Bokelskere.no

Kjære leser ! Spiss ørene ! Synes du ikke det er noe som rører seg der ute ?

Ved første frisørsalong gikk jeg inn og ba om hårvask og gammeldags barbering. Frisøren fortalte at det siste var blitt så etterspurt at han lurte på om moderne mennesker hadde det for trygt, slik at de nøt innbilte farer, som en barberkniv mot strupen.

Gud har ikke så stor kjærlighet for menneskene på kysten som han har for dem i innlandet og i byene; i lange perioder glemmer han dem helt, og de glemmer ham; de leser kanskje noen linjer for maten og gir fra seg et sukk over kaffen, men når han for en gangs skyld tar på seg spanderbuksene, er de ikke i tvil om hvor de skal rette takksigelsene sine.

Å bo på en øy er å lete. Ingrid hadde lett siden hun ble født, etter bær, egg dun, fisk, skjell, garnstein, skifer, sauer, blomster, kassebord, ris....en øyboers øyne leter uansett hva hode og hender holder på med, rastløse blikk over øyer og hav som haker seg fast i den minste forandring, registrerer det mest ubetydelige tegn, ser våren før den kommer og snøen før den maler sine hvite strøk i grøfter og søkk, de oppdager dyrene før de dør og barna før de faller og ser den den usynlige fisken i havet under svermer av hvite vinger, synet er øyboerens pumpende hjerte.

Fisken kom først. Mennesket er bare en seiglivet gjest ved havet.

Etterhvert som krigen tiltar, melder stadig flere regionale land og grupper seg på. Samlingen av aktører, motiver og bånd blir et konglomerat av nettverk og skiftende allianser. Til slutt blir det nærmest en umulig oppgave å skille venn fra fiende, god fra ond, og å se hvem som egentlig driver konflikten. Og sågar hva konflikten handler om.

Hvorfor sløse selv den minste episode på en mottaker som ikke vil forstå ?

Den som ikke har stått i skjul og ventet på å bli tatt, har vanskelig for å forstå hvordan kroppen kan dirre i en slik stund.

Det var en gang Sigurd Syr ville ut og ri, og så var det ingen hjemme på garden; da ropte han på Olav, stesønn sin, og bad ham sale hesten for seg. Olav gikk til geitefjøset, og der tok han den største bukken som var der, leidde den fram til huset og la salen til kongen på den. Så gikk han inn og sa fra at nå hadde han gjort i stand ridehesten. Da Sigurd Syr kom ut og fikk se hva Olav hadde gjort, sa han: " Det er lett å skjønne at du vil det skal være slutt på at jeg ber deg om noe; mor di syns vel heller ikke det sømmer seg at jeg ber deg om annet enn det du har lyst på. Og det er lett å se at vi ikke er like av sinn; du er nok langt mer storlynt enn jeg er". Olav svarte ikke stort, han lo og gikk sin veg. ( Fra Olav den helliges saga)

Kong Øystein kom for annen gang på hærferd til Trondheimen og herjet vidt og bredt og la land under seg. Så spurte han trønderne hvem de helst ville ha til konge, - trellen hans, som het Tore Fakse, eller en hund som het Saur. De valgte hunden, for da tenkte de at de fikk rå mest sjøl. ( Fra Håkon den godes saga)

Legg merke til en ting: Monsterfilmer handler nesten aldri om ville dyr lenger. De handler oftere om perverterte utgaver av oss selv, som zombier og vampyrer. Skal noen andre true oss, kommer de som regel fra det ytre rom, eller en sjelden gang fra havet. Der finnes det ennå noe ukjent som vi ikke kan ha full kontroll over.

Øya er en verden i miniatyr, som lett lar seg beherske, for geografien er klart avgrenset, i likhet med antallet folk og fortellinger man må forholde seg til.

Alle lyder dempes i tåke, men de man hører, legges ekstra godt merke til. Hørselen blir som en slags luktesans.

Ingen tjenere kommer til å dukke opp med bærestoler for å befri meg fra de røkte koljebitene som dupper rundt i karrikraften.

Det er ikke lurt å haike hvis man er etterlyst.

Evolusjonen er blind og renner som en elv gjennom tiden. Den bryr seg ikke om taperne som blir borte på veien.