Bokelskere.no

Urolige tider i nord-Italia, på mange måter. Fin roman bygget rundt faktiske hendelser.

Er ingen tilhenger av feelgood bøker jeg heller, men ville lese denne fordi den var mørkere. Synes ikke den er troverdig. Leser ikke bøker for å finne troverdighet fordi det er vanskelig, men leser bøker av andre grunner. Så det er ikke den verste feelgood boka jeg har lest. Av de få jeg har lest så langt. =)

skriv lenkebeskrivelse her

skriv lenkebeskrivelse her

Godt skrevet krim med en spennende hovedperson

Rolig start på en krimserie som tok seg kraftig opp i bok 3

Velskrevet og virkelig spennende (bok nummer 3)

BOKOMTALE: Tidsfikserne og månelandingen av Frode Eie Larsen og Jenny Lindqvist. Leseeksemplar fra forfatterne

Sigurd og Anne, begge 11 år, er tidsfiksere. De må reise tilbake til historiske begivenheter og rydde opp når Tidstyven har vært å ødelagt.

Fin serie som er lettlest og lærerik. Bakerst i boka er det en quiz, så du kan sjekke hva du har lært.

Les hele omtalen her

Den ser spennende ut! Skal flere foreslå noe her eller vil da lage en egen «underkommentar» på det?

Det går så fint så! Man har jo et liv ved siden av bøker også. Tror jeg… :)

Faren til Rebekka dør i en ulykke. Når hun rydder låven der han hjalp ungdommer å mekke biler, finner hun et åndebrett. Kanskje kan hun få kontakt med faren hun ikke fikk sagt farvel til? Bestevennen Iselin har besøk av en gutt som kommer rett fra psykiatrisk. De blir med og prøver åndebrettet. Mystiske ting begynner å skje.. Dette er en bok med mørk og mystisk stemning. Det er mange interessante karakterer, og uventede vendinger underveis. Skikkelig spennende og grøssende godt skrevet! Jeg lånte umiddelbart med meg bok nr 2- den sorte bruden.

Ja, derfor det skrives åpent i gruppen så hun også leser det og kan komme med innsigelser! Fra tidligere vet jeg hun har hatt mye å gjøre og dermed ikke fått holdt boksirkelen i gang, så derfor jeg tenker hun kanskje syns det er greit at vi foreslår litt på egenhånd nå som det har gått så lang tid. Jeg sender henne likevel en privat melding så kanskje hun ser det raskere :)

Regner med at Ajiniakra synes det er greit med litt hjelp her inne?
Vi kunne godt si at folk kan foreslå en dystopisk bok innen 3/4 feks. Eller er det altfor kort tid? Evnt søndagen etter, den 10/4.

Juva er av blodleserætt, men hun hater alt de står for. Alt hun vil er å jakte. Hendelsen i barndomshjemmet, driver Juva ubønnhørlig inn i farlige ting, der valdari hersker. De som aldri dør. En bekmørk hemmelighet om blodleserne, som forandret verden, og som nå kan gjøre det igjen. Nå må Juva sette redselen til side, og konfrontere barndommens mareritt.

Første bok i ny trilogi fra samme univers som «Ravneringene».

Litt vanskelig å komme inn i, men det gikk seg til. Kult med norsk fantasy!

Det ble stille her inne. Flere som er sugen på å lese og snakke om dystopisk bok igjen snart?

På samme måte som tittelen på denne boka er original i all sin hverdagslighet, er også innholdet trivielt og ytterst gjenkjennelig, men samtidig samtidig fortalt på en slik måte at det virker forfriskende og spesielt.
Boka rommer historiene om to ulike kvinner som begge lever i en omtrent sammenliknbar livssituasjon. Begge har de ektemenn, hjemmeboende barn og er yrkeskvinner. Kapitlene alternerer mellom de tokvinnene.
Vigdis er jordmor. Hun later til å trives godt i yrket sitt. Hun er gift med Rune. De har tre barn, to bor fremdeles hjemme, den oppstasige tenåringsjenta Åsta og den rolige og sjarmerende 12-åringen Jacob. Vigdis er på mange måter et typisk ja-menneske. Hun er effektiv og arbeidsom , tar på seg allverdens oppgaver. Likevel har hun lenge følt seg utbrent og utilfreds. Det føles som om hun har mistt seg selv, som om familien tar henne som en selvfølge, som om de suger all kraft ut av henne. Årsaken ligger først og fremst hos hennes mann. Rune. Han virker utrolig selvopptatt og egoistisk. Vigdis har følelsen av at de ikke lenger snakker med hverandre,bare til hverandre. Lenge har hun syslet med tanken på å gå fra ham, det gjelder bare å finne det passende tidspunktet. Dette til tross for at en skilsmisse vil for henne bety et skritt tilbake i levestandard.
Den andre kvinnen er Linn, snart 40 år (10 år yngre enn Vigdis). Linn har alltid vært spesielt vakker og har utøvd en sterk attraksjon på menn. Dette har gjort henne selvopptatt. Når hun nå må begynne å innse at attraksjonen ikke er like sterk lenger, føler hun seg ulykkelig. Linn har en mann som virker utrolig omsorgsfull. Han har også en særdeles gode tone med den 4 år gamøe datteren deres, mens Linn ofte irriterer seg over ungens mange innfall og påfunn. Så skjer det at de to kvinnenes stier krysser hverandre og noen endringer oppstår.
Det jeg likte best ved boka var den humoristiske tonen som gjennomsyrer den. Dessuten er det nok av situasjoner man kjenner seg igjen i som henting i barnehagen, foreldremøter på skolen osv. Disse er ofte tatt helt på kornet.

Grugledet meg litt til å lese Jomfruene, da Den tause pasienten ikke ble særlig likt for to år siden, men denne hadde en mer spennende tematikk
.
Jomfruene er ingen fast oppfølger til Den tause paisenten. Den inneholder bare noen få refereanser til den forrige boka, men ikke mye og ikke noe som er avslørende, så sånn sett har disse to bøkene lite med hverandre å gjøre. Michaelides skrev denne i leiligheten sin da det var nedstegning. Hvorfor det var nedstegning, trenger jeg vel ikke å forklare?

Hva gjør man ikke for å beskytte sine nærmeste?
Michaelides andre bok er om fortidens spøkelser og nye farer. Psykoterapeut Mariana, har mange utfordringer i kø. Hun er leder for gruppeterapi i London, som hun må utsette på ubestemt tid, for hun er nødt til å dra til Cambridge hvor Zoe studerer. Zoe er tantebarnet hennes, men hun og Sebastian hadde ansvaret for henne, etter at Zoes foreldre døde i en bilulykke. Nå er Mariana alene etter at Sebastian døde i en drukningsulykke for en god stund siden, men hun lever fremdeles med sorgen, og hun har ansvaret for Zoe alene. Zoe har ringt henne fordi en student er funnet drept, og Mariana bestemmer seg for å bli der noen dager. Hun blir fascinert og på vakt når det gjelder professor Edward Fosca. Han er svært populær blant studentene og Jomfruene, som er en kollokvium bestående av en gruppe kvinner som han er leder for. Disse kvinnene blir fort lagt merke til, da de er overlegne, vakre og de har en fordel av å ha profilerte foreldre.

Da et drap til skjer, blir Mariana værende for å beskytte Zoe av gammel vane, og samtidig er hun fast bestemt på å finne den skyldige, noe politiet selvfølgelig ikke liker. Mariana har sine mistanker, men kan en psykoterapeut ta feil?

Har sansen for akademiske thrillere
I likhet med forrige bok, er hovedkarakteren også denne gang terapeut, men det jeg likte bedre med i Jomfruene var den akademiske settingen. Det er noe gammeldags og uhyggelig med det. Jeg likte ikke Jomfruene fordi den er suveren eller byr på noe nytt, men mellom andre tyngre bøker, trenger man noe lett, og da er det kjekt med lett underholdning. Det fikk jeg med denne.

Det jeg ikke var like overbegeistret for var Marianas evige sorg og mas om Sebastian, avslutningen som var noe irriterende og det oppstod noen komedieaktig scener her og der. Men siden dette en thriller, skjer det jo som regel noe komisk, og ikke alt er like seriøst.

Likevel er jeg glad for at jeg ga boka en sjanse. Den har sine svakheter, men har lest verre bøker. Jeg likte mange av teamene og at han blandet inn litt gammelgresk. En utmerket pausebok, hvis man har dårlig leselyst, eller vil ha noe kjapt og enkelt.

Litt morsomt at Michaelides takker Uma Thurman i takketalen sin. Det var det eneste navnet jeg kjente til.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)l

Oppvekstroman, Oslo på 60-tallet, atomtrusselen føltes aktuell til tusen

Jeg liker godt ungdomsbøkene til Camilla Sten, men jeg synes denne var litt langdryg før det tok av mot slutten. Anbefales allikevel godt for ungdomstrinnet og kanskje mellomtrinnet også.

Dette var rett og slett god og lett underholdning