalt for verdiliberalitet og agnostisisme. Dessuten er det viktig at enhetsskolen møter muslimske barn og deres skoleutfordringer uten å fremstå som avvisende og bombastiske. For eksempel bør skolen opptre mer imøtekommende i symbolsaker som halal-mat i heimkunnskap, bønn på skolens område og at jenter som ønsker å gå i mer tildekkende badedrakter i svømmetimen, har tillatelse til det. Kjønnsdelt svømmeundervisning blir på den måten ikke nødvendig. Slik kan enhetsskolen fortsette å være den optimale skolen, også i integreringsøyemed.»

Mitt spørsmål blir: Skal vi innføre mer overtro til Norge?
I lang tid har tendensen vært at færre og færre hengir seg til overtro. Opplysningstiden, rasjonalismen og vitenskapens oppdagelser har vært med på å gi oss mer logiske forklaringer på universet og livet på jorda.
Så hvorfor skal vi på nytt serveres et gudsbegrep? Et gudsbegrep som til og med forlanger å være tydelig tilstede, offentlig i samfunnet vårt? Er dette virkelig nødvendig?
Er det ikke heller mye viktigere at overtroiske mennesker kommer seg litt videre, og i stedet begynner å tenke mer rasjonelt og logisk? At de våkner opp fra en gammel dogmatisk tankebane, og begynner å se virkeligheten i øynene?

Rana er legeutdannet. Han har fått solid utdannelse i Norge. Likevel er han konservativ når det gjelder islam. Han ønsker å føre folk inn i en gammeldags overtro, som skal slå solide røtter i Norge.
Han mener at muslimer blir diskriminert, hetset og undertrykket. Han mener at muslimer og islam stadig blir krenket og latterliggjort. Han vil at samfunnet skal bli mer opplyst om alt det gode som islam vil innføre i Norge.
Da sier han jo samtidig at Norge ikke er bra nok. Hans syn er at utviklinga i Norge lenge har vært bekymringsfull og problematisk, med sin «fundamentalistiske sekulære tilstand». Han vil med andre ord gjøre Norge bedre ved at vi skal få et norsk islam.

Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar av å lese denne boka.

Boka får en toer, rett og slett fordi det ble temmelig komisk og latterlig å lese alle de motstridende og åpenbart sminkede argumentene til Rana om hvor fantastisk det blir i Norge med et "norsk islam".
Fantastisk at det går an å lage slike vakre, forskjønnede bilder av islam i Norge, med kvinner i hijab og menn med veltrimmet skjegg, på kne i bønn fem ganger om dagen, side ved side i en fredelig sameksistens, men selvsagt er profeten ufeilbarlig og koranen perfekt, alt må bli som det var på 600-tallet.
... Ja, fantastisk ... Drøm videre, Rana.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Mannsdominerte religioner og kulturer, som tilfredsstiller menns seksuelle behov og mer eller mindre overser kvinnenes begjær, er vanskelig nok å klare seg i om en ikke blir voktet på av andre kvinner i tillegg. Jeg vet hvor denne dømmesyken kommer fra; jeg erkjenner behovet for å innordne seg. Det behovet internaliserer kvinnehat og underkastelse, i den grad at mødre nekter døtrene sine den samme gleden og begjæret de selv ble nektet og kaller dem horer for å ønske det. For å overleve vokter kvinnene både døtrenes kropper og sine egne, og begjæret må vike plassen for «æren» og familiens gode navn og rykte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det å undervise er som alkymi. Du tar et par studenter, tilsetter et par vanskelige emner, og du blir helt sikkert overrasket over resultatene.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Akkurat som vestlige kulturer har beveget seg bort fra sludderet som en gang rettferdiggjorde kirurgiske endringer på kvinners kjønnsorganer, kan (og må) vi i Midtøsten og Nord-Afrika bevege oss bort fra beskjæringen av våre jenter. Å dele historier er ofte den eneste måten vi kan finne svar på det vi har vært for redde til å spørre om.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den mest opprørske handlingen en kvinne kan begå, er å snakke om sitt liv som om det virkelig betyr noe.
Det gjør det.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Fordi vi ikke forsvarte oss, bare fordi vi lot nazistene få okkupere landet, skal juristene våre se en annen vei? Slik at en håndfull politikere kan fremstå som statsmenn. Hva?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nevnes ikke han og filmen i boka?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg tolka det som at de flytta ressursene sine derfra etterhvert, og satte alt inn på de andre nøklene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skal du hjelpe folk i dette landet, må du kjenne noen. Helst på Youngstorget. Eller i avisene, Industriforbundet og LO. Alt er styrt av en håndfull menn. Og de blåser en lang marsj i frontsøstre og tyskertøser.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

... patriarkens lover, også kjent som personstatuslover, et minefelt av kvinnehat og urett som regulerer ekteskap, skilsmisse, foreldrerett og arv i den muslimske verden. Lovenesom regulerer familielivet, utformes etter din religions fortolkning, men du kan være sikker på èn ting: De sikrer at menn og menns interesser alltid har forrang.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Personstatuslovene er stedet der religiøse og konservative menn finner støtte for sin kontroll over kvinners liv.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Holdningen til voldtekt i araberlandene er katastrofal. Stigmaet (og i mange tilfeller loven) er mye strengere mot kvinnen enn mot voldtektsmannen. Kvinnen velger ofte å ikke si noe av frykt for å få skylden selv og bli ydmyket, eller fordi hun er redd for å bli voldtatt igjen på politistasjonen. I enkelte tilfeller risikerer hun å bli drept av en slektning for å befri familien for skammen.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Denne boken handler om arabisktalende land i Midtøsten og Nord-Afrika, men det er verdt å huske at noe av det første ayatolla Khomeini gjorde etter revolusjonen i Iran i 1979, var å fjerne minstealderen for ekteskapsinngåelse som ledd i å bringe landets lover i samsvar med sharia.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Teologer som insisterer på den «islamske retten» til å gifte seg med småjenter, burde si det som det er: De vil ha føyelige og maktesløse jenter som aldri protesterer. Vi må en gang for alle si nei til dette og forby slike ekteskap og ta dem for det de er: pedofili. Det må bli viktigere å beskytte jentene våre enn de skjøre egoene til teologene og mennene de gir grønt lys til å misbruke jenter seksuelt.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Slavisk lydighet mot teologene, som vet å presse fordeler ut av religionen til siste dråpe, er det som dreper våre jenter.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den gangen jeg var ung, i Oslo, var det en liten butikk i Torggata, der vi kunne komme med pocketbøker og levere to bøker og få igjen en.
Det gikk an å kjøpe brukte bøker for en liten slant også. Min bestevenninne og jeg var ofte der.
I dag vet jeg ikke om noen slike butikker.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, påska er visst en helt egen og spesiell tid for krim.
Jeg har tenkt å prøve å få lest boka i løpet av påska.

Det stemmer at boka er gitt ut på Tell forlag i 1943. Og den er trykket i Aas & Wahl boktrykkeri, Oslo.
Jeg har før funnet mange både gamle og nyere bøker på loppemarked. Noe jeg syns har vært trist å se, er alle de bøkene som ikke blir solgt på loppemarkedet, og som bare blir kastet til slutt. Jeg har klart å redde noen av de bøkene, som jeg har fått gratis idet de kaster dem. Har tenkt på at da skulle jeg gjerne hatt en lastebil med meg og stable alle bøkene på, så jeg kunne ha åpnet et eget bruktboksalg ...
Vi burde hatt flere bruktbok-butikker.
Det gjør vondt å se så mange bøker bare bli kastet.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det er på ingen måte slik at FN er ukjent med Saudi-Arabias elendige rulleblad når det gjelder kvinners rettigheter. Hvem har vel glemt farsen som fulgte i 2008, da en saudiarabisk delegasjon for første gang møtte frem i FNs panel for kvinners rettigheter i Genève og fremsatte den absurde påstand at saudiarabiske kvinner ikke er diskriminert? Den latterligste påstanden kom som svar på et spørsmål fra FN-komiteen om hvorfor saudiarabiske menn kunne gifte seg med opptil fire kvinner. Uten å fortrekke en mine sa en saudiarabisk delegat - en mann, selvfølgelig - at det var for å sikre at mannens seksuelle appetitt ble tilfredsstilt på lovlig vis dersom en av konene ikke var i stand til å sørge for det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I 2000 ratifiserte Saudi-Arabia en internasjonal erklæring om kvinners rettigheter, men med det forbehold at sharia ville ha forrang i tilfelle konflikt med erklæringens bestemmelser. Hvorfor da signere erklæringen? Særlig siden Saudi-Arabias tolkning av sharia er opphav til en så stor del av kvinnediskrimineringen - polygami, barne-ekteskap, begrenset adgang til skilsmisse og redusert arverett for kvinner. Også andre land skjuler seg bak slike forbehold, og spørsmålet blir: Hvorfor får de lov å underskrive konvensjoner som de i praksis ignorerer?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Readninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethEllen E. MartolKirsten LundMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ETove Obrestad WøienLinda NyrudLars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo LarsenKristinAnn Helen EalpakkaEster SMorten MüllerHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTore HalsaAnne Berit GrønbechSiv ÅrdalEmil ChristiansenElisabeth SveeAlice NordliChristoffer