EIN KLIVANDE KROPP
Ein klivande kropp:
Inn i den synlege verda kjem den, sakleg blant saker og ting
Hav løfter vinden, vinden havet
Blir rive laus av iveren i eit anna element
Eplet ligg der i kassen og lukta lèt seg forme av kassen
Lukta får slik ei form, den sperrar seg ut mot veggane
Kroppen kliv liksom ut av seg sjølv, tek eit steg ut av kroppen
Den ryddar veg, den blundar vilt
Eit hannleg steg i verda, eit holeg kliv over ei grøft
Eit steg tilbake ned i søle, med sol i ryggen
Kua trugar piggtrådgjerdet med juret sitt
Tida strekker seg ut til alle kantar
Det vi er redde for, skjer allereie, ulykka er framme
Den bukseforma vasen vaklar, men blir stødd av lufta
Eg stryk over ei av verdas mange kjegleformer
Eg kjærteiknar den gjennomskinlege kroppen for å få den synleg
Vi visste heile tida, noko grunnleggande om verda
Ho tek seg inn i og ut av oss, ho brenn som eit bål
Vi stig som steinar
Vi kliv svartkledde og vengebretta blant skyene
Dette er allerede den andre verden du er i.
Det kunne en hvilken som helst sky ha fortalt deg, hvis du studerte den nøye.
En utstilling med bilder av utdødde
eller alvorlige utryddede fugler fyller et langt rom
i galleriet. Jeg har kikket på de fleste av dem
så selvsikkert som en garantert udødelig
før det går opp for meg at jeg ikke ser på dem i det hele tatt -
jeg flyter ennå langsomt gjennom minnet
om noe uforglemmelig som hendte for to dager siden.
Jeg er allerede sikker på at det vil vise seg å være uforglemmelig.
Har jeg virkelig, siden det hendte, opplevd to hele dager?
En nådeløs, dobbel evighet, etter omstendighetene.
Uten å ha konsentrert meg kommer jeg til slutten.
Burde jeg gå samme vei tilbake for å ta det hele nærmere i øyesyn?
Tross alt er vi svært nær ved å ha noe til felles.
God historie med mange interessante vendinger. Og moralen om å ikke ta mer av naturen enn en har bruk for, appellerer til meg.
Denne likte jeg godt! Syntes handlingstrådene sprikte for mye i begynnelsen, men de ble samla på en god og troverdig måte. Interessante karakterer og gode miljøskildringer, jeg følte både på Fredrikstad- og New York-stemninga. Må lese flere av disse!
Denne gangen synes jeg humoren ikke treffer mål. Ikke banen i det hele tatt, egentlig. Og det hjelper ikke at språket halter.
Nå har jeg lest hele tråden om att, og funnet noen titler jeg vil sjekke ut:)
Mine bok minner fra barndommen er nok av forfattere som Roald Dahl, Lewis, Doyle og serien om Puk av Werner:) Fine gode minner.
Men allerede som 12 åring leste jeg Vainno Linnea, som til dags dato fremdeles holder seg like godt.
Fantastisk skildring av pågangsmot i utenfor-Norge. Buffy er kul, og jeg synes det er modig av forfatteren både å la henne slippe unna med en del tvilsomme gjerninger og å la faren hennes være en gjennomført drittsekk. Men med ei velmenende mor og en litt sliten, men god lærer, har Buffy det grunnlaget som trengs for å lande på beina. Med støtte av lillebror Bobby.
Ho hoi! Her sparer vi ikke på kruttet, nei. Og jeg liker det! Skummelt og guggent så det holder, med en liten forelskelseshistorie til å myke opp det verste. Så får det heller være at dødsfall glemmes litt vel fort.
Hadde denne vært lagt til 50-60-tallet, hadde jeg kanskje godtatt personskildringene og dialogene. Nå blir det veldig, veldig rart. Men også veldig Lahlum og det har jo en egen sjarm. Men denne gangen synes jeg ikke plottet holdt, heller. Nesten, men det svikta totalt mot slutten.
du sprøjter ikke med gift på marken hvis du ligger på knæ i marken du sprøjter ikke jorden med gift hvis du er tæt på jorden du kan mærke det i lungerne du kan mærke det i kroppen drikkevandet du kan lugte det i drikkevandet sanserne formidler
Jepp, lurt å lese denne først, ja. Liker hvordan det at jentene faktisk er usynlige ikke er hovedsaken, men noe som knytter dem sammen og gir problemer og muligheter de må finne ut av. Og det at selv om noen har en stor ting til felles, så gjør ikke det samværet knirkefritt. Spennende er det og. Gode bøker!
Spennende om å bokstavelig talt ikke bli sett og hva det kan gjøre med en. En kriminalsak med samfunnskritikk som spenningsskaper fungerer godt, synes jeg. Men burde lest bok en for å skjønne denne usynlighetsgreia først. Så nå gjør jeg det.
Godt plott og fine karakterer, men litt lite driv, kanskje? Det gikk litt trått i perioder for meg, i alle fall.
Voldsomt forvirrende i begynnelsen med personer, miljø og en masse sosiale regler for varulver, vampyrer og overklasse som jeg følte jeg burde harr oversikt over på forhånd. Men det kom seg og slutten var riktig spennende! Mange herlige replikker underveis.
Litt vanskelig å komme inn i med så mange personer, ett nytt, skummelt sted og rare skapninger som kastes sammen fra begynnelsen, men en lovende start!
Dette er så bra! Erkebritiske magikere roter seg opp i amerikanske mytologiske vesener. Og vanpyrer. Mange vampyrer! Både av den klassiske og den mer høyteknologiske sorten. Herlig!