Jeg bruker ikke Storytel, men jobber på bibliotek og får tilgang på et stort utvalg av lydbøker her. Jeg har prøvd en av Murakami, og den likte jeg ikke (Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår). Jeg tror det var uflaks, for jeg har hørt at de andre bøkene av han er mye bedre. :-)
Jeg har prøvd å rette ryggen i det siste, i offentlige transportmidler som t-banen, bussen, jeg har stått med løftet hode og trukket skulderbladene sammen mot midten, som jeg har lært, i grønnsaksavdelingen på Kiwi, i undertøysavdelingen på Lindex. Jeg har prøvd å "ta plass i verden" foran togtabellene på Oslo S. Jeg så en sky som lignet en ryggrad, den hang over Torshov. Jeg lurte på om den var min, i og med at jeg mangler en.
Pauline er ei litt naiv jente på 14, etterhvert 15 år. Da klassen hennes får besøk av den lokale teaterstjerna, Ingvar Lykke, oppdager hun plutselig at teater ikke er så teit som hun hadde trodd og at hun gjerne vil ha en kjæreste som ikke er like barnslig som bestevennen Martin. Den modne kjæresten kan for eksempel være Ingvar Lykke? Hun bestemmer seg for å lage en dokumentarfilm om tiden hans sammen med klassen. Hvordan går det når Pauline begynner å oppsøke Ingvar på privaten? Veldig bra innlest av forfatteren selv. Hun er dyktig!
I løpet av flere dager med hålke får man et innblikk i en leilighet i Oslo. Der bor to mennesker som har tilbrakt størsteparten av sine liv sammen. På godt og vondt. Vi får vite om det gode, og om det onde. Vi får det hele vinklet fra den ene parten, likevel ser jeg nyanser som får sympatien til å vingle. Denne boka pirker i følelsene mine og får meg til å reflektere over egne valg. Selv om den er veldig interessant blir den litt langdryg og jeg kunne tenkt meg litt mer dybde.
Fy, søren. Dette er en av de beste lydbøkene jeg har hørt! Den handler om mobbing, det å være en real fyr, vennskap, klassemiljø og vold i hjemmet. Garvang selv leser og det er helt fantastisk å høre på. En perfekt balansegang i det å skrive så humoristisk om noe som egentlig bare er tragisk og trist. Det er uansett slike ting som er en del av det å være ungdom og det å vokse opp. Anbefales på det sterkeste.
Åh, som jeg mislikte disse menneskene. Det er min helt subjektive mening. Jeg avskydde alt de sa og gjorde mot hverandre og mot seg selv. Likevel måtte jeg høre den ferdig. Språket var egentlig så fint, spesielt når det ikke dreide seg om sex.
Personskildringene var så tydelige og detaljerte. Det var tilbakeblikk, og tiden stod stille. Likevel gikk det umerkelig fremover, den veien dette ekteskapet, i mine øyne, var dømt til å gå. Jeg frydet meg når det gikk som det gikk, selv om det betydde at historien gjentok seg.
Jeg er definitivt interessert i å lese flere bøker av forfatteren.
Terningkastet mitt blir likevel lavt, men det er fordi jeg ikke likte handlingen, og det er en smaksak.
Jeg forstår godt sammenligningen med Tillers "Innsirkling". Jeg ga opp en kort periode og bestemte meg for å droppe denne boka. Men fordi den vekket nysgjerrighet og interesse hos meg lånte jeg den på ny, og ga den et nytt forsøk. Den er svært rotete i starten og det tok litt for lang tid før jeg forstod hvilken fortellerstemme jeg hørte. Jeg synes ikke jeg fikk de svarene jeg ville ha, og jeg synes det kunne vært litt mer handling og fart, men jeg er glad for at jeg leste den og når jeg kom skikkelig i gang ville jeg gjerne vite mer og mer om Samuel.
Illustrasjonene gjorde hele denne boka, for det stod ikke så mye og den var rask å lese. Jeg har ikke lest fittekvote, men tror jeg fikk den ganske kjapt gjennomgått i denne grafiske romanen. Fordommer i og utenfor militæret både mot jenter og gutter. Og intrigene som oppstår så snart jenter og gutter skal bo sammen og konkurrere mot hverandre.
Oda begynner på ungdomsskolen. Hun surrer seg inn i nye kjærestedrama, får nye venner, skriver dikt og krangler med Helle. Selv om mye av handlingen dreier seg om det samme som i "supersommer", er denne boka noe helt annet. Dette er faktisk ungdomsskolen, "fy farao", som Oda selv ville sagt. Jeg trekker et lettelsens sukk over at den epoken i livet er over for lenge siden, men jeg kommer til å savne Oda. Dette er hennes siste dagbok. Jeg skulle ønske jeg kunne følge henne igjennom alle livets faser. Uansett, jeg abefaler den!
liker å reise for meg selv, sier jeg
står på fest, snakker med ei jente
hun kan være ei sånn gladjente
jeg reiser også aleine, sier hun
jeg er så glad i å reise sånn -
men hun har blitt sjekka opp
invitert på middag, fått nye venner
hatt super date, sexy scootertur
litt romantisk nakenbading
hun har hatt seg tre ganger
og så skjønner jeg
vi snakker ikke om det samme
Nei. Jeg hadde gledet meg til denne. Det er så mange som refererer til den og jeg hadde litt forventninger. Samtidig visste jeg at den var skrevet i en helt annen tid, og forventet at jeg ikke kom til å like språket. Likevel ble jeg skuffet. Jeg hørte lydboka, og jeg som pendler liker å slappe av med ei lydbok på øret. Denne boka grudde jeg meg til å sette på om morgenen og hadde mer lyst til å lese VG. Men nå er jeg ferdig med den og oppsummeringen er at konseptet er skikkelig kult, men det blir alt for mye politisk pjatt og jeg tror ikke på kjærlighetshistorien i det hele tatt. Sorry.
En fantastisk bok, full av god humor og komiske hendelser. Likevel sier denne boka mye om hvordan folk levde og strevde i Norge på 1920- tallet.
For det
er det viktigaste, same
kva spørsmålet er, kva som skal
inn eller ut av fitta di,
blod, tampongar, pikkar, barn:
Det er din kropp, du bestemmer.
Heilt sjølv.
Seks søstre, en adoptivfar og et stjernetegn. Når faren plutselig dør begynner en av døtrene hans å lete etter sin opprinnelse. Det hun finner på veien er kjærlighet, gamle minner og en familiehistorie som etterlater oss lesere med like mange spørsmål som svar. Jeg mistenker at det vil komme seks bøker til om denne jenteflokken.
Jeg lærte også litt historie av denne boka. Blant annet om Paris på 1920-tallet og om Corcovado fjellet og Cristo Redentor, verdens mest berømte Jesus-statue, i Rio De Janeiro.
Bestemor anbefalte meg den og jeg anbefaler den videre til de som liker bøker om eksotiske, kjente steder med en god porsjon kjærlighet.
Ojoj.. I denne boka vikler søte og litt umodne Oda seg inn i et skikkelig kjærlighetsdrama. Hun reiser fra bestevenninna og familie for å være på sommerleir. Det er duket for nye opplevelser, drama og humor i Odas siste sommer før ungdomsskolen. Jeg hørte lydboka og anbefaler den!
Skal vi kjøre i gang? spurte han. - Jeg tenkte jeg skulle begynne med hoppetau. Og det er ikke noe galt i å varme opp med hoppetau, men alt kommer an på hvordan man hopper med hoppetau. Har man kontroll på bevegelsene sine og veksler enkelthopp med dobbelthopp samtidig som man danser frem som en bokser, er det ok. Samuel hoppet hoppetau som om han var tilbake i skolegården. Han satte føttene fast i tauet, han begynte på nytt, folk så på ham, folk ristet på hodet. Men det syke var at jeg ikke skammet meg. Jeg likte at han var der. Og siden han var der sammen med meg, var det ingen som torde å si noe. Den som derimot snakket, var Samuel. Mens jeg gikk gjennom programmet mitt, kommenterte han merket på kettlebellsene, han spurte om jeg syntes at sangen på anlegget var glad eller trist, han lurte på om jeg trodde at Laide ville svare på meldingen hans i dag eller i morgen eller i neste uke.
Samuel kastet seg inn i rytmen med den dansestilen som gjorde det vanskelig å begripe at han jobbet i Migrationsverket til daglig. Han formet hendene til små pippipfugler og spilte forbløffet når nebbene bet han i nesa. Han sto helt stille og prøvde å bevege på ørene. Han vinket med hendene i lufta som om han dirigerte et fly som parkerte.
Oppfølgeren til "Hei det er meg". Jeg likte denne også. I denne boka spiller ikke musikken så stor rolle, men Grøntvedt selv gjør fortsatt en kjempeinnsats som oppleser, og jeg vil absolutt anbefale lydboka. Fortellingen om Oda, alt hun tenker, venninneintrigene, familien, forelskelse og sjalusi er så morsomt og fint komponert sammen. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tilgang på disse bøkene da jeg va 12år. :-) Men jeg gleder meg over dem nå og gleder meg over å kunne formidle dem til målgruppa.
Denne lydboka unner jeg alle jenter på mellomtrinnet å høre! Gutter også, selvfølgelig.
Jeg tror faktisk at lydbokversjonen er bedre enn papirbok-utgaven i dette tilfellet. Det mener jeg selvfølgelig fordi det er lagt inn små sekvenser fra låter av Dumdum Boys. I tillegg er det forfatteren selv som leser, og det gjør hun på helt suverent vis. Mens jeg hørte denne lydboka begynte jeg å tenke med forfatterens dialekt, så påvirket ble jeg.
Boka og fortellinga i seg selv er så realistisk og ekte. Den litt umodne Oda skjønner ikke at hun selv til tider er skikkelig slem mot dem rundt seg. Heldigvis har hun noen smarte folk rundt seg som veileder henne litt, som den yngre bestevenninna, Helle, og virkelig oppegående foreldre og bestemor. Anbefales på det sterkeste, egentlig til alle som liker lydbøker og/eller Dumdum Boys.
Herlig! For en forfriskende opplevelse det var å lese denne! Kort tekst og tegnehannes fantastiske strek gjorde den lettlest og veldig morsom. Akkurat det jeg trengte nå! Jeg kjente meg igjen i de fleste situasjoner og det er så artig. Takk for at det faktisk finnes noen drivende gode bloggere i blogg-jungelen!