Bokelskere.no

Det er først når du synes godt om deg selv,at du kan være noe for andre.

Barn som er vant til spydigheter, lærer å bli usikre. Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre. Barn som er vant til kritikk, lærer seg å fordømme. Barn som er vant til oppmuntring, lærer å vise tillit. Barn som er vant til mistillit, lærer å fare med fusk. Barn som er vant til oppriktighet, lærer å skille sannhet fra løgn. Barn som er vant til motvilje lærer seg å hate. Barn som er vant til ros, lærer å påskjønne andre.

Det rår ei totalt likegyldig stemning i salen, både blant dei tiltalte og representantane for lova. Dei rundt tjue politibetjentane sit alle og skriv tekstmeldingar og et smågodt som om dei skulle vore på kino.

Mens eg sit og er sivilisasjonskritisk, går dei to kvinnene over til å snakke om sudoku, men på ein urimeleg dramatisk måte. Det er merkeleg å vere tilhøyrar til dette, men oppklaringa kjem då dei to damene heilt samstundes oppdagar at dei har forveksla ordet sudoku med tsunami.

Ja,ja, jakt fiske og villmarksliv. Det som me eigentleg skulle ha drive med, hadde det ikkje vore for at menneskehjernen voks og voks og etter kvart fann opp til dømes penger, kjøleskap og import og - nei "Grandiosa" blir så opplagt å trekke fram, så i staden seier eg den litt mindre kjende Dr Oekter ferdigpizzaen

Den kritiske sans har dovnet når berømmelse blir garantist for at noe er sant.

Norge er i dag et feministparadis, sier noen. Men dersom men ser på hvem som sitter med den formelle makten i samfunnet, er ikke paradiset like opplagt. Fremdeles er kjønnet ditt et hinder på veien.

For slik er det, selv den vesle avstanden noen timers fravær gir, kan være nok, da kan det som har hendt fortone seg som uvesentligheter, en bagatell du rister av deg mens du søvnig setter føttene på gulvet. Å våkne er å begynne på nytt, det er derfor vi sover; en ny dag, en ny verden.

Øyeblikket hvor din bror viser seg svakere enn deg for aller første gang, øyeblikket hvor du for første gang ser på din far med medlidenhet, øyeblikket hvor du forstår at din mor ikke strekker til Alt det du inntil da regnet som din egen svakhet, en manglende styrke som bare gjaldt deg, i virkeligheten gjelder alle.

Det lengste fallet inn i meg selv som jeg kan huske, har vært opp mot en halv time, en natt jeg satt på en benk i Kristiansand, kirkeklokken slo tre, etter det husker jeg ingenting, ikke hva jeg så, ikke hva jeg tenkte - eller om jeg tenkte - og så slo den samme klokken halv fire, og jeg kom til meg selv igjen...Jeg tenker på det som rystelser dypt nede i underbevissthetens forkastninger, skjelv som forplanter seg og slår ørsmå sprekker oppe i bevisstheten, Tiden krakeleres. Alt er som normalt på den ene siden, så kommer jeg til en sprekk, en liten ujevnhet, og den andre siden er forskjøvet. Fem sekunder, ti sekunder, en halv time. Jeg har aldri nevnt det for noen. Kanskje har alle det slik, små fall ut av tiden, kanskje ingen, jeg vet ikke. Men tanken er vakker: at det finnes ting ved oss som vi tror er unike og derfor aldri nevner til en levende sjel. Ting som vi alle kjenner og vi alle tier om.

Hver enkelt av oss, sammenliknet med hva vi kan kalle et gjennomsnittlig levende vesen, som en meitemark eller flue, befinner seg i utrustning og genialitet meget nær nivået til en Leonardo da Vinci eller Albert Einstein. Og det har tatt hundrevis og atter hundrevis millioner av år å skape noe så talentfullt og med så ufattelig store muligheter - som deg !

Du kommer langt med styrke og mildhet.

I et godt forhold gir alle det de selv ønsker å få

Kunsten er å respektere seg selv og den andre

samtidig.

Erkjenn at alle har gjort sitt beste og tilgi dem

Folk vil aldri forstå deg før du er villig til å vise dem hvem du er.

Betrakt ikke forholdet til andre som stillbilder. Livet er en levende film.

Ditt forhold til andre speiler din frykt og dine grenser. Hvordan kan noen noensinne gi deg det du ikke tillater?

Ordet "forbryter" bør ut av ordboken vår. Eller så er vi alle forbrytere. "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første stein" Og det viste seg at ingen torde kaste steinen på den syndefulle skjøgen. Som en fangevokter sa en gang: "Alle er forbrytere i hemmelighet". Det er en dyp sannhet i dette som ble sagt halvt på skjemt. Vær derfor gode kamerater.

Mahatma Gandhi, 1958