Bokelskere.no

Nettopp... Det er interessant at man kan lage så mye ut av én enkelt type teknikk og det gjelder jo mange slags håndarbeid. Det er jo moro å skape!
Nyttig å vite at fileringsduk ikke er å få kjøpt lengre. Men det at jeg har fått overlevert muntlig at min tippoldemor lagde fileringsnett med syltynn hekletråd, er det en slags "billigvariant" av hennes tid, eller helt normalt? Hun var fra nedre handelsklasse og født i 1886, hennes far hadde egen skute, men god råd hadde de neppe. De lagde alt mulig selv, men ville det være til hverdagsprodukter som nettopp mellomverk i putevar og håndklær, eller er det "fint nok" til slike vakre små duker?

Det høres fornuftig ut å begynne med noe smått som føles overkommelig til å begynne med, jeg ønsker deg riktig lykke til med å begynne å lære! Det høres jo artig ut.

Godt poeng. Antar boka ble til for å dekke opp et "hull" i behovet sett fra utøversynspunkt, da antar jeg bunadssyersker fra Voss og Hardanger er de nevnte utøverne. Tror jeg får ta en prat med morsan om interesse og behov, heller enn å tenke gave! Det kan hende at et biblioteklån er mer fornuftig for henne.

Ok. Takk skal du ha! Jeg tror jeg venter og ser hvordan det utvikler seg. Morsan sitter mye og ser på ting innen håndarbeid hun finner på Pinterest og sukker tungt over alt som står på russisk, kinesisk og diverse.. Og at det ikke er så enkelt å få tak på mønstrene, uansett hva slags teknikk det handler om.

Ut i fra at vi har ingen forbindelser til Hardangerbunader og slikt, handler det helst om uvanlige/ utdøende teknikker og det å kunne dem som en kuriøs ting. Som nevnt, morsan har vært innom det meste, mens jeg foretrekker hekling, hehe. Kan strikke eller brodere litt også, og jeg har lært noen morsomme ting som nupereller og å flette armbånd og litt makramé og skal etter hvert sette opp en vev jeg har fått tak på (firskaft bordvev), men har litt dårlig plass. Uansett, det er noe morsan kan, men jeg har alltid i bakhodet at jeg skal videreformidle det hvis jeg finner noe som er brukandes for henne. Jeg er nok ikke så avhengig av håndarbeid som henne, men jeg har en mistanke om at veving er helt i tråd med hva som passer meg.

Den boka med filetarbeider hos NB skal jeg ta en titt på.

Tildels enig i flere ting; jeg deltok på nr. 9 og nr. 11 (som jeg avbrøt) og hadde tenkt å være med på en senere, som jeg ikke fikk tak i i tide. Etter hvert ga jeg litt F, for det ble ...uinteressant på et vis. Litt for sære bøker. Titler jeg ikke gidder å lese. Null inspirasjon. Men i alle disse årene har jeg pleid å titte innom og se etter hva som foregår her.

Så jeg skal ikke si bastant at jeg aldri kommer til å delta igjen. Hvis det er interesse for at aktiviteten skal opp og med bøker av et visst kaliber, så kan jeg vurdere å bli med igjen.

Ok, kanskje ikke heeelt det mest aktuelle for én som har gjort veldig mye forskjellig før og én som er atskillig nærmere nybegynner i håndarbeid.. ;)

Har boka og har lest den, men det er så lenge sia at jeg gjerne er med på det! Kan man si nei til Murakami? Ikke jeg.. 😉

Nydelig bok!

Leste den akkurat ferdig! Lettlest krim som har et godt og bredt persongalleri. Feelgood og krim i samme bok. Anbefales ja ☺️ De andre to er jeg ikke kommet lenger med enn nevnt, jeg får ikke til å lese tre hele bøker på ei hælj. Men har lest i alle og mest i Riley sin bok.

Jeg leser tre bøker denne hælja.
Er med i en lesesirkel som jeg ble med i via en dame på instagram. Der leser vi nå Mordene på Fleat House av Lucinda Riley. Denne leser jeg på stua, ute og mens jeg spiser.
Jeg malte veranda i går, og hørte derfor flere timer på lydbok. Utrolig hvor mye lettere det er å arbeide med bok på øret! Hører på Matrix av Lauren Groff. Historisk og litt erotisk. Er nesten halvveis og synes det er en god bok.
På senga leser jeg Fyrstene av Finntjern av Lars Elling. Har bare lest rundt femti sider, men kan allerede si at dette blir ei bok som vil toppe dette årets leseopplevelser. Utrolig bra! Leser den på senga for å ha ro rundt meg så jeg kan nyte den gode fortellingen og virkelig ta det inn.

God lesehælj! Sjøl starter jeg ferie nå og gleder meg til mye mer lesetid!

Har du lyst til å oppdatere meg når du har fått den og kikket litt på den?

Ja, det er akkurat sånne morsan har etter tippoldemor. Hun har flere hun lagde. ;)

Hehe, ja, danskene kan alltids sette opp noe sånt, men i Norge blir det litt som å gjete katter?
Vi bor tross alt i et land hvor for eksempel et ukeblad måtte ramse opp tretten sorter julekaker (de som ble nevnt oftest) da de ønsket seg å finne ut hvilke sju slag vi foretrekker å bake til jul, mens det egentlig var over hundre oppskrifter sendt inn med påstanden "dette er én av de sju - basta!" Det viste seg umulig å koke ned lista til bare sju.

Så hvordan i alle dager skulle det gå om vi skulle velge bøker? Egentlig er det vel ikke nødvendig, siden vi allerede har både Rivertonserien og Verdensbokbiblioteket, to fine lister med bra bøker. Men også listene over Bokklubbøker gjennom tiårene gir godt overblikk over hva vi leser og har lest her i Norge. Sjøl syns jeg 70- og 80-tallet hadde endel spennende utgivelser.

Lister får være bra nok!
Da kan vi alle være så individuelle vi har behov for og stryke det som ikke passer og kanskje la seg inspirere litt av resten.

Jeg husker jeg leste en statistikk for noen år siden at i løpet av et år leser 94% av nordmenn minst en bok i året, mens en "hardcore" kjerne (omkring eller snaut 20% om jeg husker rett) av sånne som oss står for flesteparten av alle leste bøker til sammen i et gitt år. Jeg antar tallene kanskje fortsatt stemmer, siden den statistikken jeg leste den gang rommet også digitale bøker.

Kanskje det kunne vært interessant å se på hvor literate vi er som befolkning, om vi virkelig trenger en snever liste. Jeg vil tro vi ser på lister fra andre kanter av verden, eventuelt lister fra hele verden, fordi vi (som befolkning) har allerede lest våre "lokale" nasjonale skatter. Det er naturligvis et kulturaspekt i en utvelgelse, så noe av det mest interessante med lister, ut fra min egen subjektive vinkling, er å se på utvelgelseskriteriene.

Jeg har ennå ikke kommet gjennom for eksempel Peer Gynt for jeg syns det hele er en haug med fjollete pølsevev (men Terje Vigen har jeg lest som ebok ila 4 matpauser og gitt terningkast 6, så en veit aldri med meg, jeg liker ikke engang dikt, sånn generelt) og har en tendens til å gi terningkast tre eller deromkring til bøker som har fått Ettellerannet-prisen i litteratur, så jeg kan trygt si jeg ikke behøver å gå "mainstream" for å lete etter neste uleste klassiker.

Men det er interessant å kikke på andres lister like fullt!

Jeg lurer på om jeg kan nå André med en forespørsel og samtidig se om det er andre enn meg som reagerer på at det ser ut til å være en haug med falske profiler her inne?
Jeg sikter til profiler uten bøker og med gjentagende sekvenser i navnet og ofte med rare bokstaver. Denne typen har eksistert her inne i årevis og jeg lurer på dette med russiske trollfabrikker, hackere og sikkerheten vi bruker her inne.

Det er positivt at man ikke lenker i hop FB-profil med denne sida, for eksempel, men det ligger jo en epostadresse for hver av oss her.

Noen sider rundt omkring har "jeg er ikke en robot"-felt og eventuelt andre slags sikkerhetsbarrierer som å bekrefte epostadresse og slikt. Har det noe for seg? Jeg må si jeg vet for lite om effekten av denslags, men burde det ikke vært litt større mulighet for å stenge ute uvedkommende?

Finnes det bevis for at de gjør noe galt her inne, bortsett fra å spionere på oss og gjøre statistikkene om hvor mange vi er til løgner, for eksempel?

Mvh

Denne lista var såpass interessant at jeg endte opp med en litt detaljert opptelling. Det viser seg at nesten halvparten av bøkene har jeg "aldri" hørt om, mens 15 er lest, 18 står uleste, men tilgjengelige rundt omkring, en del, spesielt av de eldre, finnes i min mors samling, 16 fant jeg igjen på ønskelister og en håndfull har jeg ganske enkelt ingen interesse av, selv om jeg har hørt om dem.

Hva med dere andre? Er dere opptatt av hva amerikanerne tenderer mot?

Lista er nok aktuell for norske lesere, men jeg må si jeg bryr meg døyten om trender og moter og topp dittogdatt av allslags, spesielt på et kontinent med en annen tankegang i det hele tatt. Jeg har aldri følt noen forpliktelse til å være oppdatert på alle "må-klassikerne" og i hvert fall ikke de amerikanske... Det forklarer antagelig at det var så mange jeg ikke har hørt om. Har lest mer enn 40 bøker av Stephen King, men akkurat 'Salem's Lot har jeg ikke lest og det er egentlig litt pussig.

Dette er ellers ei liste full av titler som diverse menn har lagt til i livet mitt, føler jeg. Jaja, heller bøkene enn mennene, får'n si. Jeg leste Salman Rushdies The Midnight Children som det første jeg leste etter at jeg flytta inn med eksen (som da var alt annet enn eks, naturligvis, og ennå ikke far til sønnen vår) i Paris. Kahlil Gibrans The Prophet fikk jeg av en rusmisbruker i England, han pleide jeg å snakke med så ofte jeg kunne, en snill mann egentlig, men ute av stand til å håndtere livet uten rus. En gang jeg sto i kø (matbod?) på ei stor messe i Skottland, snakket jeg med mannen foran (eller var det bak?) meg i køen mens den snirklet seg fremover, han anbefalte meg å lese Saint-Exuperys The Little Prince, i juleferien samme år oppdaget jeg den i hylla til min mor. Rebecca av du Maurier leste jeg høyt for en tidligere kjæreste med ekstrem dysleksi. Og den aller siste jeg var sammen med, en diger svensk bamse, han sa jeg bare måtte lese Dune av Frank Gilbert og kjøpte den til meg. Den står fortsatt ulest. Men jeg skal lese den bare jeg kommer dit. Men det var ei venninne født samme dato som meg som introduserte meg til Tolkien mens vi gikk på videregående.

Jeg begynte å lese Virginia Woolfs Til fyret, men jeg fikk forlagt boka ett eller annet sted, så bare jeg finner den, skal jeg lese den ferdig. Den var jo en helt herlig perle!
Forøvrig er det kanskje The Great Gatsby jeg gleder meg mest til av de hittil uleste, mens Tolkiens The Fellowship of the Ring og Paulo Coelhos Alkymisten er de jeg verdsetter høyest foruten The Prophet - av de jeg har lest.

Takk, dette er kanskje et passende gavetips for min mor? Hun har snart prøvd absolutt alt av håndarbeidsteknikker som finnes østenfor sol og vestenfor måne, inkludert hardangersøm, japansk broderi, tunisisk hakking og åklefrynseknyting fra Valdres og gudene vet hva det heter for noe alt sammen, men jeg vet jeg har sett noe filering på gang, men ikke slik... Jeg husker hun fortalte at tippoldemora mi satt og heklet supertynn fileringsduk, altså rutenettet til å sy i, til hun var langt forbi åtti. Det må ha vært krevende for gamle øyne og fingre. Hun lagde mellomverk til putetrekk og duker, blant annet.

Vet du noe om hvor detaljerte forklaringer og slikt er? Morsan behøver sikkert ikke så mye, men jeg derimot, trenger teskje og anti-ti-tommeltott-salve inkludert.

Nå er jeg ferdig med boka! Jeg velger å ikke skjule teksten nå som leseperioden er over.
Jeg har brukt tid på denne boka, noe av årsaken har vært lite lesetid men jeg må desverre også si at jeg ikke ble like engasjert i alle delene av boka. Jeg trivdes med kapitlene der det var handling mellom mennesker og dagliglivet deres. Så skumma jeg feks der Winston leser den boka han fikk av O’Brien. Kjeda meg en del og opplevde flere ganger å måtte lese hele sider om igjen fordi jeg hadde tenkt på noe annet mens jeg leste. Når det er sagt så kan jeg likevel forstå at dette er blitt en klassiker. Den ble utgitt første gang i 1949 og tok for seg ting som sikkert var en helt ukjent tanke for mange, feks det å leve med skjerm på veggen hvor myndighetene følger med på deg. Det må jo ha vært veldig nytt og skremmende å tenke på. Hadde boka vært skrevet i dag er jeg ikke sikker på om den hadde blitt en klassiker?

Enig med kommentaren til Monica; mye av det som han skrev som dystopi/sci-fi er jo virkelig en realitet nå. Det er jo det som blir så spesielt mtp at den er skrevet for så mange år siden. Man må jo bare håpe at det aldri skal gå så langt med verden vi lever i, selv om det faktisk kan minne om enkelte land/regimer nå…
Verden som beskrives i 1984 hvor målet er at ingen skal ha noe eget ved seg, alle skal tenke det samme, føle det samme, slutt med seksualliv osv, det virker som et ufattelig mørkt og trist sted å være.
- Hva tenker dere om Big Brother?
Jeg tenker at dette må være en oppkonstruert «person». Winston tenker jo ila historien over hvorfor ikke BB blir eldre. Jeg ser for meg at det er en gruppe på toppen av systemet som egentlig styrer, men at BB er laget for å ha noe konkret å få befolkningen til å tilbe. Hva tenker dere?
- Og ble Winston virkelig overbevist? Boka slutter med at det kan se slik ut, men det var virkelig ikke lenge før dette at han møtte Julia og la armen rundt henne.
- Jeg er også undrende til at Winston og Julia ikke ble skutt, slik det tydeligvis var vanlig å gjøre. Eller betyr det at ingen andre egentlig ble det heller? Kanskje de som ble borte, lever i beste velgående et annet sted?
- Og hva var poenget med torturen og «room 101» (leste den på engelsk)? Det virker som poenget var å få de til å svike sin kjære. Så mye tortur og plage og så blir man sluppet ut med en gang man ber for seg selv og ber de ta den andre..?
- Ble det rotte-tortur for Julia? Det ble kommentert et arr i ansiktet hennes når han møtte henne etter at de slapp ut.

Og så lurer jeg på en ting til; Da jeg leste, var alle menneskene i boka asiatiske i mitt indre bilde. Kanskje fordi de i feks Japan er kommet langt med tekniske duppeditter? Bare jeg som så de som asiatiske av utseende? Jeg tvang hodet til å se de for meg som kaukasiske, men hodet ville ha det til at de var asiatiske.

Det begynte dårlig, trodde jeg omtrent ikke skulle finne mer enn et par.
Men endte på 17! Ikke mange ift 100, men helt greit. Har nok 4-5 ulest i hylla, så bare jeg får lest de, er jeg over 20.

Jøss, så dødt det har blitt her etterhvert... lite aktivitet, det var jo mange her før, ofte! Jeg kom plutselig på å se etter tråder, om det er noen aktivitet her. Det har jeg visst ikke gjort på lenge.

Himmelgraven, den leste jeg for noen år siden, den var helt fantastisk! Hvor har jeg den? Fikk lyst til å lese den om igjen nå. Har den på engelsk, Sky Burial.

Jeg har for første gang siden 2017 kommet forbi bok 1 i en serie, jeg skal akkurat til å begynne på bok 9 bare jeg får familien vel bespist på taco, etter at jeg leste ut bok 8 før i dag.
Serien jeg har gått løs på er den legendariske fantasy-serien The Wheel of Time, ikke pga HBO-serien, som jeg vurderer som en haug med søppel, men etter inspirasjon fra ei privat fantasy-fan – gruppe på Discord. Det eneste jeg er skuffa over foreløpig er info om at forfatteren ser ut til å ha vært en skikkelig drittstøvel. Bra skrevet serie, finurlig verden og rike karakterer. Winter's Heart står for tur.

Jeg leser «1984» av George Orwell. Leser den sammen med dystopisk lesesirkel her inne, leseperiode juni. Tia går så innmari fort og det er mye å drive med ute når det ikke regner, så jeg henger litt etter. Kommet ca halvveis og begynner engasjere meg i den. Tok litt tid, særlig første 50 s syns jeg var trå. Leser den på engelsk.
God bedring!

God lesehælj til alle!

Ser ut til at vi har en ganske lik opplevelse av denne boka!
Til det siste spørsmålet ditt er jeg litt usikker. Jeg ble frista av å lese den, men kan godt være jeg er litt sær på hva jeg velger og at mange helst unngår det..