Bokelskere.no

De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.

Og når tiden brytes, oppstår det sprekker. I dem faller det mennesker. Noen skyves utfor.

Da jeg gikk hjemover, tenkte jeg at Jem og jeg kom til å bli voksne, men det var ikke stort igjen for oss å lære, unntagen kanskje algebra.

Han gav meg å ete av Kunnskapens tre, slik at jeg sakte, men sikkert kunne tilegne meg den viktigste av alle menneskelige egenskaper, evnen til å gjøre gode valg.

Det er de svake jeg vil oppreise, det svake inne i oss. Har jeg hatt noen ideologi, så er det å gi stemme til de svaje. Tror du det blir krig, gutt? - Jeg drømmer om det om natten. Jeg drømmer at mamma lever og at pappa er her og at flyene kommer. - Det er dere unge som får lide. I krig er barna like skjørt festet til livet som epleblomstene der ute i haven. - Er du redd for å dø? - Du er da en underlig fyr, hvorfor spør du om det? - Fordi jeg tror jeg får lov til å spørre. - Hvis jeg fikk dø ved et åpent vindu, en dag som denne. Fugler i haven, boblende vann og noen jeg kunne stole på ved siden av meg.

Kjære Aron. Hvor henter man mot fra? spør du. Mot til å leve videre? Jeg kan bare svare på hva som gir meg mot: dine brev. I to år har de holdt meg oppe nå. Lyver jeg - jeg er så redd for løgner, siden jeg nå engang har besluttet meg for å være fullstendig åpen mot deg - lyver jeg da, ettersom jeg likevel hadde levd alt før vi begynte å skrive til hverandre? Nei. Jeg levde ikke da. Du har vekket meg opp fra de døde. Jeg ser deg i soloppgangen over fjellene. I duggen på gresset mellom sauelortene, i knasingen fra den frosne mosen hører jeg deg. Og i bøkene jeg leser. Vet du, at på biblioteket har jeg fått tak i noen bøker av en nordmann som heter Knut Hamsun. Pan, Victoria, Sult, Markens Grøde. På kartet har jeg sett at du ikke bor så langt borte fra Norge. For noen bøker! Det finnes noe i dem som er velkjent for ryggmargen, selv om løvet faller annerledes, og farveskiftningene vår og høst ikke er som hos oss.

• Ja det siste var noe jeg fant på. Men ellers var det sant. Jeg mener bare at det er mye en skal passe seg for. Jeg mener, det er ikke noe orden på livet. Det som egentlig er rart, er at det fins noe orden i det hele tatt.

"De finnes" noterer Sidner i sitt hefte Om Kjærtegn "øyeblikk som aldri tar slutt".

Sidner blir plutselig sjalu på Splendid, som liksom er overalt alle steder nesten samtidig. Senere skal han skrive: "Det finnes mennesker hvis vesen er flerfoldig. De orker å fordoble ja, tidoble sin eksistens og sitt nærvær. Det viser seg hos dem som har det vanskelig, hos dem som ikke har noen å dele sin sorg eller glede med. De går hjennom livet med lange følehorn".

Og han legger hendene på bagasjebrettet, trykker de bare føttene ned i grusen, gir henne et puff, Solveig setter seg på setet og det bærer utfor, det synger i eikene, sand og småstein spruter opp, og hun trekker hele sommeren inn i lungene.