Handlinga i boka foregår i et lite kystsamfunn i Sverige. Tidlig i boka blir vi presentert for forskjellige familier som bor her. Felles for dem er at forholdet til ektefellen er mindre godt. Så skjer det at en av disse familiekvinnene forlater huset sitt en stormfull natt og kommer ikke tilbake. Kvinnen er Agnes. Hun er lærerinne på stedets skole og er godt likt. En stor leteaksjon settes i gang – resultatløs.
Samtidig som dette skjer, flytter en ny mann til stedet. Hans navn er August Strindberg. Han kommer fra Stockholm der han har jobbet med finanser. Nå ønsker han å åpne en bruktbutikk. Til butikklokale kjøper han en bygning som tidligere har vært benyttet som begravelsesbyrå. Til å bo i leier han et annet hus som på folkemunne blir kalt «frysehuset». Mange år tidligere ble et partert lik funnet i husets fryseboks.
Politikvinnen Maria spiller en stor rolle i etterforskningen om hva som kan ha skjedd med kvinnen Agnes. Maria selv lever i et svært vanskelig ekteskap. Ektemannen Paul bruker ofte vold mot henne når han er i humør til det. At også Agnes hadde ekteskapsproblemer, var det ikke så mange som visste om. Man hadde lagt merke til at i den siste tiden hadde hun virket ganske forandret, nærmest forelsket. Hva som her hadde foregått, kommer til å bli et ytterst viktig punkt i etterforskningen.
Handlinga i boka veksler mellom forskjellige ståsteder. Synsvinkelen ligger hos ulike personer. I tillegg får vi flere ganger utdrag fra en dagbok som Agnes har skrevet. Dette betyr at vi lesere ofte vet mer enn politiet selv. Framdriften i etterforskningen virker noe langtekkelig, til tider nærmest statisk der den dveler ved ulike detaljer.
Gjennombruddet for politiet kommer først da en gammel mann fra stedets eldrehjem åpner seg og forteller om sine observasjoner kvelden da Agnes forsvant, observasjoner knyttet til huset der August skal åpne son butikk. Motivet er å finne i Agnes’ egen opptreden den siste tiden. Kjærlighetsforholdet hun inngikk, kan virke nærmest sjokkerende. Slik følte i hvert fall drapsmannen hennes det da han gikk til ytterligheter for å redde sitt eget avkom.
Boka er ganske snedig bygd opp. Mange detaljer føyer seg inn i hverandre. Men for meg virket det hele litt for oppkonstruert.
Jeg leste det jeg fant i bokhylla, mine foreldres bøker, som stod i en tradisjon som jeg ikke var klar over at jeg leste meg inn i. Det finnes litterære strukturer, strukturer for lesing. Man kan lese seg nærmere hverandre, man kan lese seg sammen eller i ulik retning. Hva leser du, er et ladet spørsmål, det er ikke tilfeldig hva du velger, eller - det du velger gjør noe med deg. Særlig gjelder det de bøkene du lese som ung.
Hun er middelaldrende nå, og lever av å oversette bøker. I tillegg skriver hun selv en bok; historien om henne og forholdet hun en gang hadde til en mye yngre mann. Prosjektet overvelder henne, og hun vet ikke om hennes minner om dette forholdet egentlig er ekte.
Nydelig språk, og veldig annerledes. Selv om det på en måte er lite handling, er den interessant og man er spent på hvordan forholdet var, hvordan det utviklet seg, og hvorfor/hvordan det tok slutt.
Mitt valg av månedsbok i Elidas1001-lesesirkel, der tema er kvinnelige forfattere.
Historien tar oss flere hundre år tilbake i tid. Margrete jobber som taus (tjenestejente) hos ulike arbeidsgivere i Finnmark. På denne tida trodde de på trolldom og hekseri. Flere tauser blir dømt for å fare med trolldom, og blir brent på bålet.
Dette er en bok med tegnede noveller.
Denne likte jeg. Historiene er varierte og tegningene er fine med gode farger.
Statsministeren blir kidnappet. Kidnapperen inviterer politikerne til et parti sjakk, der de spiller om livet til statsministeren. Hver brikke representerer en offentlig tjenestemann eller en samfunnstopp. Når en brikke blir tatt, mister denne livet. Hvem som skjuler seg bak hvilken brikke, vites ikke før brikken blir slått ut.
Dette var en god bok med et veldig orginalt plott. Kan absolutt anbefales.
BOKOMTALE: Petra Pettersens perfekte påske av Lene Lauritsen Kjølner. Leseeksemplar fra forfatteren
Petra bor i huset hun arvet etter tante Bertha, sammen med sine to katter. Det er påske, og Petra holder på å etablere et galleri på Hvasser. Livet til Petra kunne vært ganske perfekt, men selvfølgelig er det noe som ødelegger glansbildet.
Dette er bok nummer to i forfatterens nye feelgodserie. Kjølner skriver som alltid med en særegen og humoristisk penn.
Jo. Men er ikke du enig i at når man på forhånd skjønner hvordan det kommer til å ende, så blir innholdet noe kjedelig eller "tamt".
"Tam" er kanskje ikke det helt rette ordet. Det jeg mener at man på forhånd kan forutse hva som kommer til å skje. Det må kanskje bli sånn når innholdet er bundet opp rundt sagn og har en slags nasjonalromantisk atmosfære over seg. Altså, når sagnet sier at sånn og sånn kommer det til å gå, så vil dette ufravikelig komme til å skje før eller senere. Følgelig blir det ikke rom nok for overraskelser.
Ellers, fint at du påpeker sammenblandingen Hekne/Kvikne. Jeg har nå forsøkt å rette dette.
Sven G. Simonsen er nok ikke et kjent navn, men bøkene hans er helt klart verdt å sjekke ut, hvis man liker høy tempo.
For to år siden leste jeg Risiko av Simonsen og selv om jeg er litt lunken i forhold til mange andre (overrasket?), så er både Risiko og Crux actionfylte bøker med en røverhistorieaktig preg. Det engasjerer.
Sterk oppfølger med Liv Eriksson i spissen
I Crux møter man igjen Liv Eriksson som fremdeles sliter fordi kjæresten hennes Olav døde i en klatreulykke for en god stund siden. Hun prøver tappert å komme seg tilbake i hverdagen igjen, og ikke la seg dras ned av sorg og savn. Heldigvis har hun sin gode venn Marianne og broren sin som holder henne oppe.
I mellomtiden er Norge i sjokk da utviklingsminister Torkel Gjermundsen en dag blir utsatt for en ulykke på T-banen. Var det en ulykke eller planlagt? Eller enda verre, terror? Samtidig under et møte på politistasjonen får Liv vite at Dawit, en ung mann hun på en måte har ansvar for, har rotet seg inn i en gjeng som er beryktet for å være alt annet enn greie. Gjenglederen Yonas er kanskje kjekk og karismatisk, men helst ikke en fyr man gjør avtaler med. Hun vil få Dawit ut av gjengen til enhver pris. Hun klarer heller ikke å unngå å gjøre noen undersøkelser da hun tilfeldigvis får vite noe om statsråden som nettopp var i en ulykke. Han har visst ikke en helt ren bakgrunn. Undersøkelsene gjør til at Liv legger ut på en stor reise, blant annet til Haiti. Lite vet hun hva hun risikerer med alle spørsmålene sine ...
Fargerik fortellerstemme
Simonsen har en kul fortellerstemme. Er man lei av trege og tungtrødde krimbøker, er bøkene hans ypperlig hvis man vil ha noe lett; men samtidig noe med tyngde, spesielt når det gjelder dystre og realistiske temaer, morsomme og tankevekkende samtaler, og man får også en heseblesende handling. Man får en liten blanding av alt og det er alltid noe som skjer. Liker også at de fleste kapitlene var korte og skifting av perspektiv. Liker godt vennskapet til Liv og Marianne som er festlige i lag. Liv er den som provoserer, mens Marianne er den som prøver å dempe det før det er for sent.
Det eneste jeg ikke falt helt for var avslutningen som ble noe brå og enkel. Om alt ordner seg eller ikke, har jeg selvfølgelig ikke tenkt å avsløre. Den fine og jevne flyten boka ellers hadde fikk en noe brå overgang. Men er likevel spent på hva mer Simonsen kommer med, for han har en leken måte å skrive på, og det er nesten som å være med på et eventyr.
Man trenger nødvendigvis ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, for den kan fint leses som enkeltstående. Det spørs jo hvor nøye man er på det selv.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Press, mot en ærlig anmeldelse)
Sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz.
Servaz er suspendert etter hans forrige sak.
Midt på natten blir han oppringt fra en person som har vært savnet i årevis. I hui og hast reiser han til landsbyen Aiguesvives, der oppringningen kom fra. Like etter blir en ung mann funnet brutalt drept. Så går det et massivt steinras fra fjellet, og landsbyen blir isolert på ubestemt tid. Mordet på den unge mannen, blir ikke det eneste, og forakten for politiet øker. Heldigvis rakk Irène Ziegler inn i dalen før raset, og sammen må de prøve å løse nok en grotesk sak.
Kjent stil så langt, og selvsagt peker mye mot Martins fortid og hans nemesis Julian Hirtmann.
Anne Berit 12 år gir denne terningkast 5. Anne Berit 53 år er ikke helt i målgruppa, men koste seg allikevel og ser frem til nr. 3 i serien.