Bokelskere.no

Her strekker ikke terningen til for meg, - jeg har visst vært alt for sløsete med sekserne, så nå gir jeg denne syv, - hvis det var mulig!
For det første: Nedreaas går Undset en høy gang når det gjelder naturskildringer, - jeg kan ikke gjøre annet enn å bruke et forslitt uttrykk og si at de er fantastiske! Man blir sugd inn i Herdis' omgivelser, både ute og inne, - alle hennes iakttagelser og sanseinntrykk blir formidlet så man føler at man har opplevd dem selv.
Men det er jo ikke bare omgivelsene man blir sugd inn i, - man blir sugd inn i Herdis selv, kommer under huden på henne og opplever hvordan hun har det, - og det er ikke så greit! Denne fantasifulle, følsomme, introverte og betraktende lille piken og hennes reaksjoner skildres utrolig innsiktsfullt og gjenkjennelig.
Men det er slett ikke bare Herdis boken handler om, - den bakenforliggende handlingen som fortelles gjennom Herdis' opplevelser, er historien om foreldrenes skilsmisse og det sosiale miljøet hun vokste opp i under første verdenskrig i Bergen, - også det interessant og dyktig beskrevet.
Tre "ting" på en gang, - et Kinderegg! Mesterlig!

Jeg er inne med min Samsung nå, - så det gjelder ikke alle. Tenkte det var kjekt å vite, - lykke til!

Og det gikk jo bra!!! Takk, takk, - gleder meg til å se det!

Flott! Og den er altså tilgjengelig?

Takk skal du ha, flott at du klarte å finne det, - men dumt at det ikke er tilgjengelig lenger! Jeg trodde i grunnen at alt nrk-produsert var tilgjengelig i evig tid.

Takk skal du ha og bedre enn ingenting, - men dette var et langt (bok?)program.

For noen år siden var det et program på NRK der Roy Jacobsen var på besøk på sin barndoms øy på Helgelandskysten, - det som er Bjarrøy i bøkene hans. Jeg leser nå "Bare en mor" og tenkte det kunne vært artig å se programmet om igjen, men så klarer jeg altså ikke å finne det. Er det noen som er flinkere enn meg til denslags søking som kan være behjelpelig?

Dette var en bok som traff blink, - midt i hjertet av hva som opptar meg! Forfatteren forsøker å oppheve tiden ved å vekke tidligere generasjoner til live, - jeg har selv forsøkt meg på det samme i mindre målestokk. Det sies at et menneske dør to ganger: først når hjertet slutter å slå, og så når ingen lenger husker det. Så her forlenger Christensen livet til både sin farmor og farfar, onkler og tanter, foreldre, - og seg selv; vi får nemlig høre om alle sammen, ikke minst ham selv. Så den som tror at de her vil lese en kronologisk biografi om en kinesisk farmor, må tro om igjen, - her hopper vi i tid og rom via alle de minner og assosiasjoner som oppstår i forfatterens hode. Og han er veldig opptatt av at han ikke skal dikte deres liv, bare fortelle det han vet, - for så, av og til, å putte inn bilder av hvordan han liker å tro at det har vært. På denne måten får vi vært med på en springende og interessant «reise» gjennom hele 1900-tallet (pluss litt til), både i Danmark, på Frogner og i Kina. Glimrende!

Det er et interessant grep Mona Ringvej har gjort her, ved å fortelle Norges tusenårige historie gjennom livene til 22 personer, - på 500 sider. Da er det naturligvis veldig mye som ikke kommer med, men vi får en slags overordnet sammenheng i hvordan samfunnet har endret seg, belyst ved enkeltskjebner som kan ha vært bestemmende for utviklingen eller vært rammet av den. Dette er ofte personer jeg overhodet ikke har hørt om, men som har levd liv som er typiske for sin tid og ofte i kontakt med kjente aktører. Hun har særlig skildret den historiske utviklingen gjennom endringer i lovgivning, religion og annet tankegods, og utviklingen her til lands blir også sett i sammenheng med hva som skjedde ute i verden.

Selv må jeg nok si at jeg synes beskrivelsene fra middelalderen var mest interessante, - der har jeg så store hull at jeg aldri kan få nok påfyll! Og så må jeg innrømme at jeg ble litt lei på 15-1600-tallet, - da syntes jeg hun ble litt for gjentagende og ordrik, - og hun lot i tillegg alle tre personene på forskjellig vis være berørt av heksebrenning! Heksebrenning har naturligvis vært en helt forferdelig affære, samt et interessant fenomen, men jeg synes nok at det skjedde så mye annet på 1600-tallet som burde kommet bedre med. Men der har forfatterinnen kommet kritikken i forkjøpet, - hun starter etterordet med å be om unnskyldning for alt som ikke er med. Og hun er tilgitt! Dette var en interessant bok som jeg er blitt litt klokere av!

Interessant å lese, - for jeg har også et "forhold" til Bang. Det begynte da jeg rundt 1990 så filmatiseringen av hans bok "Ved Vejen", og den - både boken, filmen og opplevelsen - har jeg skrevet grundig om her. Etter å ha sett filmen ønsket jeg den gang å lese boken og lånte den på biblioteket, og jeg mener at den da var utgitt i samme bind som "Tine", - i hvert fall leste jeg dem samtidig. Jeg husker Tine som en gripende bok, og burde jo egentlig lest den om igjen da jeg for halvannet år siden var med på en gruppereise til Sønder-Jylland og Nord-Tyskland. Da besøkte vi Dybbøl Mølle på Als hvor det sto store slag både i 1848-49 og i 1864. Jeg var veldig klar over at jeg var i Bangs opprinnelige hjemtrakter, og tenkte jeg skulle kjøpt med meg noe av ham hjem, - men tenk, så hadde de ikke bøker av ham, verken i Sønderborg eller i Aabenraa!
Jeg var særlig betatt av hans evne til å skildre de "stille eksistenser", som han gjorde så godt i "Ved Vejen", som opprinnelig var en novelle i en samling med det navnet.

Og så kjenner jeg meg jo veldig igjen i problemet med hvor man skal gjøre av alle disse bøkene! Jeg har nok et nokså sterkt ønske om å eie de bøkene jeg liker, - jeg liker å ha dem i hyllen, for bare ved å se ryggen på dem, minner de meg om hva de inneholder, og den verdenen åpner seg da igjen for en stakket stund. Men jeg har nå så vidt begynt å plukke ut bøker jeg ikke har noe særlig godt forhold til.

Det har vært en sann og sitrende svir å lese Hekneveven! Jeg har måttet tøye lesingen og nyte boken i små porsjoner, - dels fordi språket og miljøskildringen var så fantastisk, og dels fordi den var så spennende! Jeg var jo så nysgjerrig på hvordan det ville gå, men samtidig gruet jeg meg til at den skulle ta slutt, så jeg måtte bare holde igjen, - jeg ville fortsette å være i den verdenen Mytting hadde skapt! Man kan bare bøye seg i støvet for hans evne til å lage stor litteratur av en historie som tilsynelatende kan virke som om den hører mer hjemme i «kiosk-litteraturen». Det som redder og bærer hele boken er språket, miljøskildringene og ikke minst forfatterens utrolige kunnskaper om alt fra veving og reinsdyrjakt til de første flyene. Historien har mange velkjente trigger-elementer – og de er deilige å kjenne på – , men man er aldri trygg på hvordan det vil gå! Overtro og overnaturlige elementer har en sentral plass i boken, og det kan nok oppleves som i overkant mye, men jeg svelger det rått, og tenker på at handlingen foregår i Vis-Knuts verden, - en mann som også hadde syner om hva fremtiden ville bringe, på linje med Hekne-søstrene.

Stor takk for denne oppsummeringen av Søsterklokkene! Jeg må jo innrømme at jeg hadde problemer med å huske hele handlingen, og nå som jeg har begynt på Hekneveven var dette veldig nyttig!

Jeg hadde visst gitt denne teksten en stjerne før, så jeg kunne jo ikke gjøre det igjen! Men det var en så utrolig god beskrivelse av boken, at jeg fikk lyst til å lese den ennå en gang, - jeg har lest den mange ganger, men det begynner å bli lenge siden sist.

Dette er en vakker bok, både innholdsmessig og på omslaget. Hovedtemaet er barn født utenfor ekteskap og deres mødre, både på 18- og 1900-tallet. Det er en rolig og stillferdig bok om to kvinners liv, - den ene, Teresa, er italiensk og levde i Firenze på 1850-tallet, den andre, Sandra, er norsk, men på utflukt til Firenze på 1990-tallet. Det er tenksomme og samvittighetsfulle unge kvinner som har et fellesskap i bokens evig aktuelle hovedtema, - samt på flere andre måter, skal det vise seg.
Bokens kapitler skildrer vekselsvis de to kvinnenes liv, og det er Teresa som er viet mest plass, mens Sandra innleder og avslutter historien i tilnærmet nåtid. Det er skildringen av Teresas liv i Firenze på midten av 1800-tallet som griper meg mest, og den er da også fortalt kronologisk. Sandras liv er det vanskeligere å gripe, det hopper mer i tid og er uklart, det fortelles for eksempel om personer man ikke ordentlig skjønner hvem er, - og for å være ærlig, så ergret dette meg mer og mer da jeg leste den. Det var også deler av både hennes adferd og hennes opplevelser som fremsto som svært usannsynlige, - og jeg fortsatte å ergre meg! Men så, da slutten kom, skjønte jeg alt så mye bedre, og de store linjene ble trukket og velvet seg vakkert over hele historien! Jeg skulle gjerne ha sluppet de ergrelsene underveis da jeg tenkte at dette blir bare en firer, - men så reddet avslutningen terningkast fem!

Ja, - og eplet har falt veeeldig langt fra stammen! Men hun var økonomisk, flink og hjemmeværende, hadde husmorskolen og en mor som var utdannet husstell-lærer. Og jeg har faktisk nå bestilt det heftet om julen på 60-tallet, - et stykke kulturhistorie jeg har tenkt å vise mine etterkommere.

Takk for tipset, - den høres artig ut! Og jo, mor og far kjøpte en halv gris, og mor laget sylte og mye mer, - i Oslo.

Nå har jeg vært på en interessant rundreise i Storbritannia! Riktignok bare i hodet mitt, men godt geleidet av Gry Blekastad Almås, - og i tider som disse, er det veldig deilig å kunne reise litt! Hun har ført oss til 11 forskjellige byer i Storbritannia, hvor hun hvert sted har presentert oss for mennesker som kan fortelle om forskjellige bånd mellom Norge og øyriket, samtidig som hun gir oss et innblikk i britiske forhold.
Jeg ble riktignok litt skeptisk da hun i første kapittel startet med fotball, - det er ikke akkurat det jeg har mest greie på og sansen for. Men derfor var det jo dessto nyttigere å få en innføring i fotballens verden og dette merkelige forhold mellom nordmenn og britiske fotballklubber. Ellers ble diverse forbindelser og tette bånd til Norge under krigen godt belyst, og likeledes næringsliv og fiskeri, med den historiske utviklingen og de interne motsetningene i landet som førte til Brexit. Hun var jo også innom forbindelsene mellom landene for tusen år siden, men for en som er opptatt av vikingtiden, er det nok mer å hente i Tore Skeies bok om Hvitekrist. Men alt i alt, en lettlest og interessant reise i «Norbrittania»!