Vi må tørre å bry oss. Vi må tørre å stillle spørsmål. Og vi må ha tid til å lytte. Spør folk meg hvordan det går, så svarer jeg: Har du to minutter, går det bra. Har du 20 minutter, skal jeg fortelle deg hvordan jeg virkelig har det
Snakk sant, så slipper du å lure på hva du har sagt.
Døra inn til det store huset var bred og trang. Og terskelen nedslitt og fliset, et tungt søkk i treverket etter alle trette føtter som i årevis hadde subbet inn, og siden ut, og så inn igjen. Tusener av føtter . Inn skulle de, noen fordi de ville, de slepte seg inn, de ble dyttet og puffet, vennlig geleidet, eller i noen særlige tilfelle, båret inn. Fra Karin Fossum: "De gales hus"
Helt enig:-). Innholdet i boka gjorde et betydelig inntrykk. Og all ære til Gilbert og Fosse for deres engasjement i Gaza!
"Vi åndet inn en tilværelse av fullkommen tilfredshet av evig fred", fortsatte han. "Alt dette avføder et spørsmål: Er det ikke bedre å leve i uvitenhet om alt - asfalt og betong, biler, telefon, fjernsyn - å leve i lykkelig uvitenhet"?
Når ditt hjerte taler, legg deg ordene på sinne.
En viktig utfordring når vi står overfor kritiske veivalg, er å lytte til fornuft og følelse på samme tid. En annen utfordring er å endre negative følelser i positiv retning, til bedre livskvalitet og oppriktig glede.
En av de første barnebøkene jeg leste, tidlig på 1980 tallet, husker den godt. Helt enig i det du skriver :-)
Døm heller disse ungdommene med volds og aggresjonsproblem til behandling - og la dem få mulighet til å oppleve nye erfaringer, nye samspillsopplevelser. Som representanter for samfunnets institusjoner kan vi gjennom vilje til å forstå, lytte og se, gi dem en følelse av å bli inkludert.
Jeg kan ikke se din smerte Jeg kan ikke høre dine skrik Jeg kan ikke kjenne din redsel Jeg kan ikke føle dine svik Si meg, hvem er du egentlig?.
Man vet hva man har, men ikke hva man kan miste.
Den som ikke står for noe, faller for alt.
Og selv om vi skulle kunne tenke oss evig personlig liv, ville ikke det vært like skremmende som livets opphør?
Millioner ønsker seg udødelighet, men de vet ikke hva de skal gjøre hvis det regner søndag ettermiddag.
Alle er gode til noe, og det er bruk for alle.
En ubalanse mellom rike og fattige er alle republikkers eldste og mest dødbringende lidelse.
Godt sagt ! Gjennom lesingen av boken ble jeg gradvis mer opprørt over både foreldrenes og flere andre sin oppførsel. Er særdeles spent på hvordan det vil gå med Jodie videre i livet, uansett kommer de sterke opplevelsene til å prege henne på en eller annen måte resten av livet..hun er traumatisert.
"Makten sin bør en mann som har vett, bare bruke med måte, blant modige menn merker han snart at ingen er djervest av alle" HÅVAMÅL, ISLAND 900 TALLET, NEDSKREVET PÅ 1200 TALLET
Med andre ord et gjennomsnitt på 1,03 bøker pr. dag i 2011, et sterkt tall !
Jeg var en gang en idealist. Jeg trodde en gang på det gode i mennesket. Nå vet jeg ikke lenger. ..Sosialetat sviktet ..Barnevern sviktet ..Lensmannsetat sviktet ..Rettsvesen sviktet Gud ga meg styrke til å holde ut. Nå klarer jeg snart ikke mer. ..Vil underet skje? ..Vil samfunnet våkne? ..Vil det bli for sent - for oss?