En flott historie uten dødpunkter, denne forfatteren har evnen til å skildre miljøer på en troverdig måte.
Et fly med godt over 200 passasjerer på vei fra Paris til New York, treffer en fryktelig storm i amerikansk luftrom. Midt i skyformasjonen, blir et fly til to. Det ene lander i mars, det andre i juni. Alle passasjerene er de samme. Hva skjer når de møter seg selv? Ektefeller som ikke var med på flyet har plutselig dobbelt sett med koner. Et barn har to identiske mødre. To barn har fått to «søsken». Etiske dilemmaer må løses, men aldri til perfeksjon.
Uhyre interessant og velskrevet.
Oda Krohg og hennes kollega, Reidar Simonsen får en uvanlig klient. En sørgende mor som er den eneste som tror at sønnen hennes Birk er i live.
Falske forhåpninger?
Moren er ikke bare sørgende, men også alvorlig syk. Politiet har gitt opp saken for lenge siden, også hennes nærmeste. Birk skal ha druknet for fem år siden, men kroppen ble aldri funnet. Hun har en følelse av at han fremdeles er live siden hun har blitt tilsendt forskjellig skjell. Krimgåter er ikke akkurat Odas spesialfelt da hun er dødsboadvokat. Men hun synes synd på denne kvinnen og har ikke hjerte til å si nei. Da hun begynner å grave i denne saken om Birk, opplever hun stadig trusler og får vite at noen holder øye med henne, men hvorfor? Kommer hun til å avslutte saken med tanke på at hun ikke jobber for politiet, eller vil hun hjelpe denne stakkars kvinnen til tross for truslene Oda får?
Oda og Reidar er kanskje et spesielt radarpar, men de har en del til felles. De er begge ensomme, og passer på hverandre. Aldersforskjellen deres er stor, og selv om det ikke er kjærlighet i bilde, tar de vare på hverandre på sin måte, og har hver deres sorg å bære på. De utfyller hverandre på en god måte. Saken om Birk fører dem til arbeidsplassen hans som viser seg å ha mange hemmeligheter. Spørsmålet er om Birk gjemmer seg på grunn av at han er redd for noe, eller om det bare er et desperat håp fra morens side.
Godt med en krimbok uten politi som hovedkarakter
Interessant å lese om krim/mysterie om folk som egentlig ikke jobber for politiet, men som tar på seg en slik sak likevel. Ikke at det er realistisk, men noen ganger er det godt å lese krim som det er. Berglund skriver med innlevelse, gode karakterbeskrivelser og miljøskildringer. Den svarte svanen har også et godt driv, så det er ikke mange dødpunkter i denne. Likte også at pandemien var litt i bakgrunnen i stedet for at antibac og maskebruk ble nevnt i hjel, men i stedet fikk man informasjon om verdenstilstanden i begynnelsen av hvert kapittel, slik at det ikke opplevdes som masete, eller at det kvalte plottet.
Det eneste som trekker litt ned er slutten som er noe overdrevent og amerikansk. Med amerikansk mener jeg overdrivelse og en god del action. Det skjer også en vending mellom to karakterer som kom litt ut av det blå, og som ikke var spesielt troverdig, men ikke slik at at det irriterer så mye at det ødelegger resten av boka. En god og lettlest krim med en spesiell sak.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
Leseaase som svar til Torill Revheim :
10:24, 5. januar 2023 Diskusjon: Forslag til ny lesesirkelbok (LS2021) - Nv14
Jeg foreslår Samtykket av Vanessa Springora denne gangen.
Mulig dette bare er enda en bok om en ujevnbyrdig relasjon, men jeg har nå hatt lyst til å lese den en stund. Interessant at denne faktisk har bidratt til en lovendring i Frankrike, der slike forhold nå blir sett på som overgrep.
Den er kort, bare 175 sider.
Dette er første bok i en serie og er usikker på hvor mange bøker det blir. Uansett er det en fin tegneserie for både barn og ungdom, om vennskap, familie og det overnaturlige.
En ny start
Magnus har det kjipt. Han er med moren på flyttelasset og skal bli kjent med nytt hus, en ny by som heter Vandredal, og ny skole. Faren hans er ikke med dem, og hver gang han prøver å møte Magnus, er det noe som skjer. Samtidig er Magnus i sorg for det er ikke lenge siden katten Blåveis døde. Det tar tid å finne nye venner og de to han blir kjent med på den nye skolen, er kanskje ikke mors beste barn, og Magnus havner derfor ofte i knipe.
Da moren hans kjøper en kattefigur til ham som gave på grunn av at den ligner på Blåveis, får han seg litt av en overraskelse. Med den figuren, er det et spøkelse og hun heter Saga. Går hun og Magnus overens? Og vil Magnus hjelpe Saga henne med noe fra fortiden?
Det første møtet er en kort bok på 101 sider med mange illlustrasjoner og lite tekst. En bok som er lett å komme seg gjennom, men som også byr på en god historie. Den er godt mulig noe typisk for oss voksne, men på en måte gjør det ikke noe da det er en koselig bok. Fargebruken minner meg litt om Nordlys serien av Malin Falch, noe som er positivt ment.
Ekte vennskap?
Likte vennskapet mellom menneske og spøkelse, temaet om hva som er rett og galt, og at også Magnus og Saga har sine oppturer og nedturer i vennskapsforholdet deres. De forsvarer hverandre så godt de kan, og når de er sure på hverandre, viser de det tydelig. Det er litt morsomt.
Søt bok om turbulent familieliv, uvanlig vennskap og det å passe inn på et nytt sted. Boka inneholder fargerike og nydelige illustrasjoner. Den eneste nedturen er som nevnt at det ble litt åpenbart, men var spent og interessert i å lese bok nummer to som heter Poltergeist.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
BOKOMTALE: Kleptokratiet av Espen Skjerven. Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
I Skjervens tredje bok befinner vi oss for det meste i Kongo. Sofie og Anna starter starter en privat etterforskning av oljeselskapet FMV Oil ltd. Det mistenkes at selskapet, foruten å ødelegge regnskogen, også har andre "svin på skogen". Hjemme sitter politioverbetjent Tom Grayston og hans makker Chris Møller og forsøker å bidra fra sidelinja. Da noe skjer, må de reise til Kongo for å bistå.
Skjerven er en god forteller, og han skriver bra. Jeg har likt alle bøkene hans, og denne er intet unntak. En bok jeg med glede anbefaler videre.
Årets første bok skuffet stort. Usannsynlig og rotete.
En datter besøker sin mor som er i ferd med å miste hukommelsen. Moren både er der og er ikke der.
Vakkert og sårt skrevet.
Hannas syn svinner sakte hen. Hun er forfatter og uten syn, hvem er hun da? Samboerens eks er en konstant påminnelse om Hannas tilkortkommenhet, og en konfrontasjon er uunngåelig. Hanna drar til Island for å løpe halvmaraton, men hun reiser ikke hjem igjen. Løgn avler løgn, men Hanna blir.
Interessant, velskrevet og tankevekkende.
Det har gått ett år siden mamma døde, men Kian savner henne fremdeles, savner henne fryktelig mye. En kveld får han en melding i dataspillet "Evighetsspillet" som var et spill mamma og Kian lagde sammen og når han trykker på den begynner ting å skje...
En spennende og rørende fantasy-historie, passer vel best for mellomtrinnet, men funker også for de som er litt under og litt over.
Popsugars leseutfordring har pleid å være populær her inne. Her er den for 2023:
Popsugar leseutfordring 2023
For en som samler på mye forskjellig er det bare en ting å si om denne boka: Artig! Artig! Artig!
Fin, liten roman om Irland på 1980-tallet. Det beskrives så fattigslig at det føles som om handlingen like gjerne er tatt fra mellomkrigstiden, men det er den altså ikke. Alle hendelser er oppdiktet, men det siste Magdalen-vaskeriet ble stengt som sent som i 1996! Dette var institusjoner der "falne kvinner" eller kvinner som kunne mistenkes for bli dette, ble samlet og måtte jobbe hardt for kost og losji, uten inntekt og uten fritid.
Boken handler om å ha nok med seg selv, nok med å overleve i trange kår, men allikevel ha et hjerte og kunne strekke ut en hånd. Vakker, kort og lettlest, men den setter spor allikevel.
Hei er det lagt ut leseutfordring 2023? Hvor kan jeg finne den?
Godt nyttår.
Jeg har brukt nesten to måneder på å lese siste roman i trilogien om Thomas Cromwells vekst og fall av Hilary Mantel: Speilet og lyset som ble utgitt i 2020 og på norsk samme år. Jeg kjøpte romanen samme år som den ble utgitt. Hilary Mantel døde 22. september i 2022. Jeg trodde jeg skulle klare å lese den ferdig til 1. desember, men så kom jula og «alt det der».
Det er et stort persongalleri i romanene. Selv om forfatteren har opplistet hvem som er hvem innledningsvis, er det lett å gå seg vill. Særlig når jeg har lest de to første bøkene i 2016 (Ulvetid) og 2017 (Falkejakt). Før jeg startet lesingen av Speilet og lyset, så jeg filmatiseringen av de to første bøkene. Tanken på regimet til Putin slo meg ofte under lesingen. Skremmende at et land styres slik som i Russland i 2022.
Jeg er glad jeg har kommet meg gjennom de fantastiske bøkene Hilary Mantel skrev før hun døde. For jeg må innrømme at av og til kjentes det som et slit med tanke å få lest ferdig en bok på over 800 sider. Jeg er veldig imponert med tanke på hvilket forarbeid det må ha vært for å få skrevet trilogien.
Dette er den andre boken jeg har lest av Kristin Harmel og det blir nok ikke den siste! Som "Boken med glemte navn" så handler denne også om 2. verdenskrig. Hun skriver utrolig levende, intenst, vakkert og grusomt på en og samme gang.
"Skogens usynlige stjerner" handler om Inge som var 2 år da hun ble stjålet fra sine foreldre av en eldre kvinne som tok henne med seg inn i de dype skogene i Polen. Her får hun navnet Yona og hun blir en redningskvinne for mange når krigen bryter ut og forfulgte jøder søker tilflukt i skogen. Men hvem er Yona egentlig?
En fantastisk roman som er basert på noen virkelige hendelser og som viser både de grusomheter mennesker er i stand til å utføre, men også den store kjærligheten som kan oppstå mellom to mennesker. Anbefales varmt!
Spennende historie og godt skrevet.
Sist sett
