Bokelskere.no

Tid og tidsopplevelse er temaet som springer frem som det tydeligste i romanen, men gjennom denne lange boken kan en også skimte kulturkritikk, og en mengde tematiske motsetninger.

Vampyrboka Bite ble utgitt i 1996, og er nok ikke den beste av Laymon, heller en av de svakeste, men likevel underholdende.

God, gammeldags brutal horror
Laymons bøker er kanskje ikke så kjente selv om han ga ut den lange regla med bøker. Hans sjanger var horror og han mikset også inn litt slasher sjangeren. Hvis man vil ha horror med litt logiske og troverdige historier, er nok ikke Laymon det rette valget å ta, for bøkene hans er for det meste hinsides, og man vet aldri helt hva man får, og det er nettopp det som er en del av moroa. Man blir bare revet med og lar det skje uansett hvor ulogisk ting er. Hans bøker speiler veldig godt slik horrorfilmer var på 80/90 - tallet da de var på det mest vågale og kreative i stedet for alle disse oppfølgerne og remaksene man drukner i nå for tiden. Alt var jo mye bedre før ...

Er ingen storfan av vampyrer, men jeg liker dem både i bokformat og på film. Så lenge det ikke er moderne versjoner av dem. Mange synes at vampyrer er ensformige, men jeg synes at de er fremdeles mystiske og fascinerer.

Spesielt plot selv til vampyrhandling å være
I Bite møter man Sam som får uventet besøk sent en kveld. Personen som dukker opp er en ekskjæreste han ikke har sett på ti år. Cat var hans store kjærlighet som han aldri helt kom over. Foreldrene hennes måtte flytte og han har ikke sett henne siden. De var unge den gangen. Cat dukker opp i håp om at Sam kan redde henne fra en spesiell situasjon. Hun påstår at en vampyr har plaget henne i ett år og hun orker ikke mer. Hun håper at Sam kan hjelpe henne med å sette opp en felle og bli kvitt vampyren for godt. Vil Sam tro på det hun sier, og hvordan dreper man en vampyr? Avskyr de løk, trespinner og kors som mytene påstår?

Oppdraget blir mer utfordrende enn forventet og det gjør til at det hele ender med en road trip. Underveis møter de en mann som har alt annet enn gode hensikter og har skumle planer for dem. Klarer de å skjule det de har gjort, eller vil mannen oppdage det og sette dem i større knipe?

Noe diffust dette, men det er også meningen for å unngå avsløringer.

Morsomt at dette er en såkalt vampyrbok da det bare er en brøkdel av det i handlingen. Resten er road trip og det ene problemet etter det andre. Cat og Sam støter på mange problemer som setter dem i livsfare på grunn av denne fremmede mannen som dukker opp og legger andre planer for dem. Samtidig må de kjempe mot en intens hete i det hele.

I likhet med andre bøker av Laymon, er den noe voldelig og drøy. Men i motsetning til andre bøker jeg har lest av ham (dette er min tolvte bok av Laymon), manglet denne atmosfære og noe snert. Den ble litt monoton, noe som var uvant. Den var heller ikke like vågal som man er vant til av ham.

Underholdende horror der og da, men ikke noe mer enn det. Min favoritt av ham, er fremdeles Blood Games.

Fra min blogg. I Bokhylla

Jeg har likt alle bøkene til Bjerkli og denne er intet unntak. Det er noe med måten å skrive på som gjør at man suges inn i historien og miljøet og blir der til siste slutt. Selv om jeg skjønte mesteparten av plottet underveis følte jeg fortsatt på psykologisk spenning. Vil gjerne ha flere bøker med Håkon.

BOKOMTALE: Skjebneøya av Lucy Clarke. Leseeksemplar fra Bonnier

Søstrene Erin og Lori befinner seg på Fiji. Dagen etter skal de reise videre til en av de andre omliggende øyene. På kvelden krangler de, og Erin dukker ikke opp på flyplassen, som avtalt, morgenen etter. Etter en stund får hun beskjed om at flyet er sporløst forsvunnet.

Dette er ikke en troverdig historie, men den har god underholdningsverdi. Spennende og lettlest. Et snev av romantikk er det i historien også.

Les hele omtalen

Jeg skal ikke si at jeg ble grepet fra første side, for det tok litt tid før jeg kom inn i skrivemåten og siden det er to jeg-stemmer så brukte jeg litt tid på det. Men det tok ikke lange stunden før jeg satt pal og slukte resten av boka! Vil vel heller kalle den en spenningsroman enn en kriminal, for spennende var den!

Ella og Markus forelsker seg hodestups og alt etter 3 mnd flytter de sammen og gifter seg. Snart viser det seg at dette kanskje var litt forhastet? For man rekker vel ikke å bli så veldig kjent med en person på 3 mnd?

Det var heftig å lese om russernes klamme grep om det ungarske folk, samtidig som de går til krig i et annet land. Romanen er en fin blanding av de faktiske hendelsene i 1956, og romantikk - anbefales!

Jeg foreslår denne gangen en bok av en av mine yndlingsforfattere, nemlig Joyce Carol Oates. (Flere andre her inne har også ytret hyllest til henne.) Foreløpig har jeg til gode å lese boka «Mitt liv som rotte», så jeg foreslår denne. Raseproblematikken i USA er sentral i handlingen. Her reises også spørsmål om familieloyalitet opp imot søken etter egen identitet.

Lone Frank er en ukjent forskningsjournalist. Hun er sikkert ikke ukjent for alle, men for meg er hun det. Etter å ha mistet hennes kjæreste etter tretten år sammen, begynte hun å tenke på hvor mye kjærlighet har betydd for henne.

Vanskelig og utfordrende oppvekst
Forfatteren forteller en del om barndom og mørk oppvekst. Foreldre som skilte seg, faren var alkoholiker uten at hun visste det, i hvert fall ikke før mye senere, og moren hennes døde da Lone var tenåring.

Boka hopper litt frem og tilbake med blikk i hennes eget liv og det faglige av kjærlighetens betydning. Hva slags stoffer i kropper som påvirkes når man er glad i noen og hvorfor man er ekstra omentksom overfor en bestemt person. Man får vite mer om båndet mellom venner og familie, og hvor forskjellig man blir oppdratt av en mor og en far. Litt vanskelig å forklare alt dette når man selv ikke er fagperson innen psykologi eller vitenskap. Utroskap nevnes også, og man blir kjent med forskjellige eksperimenter som har blitt gjort når det gjelder lojalitet, følelser og mye annet. Forfatteren forteller også om sitt eget kjærlighetsliv både fra voksen og ung perspektiv.

Det blir litt mye om henne og ikke så mye vitenskap som boka lover
Dette er ikke en ren fagbok, men heller en sakprosa siden forfatteren deler mye fra sitt eget liv. Personlig syntes jeg det ble vel mye om hennes eget liv, og mindre om hennes prosjekt. Det blir en del om det mye senere ut i boka, og da er tålmodigheten nesten brukt opp. Det blir nesten som å høre på en skravlete venninne som aldri blir ferdig, og man selv har falt av lasset for lenge siden. Det kan bli litt mye. Likte dog at hun drøftet med en del fagpersoner innen visse felt og forklarer ting på en grundig og enkel måte.

Det er ikke det at boka er dårlig, for det er den ikke. Det var nok heller mest leseopplevelsen jeg gir såpass lav terningkast på. Oppsetingen mellom hennes privatliv og det faglige blir noe hoppete og ujevnt, og det er en del tungtrødde partier her og der. Lone Frank har sin egen fortellerstemme og det virker som hun vet hva hun skriver om, men i lengden ble det dessverre noe heseblesende. Derfor ble interessen for min del noe dalende og kjærlighetens natur er nok kanskje ikke et tema for alle, men hva vet vel jeg?

Fra min blogg. I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Norge har en rik eventyr-tradisjon også når det kommer til erotiske og syndige folkeeventyr. Boka har i tillegg informasjon om denne eventyrgenren og om hvorfor forfatteren begynte å interesserer seg for temaet. Morsom!

Rystende om en voksen mann som får lov til å meske seg med unge jenter.

skriv lenkebeskrivelse her

BOKOMTALE: Crux av Sven G. Simonsen. Leseeksemplar fra Press

En statsråd blir alvorlig skadet i et mulig terrorangrep på t-banen i Oslo. Litt senere møter vi Liv Eriksson, psykologen som også var hovedperson i forfatterens forrige bok, Risiko.

Dette var en spennende og godt skrevet historie – en bok jeg gjerne anbefaler videre!

Les hele omtalen her

Galgenhumor må man sikkert ha om man ikke skal leve resten av livet som
dypt deprimert etter slik type lesning! Tenker det blir interessant.

Vi møter mange karakterer i denne historien, men de er godt skildret og skrives inn (og ut) i rolig tempo. Det er også det eneste som holdes rolig i denne krimmen, for at det er mye dramatikk her, er det ikke tvil om.

Lisa og pappa flytter til øya Jorvik noen år etter at mamma døde i en rideulykke. Lisa har ikke engang sett på en hest etter ulykken, men her på Jorvik møter hun Alex og hesten Tin Can og i stallen der står også hesten Starshine. Starshine er hvit med blå man og hale, akkurat som hestene i Lisas fantasi helt fra hun var liten!

Lisa, Alex, Linda og Anne blir en liten gjeng sammen med hestene sine, men en kveld blir Starshine kidnappet fra stallen! Og Annes hest Concorde blir mer og mer usynlig! Merkelige ting skjer og jentene får vite at de er Skjebnerytterne etter en gammel profeti...

Ok, Anne Berit 53 år er vel ikke helt i målgruppa her, men lar seg rive lett med. Anne Berit 12 år derimot, hadde elsket boken fra første side! Hestefantasy for mellomtrinnet. Og barnlige voksne hestejenter...

Hvorfor er det ikke lov å slå? Liker hosten å hoste? Hvorfor må jeg spise skorpa? Og hvorfor er det ikke lov til å prompe ved matbordet? Det er vel bare sånn det er.

Morsom og litt underfundig bok om hvorfor ting er som de er. Kan leses av alle!

BOKOMTALE: Skyggeliljen av Johanna Mo. Leseeksemplar fra Aschehoug

Thomas er alene med sønnen Hugo noen dager. Da kona Jenny, kommer hjem, er huset tomt. Politietterforskerne Hanna og Erik ser på saken. En av de første tingene de finner, er at Erik har en voksen datter som Jenny aldri har hørt om. Thomas blir etter kort tid funnet død, men Hugo er sporløst borte.

Fin serie fra Öland. Jeg liker hovedpersonene, språket flyter fint, og spenningsnivået er akkurat passe.

Les hele omtalen her

Takk! Skal sjekke ut de to, så får vi se om det gir mersmak. Liker dystopier, men regner med virkeligheten virker mer skremmende..

Jeg likte denne romanen veldig godt, historien er spennende, mange av betraktningene som gjøres er nye for meg, og helt uten å bli sentimental greier Majumdar å speile råheten hos politikerne, mot fattigdommen i befolkningen, på en overbevisende måte. Romanen anbefales på det varmeste!