Kvelden er ved å sige på. Sola som stod i speglane eingong, er borte, ingen skal bli trolla no. Skyminga er ved å melde seg, og skal trolle meir. Hunden har tagna, som den som er komen heim og har gløymt alt der ute. Kråka er borte og må gå svolten til ro. Kveld er kveld.
Lute seg utover og kjenne seg vera ferdig til å glide. Tanken om å glide blir sterkare til lenger ein ser i vatnet. Biletet der nedi er tydeleg, ein kan lesa i det som i ein bok. Det er ingen straum som dreg minene skakke, spegelen vanskaper igen ting. Det er ein straum lenger nedi. Den tenker ein på.
Likevel er andletet vanskapt no. Forvridi og ulikt seg. Etter ulykker som har komi som skred - der bakanfor, der han har sitt halvfarne liv. Kva har i grunnen skjedd ? Han møter sine eigne støkte auge der nedi.
Lute seg endå litt meir.
Møte eit aue som seier: "Kom" !
Somme av dei tallause auga i myra synest stille seg inn og sjå på ein. Det er ingen uvelkomen tanke, det virkar som eit band blir knytt, eit ørlite fort band mellom ein sjølv og dette her. Det er viktig. Ein må etter kvart lære sanninga om grensene mellom stort og smått.
Alltid noko som ein må finne, og ikkje veit kvar held til. Hadde det endå hatt eit brukeleg namn, dette rare saknet ein går med.
Hadde det hatt namn, ville de vori mindre stort og nærgåande. Då ville ein kunna gått rett på det og sett om det verkeleg var noko.
I tillegg til de sprik som allerede er nevnt i denne tråden har jeg merket meg et sprik mht til hvor mange bøker man har felles med andre bokelskere: Dette oppdaget jeg ved først å gå inn på
"Min side" - og fra menyen der velge "Hva skjer" Scroller man seg nedover på "Hva skjer" kommer man etter hvert til en oversikt over de 10-15 bokelskere man har flest bøker felles med. Når jeg så valgte meg ut en av bokelskerne blant de 10-15, gikk inn på vedkommedes profil og der valgte funksjonen "Felles bøker", oppdaget jeg at det der var oppgitt et betydelig høyere antall felles bøker enn på siden "Hva skjer"......;-)
Terapirommet er et sted hvor to mennesker kan møtes og bruke sin ulike ekspertrise til beste for pasienten.
Terapirommet er ikke en misjonsmark hvor man skal fremme egne synspunkter, meninger og holdninger. Pasienten har full frihet til å finne sin egen vei.
Folk må få beholde sin verdighet og sine ansvar for egne valg. Velger man å røyke, så er det faktisk ikke forbudt, men da må man tåle det, og ikke komme å klage over bekymring for lungekreft. Skyld og skam kan man altså komme løs fra. Gjelder det samme for dypereliggende holdninger og følelser som selvbilde, selvfølelse og selvtillit ?
De største feilene vi gjør, er ikke alltid det vi gjør galt, men det vi ikke gjør rett.
Det er viktig å få pasienten til å forstå at det ikke er tankene i seg selv som er problemet. Det er måten man grubler og bekymrer seg over dem på, som medfører at man i praksis blir invalidisert.
"Når sant skal sies", fortsetter han, "så ser jeg frem til å legge inn årene for godt. Jeg har gitt bort alt jeg eier utenom det aller nødvendigste, og skulle lynet slått ned her og nå, hadde jeg ropt: Kom og ta meg, jeg er klar !" . "Det er fare for at du hadde blitt snytt der", sier jeg. "Du står nemlig ved siden av en lynavleder".
Jeg innser at jeg ikke trengte jordomseiling eller karriere, og med ett er jeg ikke så tung som bly lenger. Kanskje mer som sølv. Og sølv er intet nederlag.
Det er kveld og jeg ser Dagsrevyen og spiser agurk. Einar Lunde snakker med statsmeteorologen, som kan fortelle at stormen Leif er på vei, og han forteller også at det neste uværet som kommer vil få et kvinnenavn på M. Jeg øyner muligheten for å få satt Mathea på værkartet, og så vil jeg og Leif ha noe til felles, vi kan snakke om det når vi møter hverandre og konkurrere om hvem sitt uvær som måler flest meter pr sekund.
Kjøkkenbordet begynner å bli fullt, og det går mot kveld, jeg har holdt på en halv natt og en hel dag og Einar Lunde er klar med nyhetene. I dag forteller han om noen som mener at målet er å ikke etterlate seg noen spor, verken når du camper eller i livet generelt, og jeg kunne antakelig blitt æresmedlem i den bevegelsen. Men noe sier meg at de ikke driver med den slags utmerkelser, og dessuten har jeg jobbet i hele dag med å etterlate meg spor, jeg har et kjøkkenbord fullt av spor.
"Du har frisk farge på tannkjøttet", sa jeg. Så tenkte jeg at det lovet godt for fremtiden.
Jeg er stort sett bare i butikken, og en sjelden gang på biblioteket og utenfor barnehagen, og når jeg tenker over det synes jeg det er mystisk at alt begynner på b.
Denne lesehelgen blir det litt sport også, innimellom lesing og andre aktiviteter. Hvilken bok som skal leses denne helga, er imidlertid fortsatt litt usikkert. Mest sannsynlig blir det til at jeg for andre gang leser Kjersti Skomsvolds "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". En god bok på drøyt 100 sider, som blant annet tar for seg menneskets ensomhet. Ingen snø her på den del av Vestlandet hvor jeg bor, den kommer visstnok på onsdag. God helg til alle :)
Terapirommet er ikke et velværesenter hvor man blir massert med velluktende oljer, eller får tarmskylling til dempet, søt musikk. Selv om et av de mest kjente behandlingsstedene i landet heter Modum Bad, så må det ikke misforstås dit hen at det dreier seg om et spa.
Ingen er perfekt. Den som tror det, viser i samme øyeblikk som tanken kommer, at han eller hun i alle fall ikke har en perfekt selvinnsikt.
Det er som regel uheldig om man gjør sitt eget følelsesliv avhengig av en bestemt type respons fra andre mennesker.