Langtekkelig og kjedelig start, men Faldbakken berger en firer på en bra andre halvdel samt den kred han skal ha for det litterære grepet som tillot ham å bruke sin innarbeidede hovedperson fra en serie av det britene sjangermessig ville kalle "police procedurals" og omplante ham innenfor en mer Varg-Veum-aktig (minus den hardkokte humoren), privatetterforsker-krim.
En sjarmerende bok om Markel meitemark som må krysse kommunegrensa for å besøke sin kjæreste.
Strålende lesing! Morsom, underfundig, alvorlig og reflektert. Gir meg litt assosiasjoner til Thomas Bernhard. Men mye menneskeligere og innvolvert.
Anbefales!
Alice Nordli siterer Sangen om en brukket nese av Arne Svingen (side 78)
01:57, 27. september 2013 Ingen har det som favoritt.
...en sensasjon. Bertram har rappet i festsalen, og han var visstnok like bra som Snoop Dogg. Artistnavnet hans er Femmer'n, en slags norsk variant av 50 Cent.
Lettlest og lite givende "husmorporno" med BDSM-miljøet i fokus. Lite engasjerende, lite pirrende.
En av de aller beste scifi-bøkene jeg har lest, og med så mange fine psykologiske vendinger at jeg ikke har ord for det. Vakkert språk, røff og spennende handling. Anbefales!
Alice Nordli som svar til Johnny Olsen :
02:24, 26. august 2013 Diskusjon: lenkar om Skyggelandet av Tom Egeland av Tom Egeland
Det morsomme med denne boka var at Otto het Beltø til etternavn...
Parodisk og samfunnskritisk bok om Hitlers oppvåkning i moderne tid. Jeg synes den var delvis morsom, svært interessant, men tung å lese. Fikk meg for øvrig til å forstå mer om Hitlers tankemønster og galskap, og til å ville lese mer historie, spesielt om tiden før 2. verdenskrig.
Lest, og anbefaler den virkelig! Gillian Flynn skriver så mørkt, tøft og levende at jeg nærmest kryper sammen mens jeg leser. Man vet jo at det ikke vil ende godt...
En formidabel roman!
Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?
Kjennskap til politiyrket og evne til å konstruere et ok plott er ikke nok! Klisjefylt språk. Klønete person- og miljøskildringer. En kjedelig pappfigur som hovedperson. Horst mangler sørgelig mye på å kvalifisere for norsk krims toppsjikt.
Har lest, ingen stor fan. Interessant tematikk og forsåvidt god driv, men platt språk, mange skrivefeil og orddelingsfeil trekker sterkt ned.
En drivende og spennende bok for barn eller de som liker barnelitteratur. Lettlest!
Alice Nordli siterer Odd og frostkjempene av Neil Gaiman (side 58)
17:48, 8. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
Den kloke vet når han skal tie. Bare en tosk forteller alt han vet.
Kunne med fordel ha kuttet ut veldig mye av stedsbeskrivelsene, det føltes i blant som å lese lange passasjer fra en turistguide. Forøvrig interessant tema.
Torunn om Ekornene i Central Park er triste på mandager av Katherine Pancol:
11:47, 15. april 2013 Kommentarer: 1
Fortsatt fargerikt og frodig. Men jeg synes denne er litt tristere og har ikke den samme humoren som var i de to første. Men det gjør faktisk ingenting, den fanger deg slik inn at det er vanskelig å legge den fra seg.
Leser Gud bøker? spør pappa forundret.
Klart han gjør. Han har et stort bibliotek. Selv Gud trenger et leksikon å slå opp i av og til.
Dette var en liten perle av en bok. Så enkel, så stillferdig. Men likevel dyp. For hva skjer når Jocelyne vinner i lotteriet? Denne enkle middelklassefruen uten behov for forandringer eller ønsker om at ting skal endres.
En tildels morsom bok men alt blir for overdrevet, En syttenåring, snart atten, som oppfører seg som en trettenåring. En gutt på tretten som tenker og kler seg som en gammel snobb. Det som gjorde mest inntrykk var 17-åringens dårlige selvbilde og problemene med å verdsette seg selv.
Sist sett
