Jeg var en av dem som (den gang da myndighetene skrek opp om at bensinbiler var så mye verre enn dieselbiler, og myndighetene anbefalte alle å kjøre på diesel) kjøpte dieselbil, ...
Da var det rimelig å kjøre på diesel, - og det gikk bra i noen år, så ble dieselbiler omgjort til verstinger, og det ble dyrere og dyrere ...
Nå kjører jeg en rimelig bensinbil, og kjører ikke mer enn jeg er nødt til.
Ja, for jeg vil jo spare miljøet for forurensning. Jeg bruker tog og buss når jeg kan.
Elbiler ble jo holdt fram som så miljøvennlige, helt til nå, og mange anskaffet seg slikt, selv om de har vært dyre i innkjøp, - nå skal de også "straffes" med både bompengebetalinger og hvem vet hva som kommer - fra myndighetene fremover ...
Moralen må bli:
Stol aldri helt og fullt på det som myndighetene til enhver tid sier ...
I usually say I hate Biology, but it's possible we just got off on the wrong foot. My teacher, Mrs. Brown, completely lives up to her name: she is addicted to self-tanner and Crest Whitestrips, and spends a lot of time talking about her favorite spots in the Caribbean instead of helping us prepare for the next day's lab. I think it's fair to say I'll be teaching myself about cell division, but I'm totally set if I need to plan a vacation to the Bahamas.
Det foregikk så mye raping og fising på rommene på Grand at det antakelig var et større problem for miljøet enn svevestøv fra dieselbiler.
Det bør være større takhøyde i politiet. Det må være plass til kreative sjeler som stiller spørsmål og som ikke godtar tradisjonelle løsninger for tradisjonens skyld. Vi trenger folk som tør å utfordre både systemet og lederne.
Politiets oppgave er å forebygge at alvorlige kriminelle handlinger rammer publikum. Hvis det derimot skjer, skal vi ha gjort alt som er mulig for å oppklare og iretteføre handlingen. Jeg mener derfor at vi til enhver tid må sitte på oppdatert informasjon om alle relevante miljøer som kan påføre publikum, samfunnet og politiet store utfordringer. I klartekst innebærer det breddeetterretning, gode kriminalanalyser og det å alltid fokusere på strategiendringer - det må være endringsvilje i egen organisasjon.
Politiet har ikke råd til å bli en stillesittende aktør. De siste årene har jeg observert en mer avventende strategi og holdning. Det liker jeg dårlig.
Jeg mente at nok var nok. De mest slitne gatetraverne er våre mest sårbare samfunnsmedlemmer, det bør være et helsemessig tilbud til dem. Ingen er tjent med at politiet raserer det vesle livet de har og gjør hverdagen ekstra vanskelig. Jeg ville at Oslo-politiet skulle heve blikket og angripe omsettere og importører og fokusere på å beslaglegge større kvanta - før stoffet traff gatene.
Plutselig våkner man en morgen og har fått grått hår. Man hopper ut av sengen og stirrer inn i speilet, men det nytter ikke å rope om hjelp.
ELLA, 6 ÅR
I gamle dager giftet de seg med folk de ikke kjente. Med vilje ...!
TOBIAS, 6 ÅR
For å få barn må faren bedugge moren, eller noe i den duramitten der.
TIRIL, 7 ÅR
Jeg er blitt mer kritisk til beslutninger tatt høyt oppe i systemet, spesielt beslutninger som bærer preg av at en ikke har vært nede i organisasjonen og hentet nødvendig informasjon. Gjentatte opplevelser av dette påvirker ens egen motivasjon og gjør at du altfor ofte bare trekker på skuldrene. Man velger sine kriger med omhu.
Da jeg jobba som mest, ble det nesten en besettelse, jeg trodde jeg var uunnværlig. Jeg ville bli en politimann som utgjorde en forskjell, jeg ville bli best på det jeg dreiv med. I de tidligere årene jobba jeg i et miljø og en kultur der alle tenkte slik, og det prega valgene jeg gjorde.
Politiyrket er allsidig, det holder ikke bare å utøve skjønn, du må være en menneskekjenner, rett og slett en god psykolog. Og du må være synlig, til stede der det skjer, og mens du er der, må du snakke med folk, ikke bare til dem. På Nesodden snakka ordensmakta med alle, betjentene ble kjent med borgerne. Det medførte at innbyggerne følte seg trygge, de følte seg passa på. Det er jo litt av meningen med å ha politifolk i arbeid.
Du skal føle deg trygg. Politiet skal skape tillit.
Personligheten min er ikke tilpasset alltid å bli fortalt i detalj hva jeg skal gjøre og når. Hvis det i tillegg skjer på en nedlatende eller urettferdig måte, så stopper det opp inni meg.
Maktposisjoner i hierarkiske organisasjoner kan fort misbrukes, og hvis de som forvalter makten ikke er utstyrt med godt utviklede sosiale ferdigheter, kan mye gå veldig galt. Posisjon er som oftest umulig å utfordre, og feil person kan stelle i stand mye ubehag for dem som kun ønsker å gjøre en god jobb.
På 1960- og 1970-tallet var Kabul en eksotisk og fordomsfri by - et sted hippiene reiste til. Der kunne de oppholde seg for en billig penge i uker og måneder, godt hjulpet av diverse hallusinerende stoffer, uten at noen stilte spørsmål.
Somme tider tar det et langt liv å få skikk på fortellinga.
Jo eldre du blir, jo mer virker det som om du bare trener på å dø, hver gang du sover.
Moren elsker en mann som elsker et sted som elsker en sport. Dette er en hockeyby, og man kan si mye om dem, men de er til å stole på. Man vet hva man kan vente seg hvis man bor her. Dag etter dag etter dag.
Oj!
Bjørnstad er et lite fillested inni skogen, med store drømmer om å få til elitelag i hockeysporten, en sport som er ekstra full av aggressivitet og vold.
Jeg er ikke filla interessert i hockey. Men denne boka fenger fra første øyeblikk, - jeg ble dratt inn i Bjørnstad og alt som skjer der, med hele meg.
Spennende og engasjerende, og fryktelig opprivende og vondt, om menneskers drømmer og håp og kamp for tilværelsen. Om samhold, vennskap og gruppepress. Om familier, om ungdommer og barn, alle er mennesker som Backman maler med pensler som er overbevisende virkelige, med sine gode og mindre gode sider.
Det er vanskelig å finne superlativer som dekker hans skrivestil ...
Fredrik Backman skriver bare bedre og bedre. Han skriver ikke mindre enn helt fantastisk godt!
Vanvittig godt!
Hat kan være en svært stimulerende følelse. Verden blir både lettere å forstå og mindre skrekkinnjagende hvis man deler opp alt i venner og fiender, vi og de andre, gode og onde. Den letteste måten å forene en gruppe på er ikke ved kjærlighet, for kjærlighet er vanskelig, den stiller krav. Hat er enkelt.
Så det første som skjer i en konflikt, er at vi velger side, for det er lettere enn å prøve å holde to tanker i hodet samtidig. Det andre som skjer, er at vi søker de faktaene som bekrefter det vi vil tro, det som er deiligst, det som lar livet gå videre som vanlig. Det tredje er at vi avhumaniserer fienden. Det er mange måter å gjøre det på, men ingen er lettere enn å ta fra henne navnet hennes.