Bokelskere.no

Ukjent forfatter for min del. Kikket på begge linkene og ser at begge bøkene er krim. Fin anledning til å plukke frem ulest fra hylla.

Lenge sia jeg har tatt tog, men det er jo et perfekt sted å lese. Og man kan titte ut på ulike steder og natur innimellom. Blir spennende om det å lese krim i påsken faller i smak.

Så deilig med lang påskeferie!
Elskede sputnik er litt mystisk og små-creepy, så den passer i grunn greit som påskelektyre!

Dette er delvis selvbiografi, og delvis kamprop i feminismens navn.
Forfatteren vokser opp med en haug søsken, og i fattigdom. Hun har ingen venner, og har heftige krangler med yndlingssøsteren. Klærne er fra loppemarked, eller arvet. Til og med undertøyet har vært i familien i en årrekke. Da hun får mensen, er bindene de har råd til så dårlige at de går i oppløsning i løpet av kort tid. Men det finnes også lyspunkter. Da hun blir 13, får hun endelig tilgang til eget bibliotekskort, og kan dermed låne hvilke bøker hun vil. Hun oppdager såkalt smusslitteratur og onaniens herligheter.
Feminisme, kroppsfasong, sex, og morsrollen blir også grundig belyst. Boka er fri for moralisme, full av humor, og null sutring.

Den eneste innvendingen for å få mest mulig ut av boka, er min manglende innsikt i britisk kulturliv. Forfatteren viser til flere skuespillere, forfattere, tv-personligheter/show som jeg aldri har hørt om. Når jeg endelig ser et kjent navn, skjønner jeg hva hun mener, og det gir mer dybde. Dette kan selvsagt ikke forfatteren lastes for, da hun har brukt referanser fra eget ståsted.

Gjennom boka reagerte jeg ikke på oversettelsen. Den virket å være over gjennomsnittet god. Det som derimot fikk meg til å steile, var under kapittelet «Takk». Hun henviser blant annet til døtrene, som hun «elsker til småbiter». Her spørs det om Google Translate har kommet med et lite innspill. «Love you to bits», fungerer jo overhodet ikke på norsk…

BOKOMTALE: Uten samtykke av Siri Fossing. Leseeksemplar fra forfatteren

Vi befinner oss i Tvedestrand. Der er det ikke bare idyll, slik man ofte tenker om en sørlandsby. Veslemøy er drept, og datteren er forsvunnet. Politiet sliter med å løse saken. Emilie jobber som journalist i Stranna Blad. Hun begynner å snuse rundt i saken. Hun graver stadig dypere, og det er ikke populært, hverken hos politi, avisen, eller folkene som hun kommer litt for nær.

Fin sørlandskrim, som er debutboka til forfatteren.

Les hele omtalen her

OMG! Jeg har ikke lest Anne Holt på årevis og nå lurer jeg på hva jeg har gått glipp av! Dette er den beste krimboka jeg har lest på aldri så lenge!

Ebba får jobb i Norges største forlag og 4 dager senere stenges Norge ned pga corona. Den verdenskjente og noe sære forfatteren Kate Howe leverer et manus med tittelen "Det ellevte manus" hos forlaget, som vanlig skrevet på skrivemaskin og uten at noen kopier finnes. Men da Ebba skal hente manuset i safen på kontoret er det ikke der.
Samtidig finner en gammel mann et ansiktsløst lik i bagasjerommet på bilen sin og det var ikke der da han begynte kjøreturen.

Hanne Wilhelmsen er pensjonert fra politiyrket etter å ha blitt skutt og blitt lam så hun sitter i rullestol, men blir involvert via sin unge kollega Henrik Holme. Det er full fart fra side en og her tar historien vendinger i ett kjør og jeg ble i alle fall realt overrumplet over slutten!

skriv lenkebeskrivelse her

Jeg har ingen spesiell trang til å reise selv. Bare være med familie og venner tenker jeg. Veldig greit og avslappende å ta bøkene som de kommer.

Lekende lett skrevet, lærerik og underholdende - anbefales!

Noen bøker har en tendens til å stå uleste i hylla i over ti år, og The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, var en av dem.

Grunnen til at den stadig ble utsatt, aner jeg ikke, men hadde den alltid på samvittigheten. Men nå var det gjort. Det var ingen grunn til å utsette den, for jeg likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre.

Interessante tidslinjer
Jeg likte den bedre enn forventet fordi den var veldig stemningsfull, og ikke så tørr som jeg trodde den ville bli. Er stort sett ikke fan av bøker med forskjellige tidslinjer fordi som regel liker jeg bare den ene og bryr meg mindre om den andre, men i dette tilfellet var både fortiden og nåtiden interessant å lese om.

Margaret Lea får et spesielt brev i posten. Hun får æren av å skrive biografien til Vida Winter. En svært populær forfatter som har levd et tilbaketrukket liv. Ingen vet hennes egentlige navn. Margaret drar hjem hos henne og bor der på ubestemt tid. Hun får høre forskjellige historier fra forfatterens liv, mens Margaret bruker kveldene på å skrive ned for harde livet, med blyant og det hele, siden boka gjenspeiler en helt annen tid. Forskjellige karakterer fra Vidas liv dukker opp mens hun forteller, som Margaret vil finne mer ut om, noe som fører til egne undersøkelser.

Men hvor mye skal Margaret tro på det Vida sier, og finner hun av ting om seg selv under prosessen?

Noe langdryg midtparti
Interssant lesing. Selve handlingen er svært langsom, så her er det karakterene som er mest spennende å lese om enn selve handlingen. Setterfield bruker god tid til å pakke inn sidene med stemning, forklare hus og steder, og hvordan karakterene er. Så regn ikke med en bok full av action. Selv om jeg liker langsomme handlinger, føltes ikke alle partier i boka nødvendige å ha med, da noe deler er der bare for en kort stund. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde kuttet ned noen steder eller strammet opp handlingen noen lunde. For noen av samtalene blir noe gjentakende.

Det mest interessante med boka var å lese om disse tvillingene som levde i sin egen verden uten at de "kommuniserte" med hverandre, og på en måte snakket deres "eget språk". Kunne tenkt meg at de fikk en større rolle. Det hadde gjort boka mer mystisk og spennende.

En noe vag og kort anmeldelse dette, men det er også meningen, da dette er en bok man bør vite minst mulig om når man leser den. Ypperlig bok hvis man liker hverdagslige mysterier og er interessert i litteratur. Selv savnet jeg enda mer mystikk, og hadde ikke sagt nei til enda flere hemmeligheter.

Fra min blogg: I Bokhylla

På tide med ny sesong-lese-tråd!
Påsken nærmer seg raskt. Leste et sted at mange fler planlegger å reise på påskeferie i år enn tidligere. Kanskje lengselen etter å komme seg litt vekk etter to år med covid?
Uansett om man blir hjemme, reiser utenlands eller er så heldig at man har ei hytte å dra til, så går jeg ut fra at dere her inne kommer til å lese noe!
Har du noen planer for hva du skal lese i påsken i år? Er det slik at du dras mot krim i påsken? Krim har jo blitt en påske-sjanger både innafor litteratur og film/serier. Skriv gjerne hvilke bøker du tenker du vil lese.

Selv leser jeg generelt lite krim, men når det nærmer seg påske så faller det seg naturlig å søke til den sjangeren. Jeg liker spesielt krimforfatteren Agatha Christie.
I år skal jeg lese en ny krimbok som heter Disippelen. Denne skal være på veg til meg nå fra forfatterne (obs, reklame) og jeg skal lese den for så å skrive om den i ulike medier. Jeg lurer også på om jeg skal lese Sort messeigjen. Da jeg leste denne som tenåring/ung voksen, måtte jeg sove med lyset på flere netter etterpå. Utrolig creepy. Hørte mange andre syntes det samme. Jeg leste den igjen som voksen for kanskje 5-6 år siden og kunne ikke skjønne at det var så skummelt. Nå tenker jeg å lese den igjen for å se hvordan jeg «tar den inn» denne gangen. Den har siden sist skifta eier fra mamma og pappa til meg, så den står klar i hylla. Jobber en del i påsken, men får jeg tid til flere enn disse to, så sjekker jeg nok ut noe av Agatha Christie.

Får vi plutselig mange forslag innen søndag så må vi ta en avstemming, men med to-tre forslag bare, så kan det være greit å bare sette de opp etter hverandre.

Spennende diktsamling av en slagkraftig og interessant forfatter

BOKOMTALE: Dødsengelen av Jaran Dammann. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

En gjeng med ungdom fra en folkehøgskole drar til Valdres på den faste bli-kjent-turen. Ingen hadde forutsett hva som skulle skje. Da de drar hjem, er det minst to personer som er savnet. Et lik blir funnet, med symboler skåret inn i kroppen. Deretter dukker det opp flere døde med lignende symboler.

Selv om handlingen var delvis forutsigbar, synes jeg det var en spennende historie som jeg likte godt å lese. Dette er fjerde bok i serien, men har du ikke lest de foregående, gjør det ingenting. Du kommer lett inn i handlingen.

Les hele omtalen her

Takk! :)

Ikke utpreget spennende, men godt skrevet krim

skriv lenkebeskrivelse her

Jeg klarer ikke finne igjen oversikten over hva som er lest tidligere. Hvis den ikke har vært med før, så foreslår jeg 1984 av Orwell.

Om det blir få bøker som foreslås nå, så kan vi kanskje lese flere av de etter hverandre i stedet for å ha forslagsrunde hver gang?

Seeck gjorde mye riktig i sin debutbok som jeg leste i fjor, men da var det også en helt annen tematikk.

Jeg er interessert i Internett og lære om tenkiske ting, men ikke nødvendigvis sosiale medier. De siste årene har jeg brukt svært lite av det selv, for det er ikke av interesse. Derfor denne oppfølgeren ikke engasjerte like mye som hans førstebok Heksejakt gjorde. Er heller ikke så interessert i influensere da det er et sært "yrke". Man kan ikke forstå seg på alt.

Aldri fred å få for Jessica
I bok nummer to av Seeck, møter vi igjen Jessica Niemi og hennes gode kollega Jusuf, men denne gang styres de under en annen ledelse. Hvorfor, får man vite i forrige bok ... Denne gang er det om to influensere som er sporløst forsvunnet, en gutt og en jente. Samtidig får etterforskerne også en annen sak å utforske. En kvinne er funnet død på en strand med rare merker på seg, og hun har på seg klær som er typiske i mangaserier. Klarer Jessica å samarbeide med den nye lederen og gjøre en god nok jobb, selv om hun føler at lederen gjør alt for å stille henne i et dårlig lys?

Som sagt, Instagram, influensere og manga er teamene i denne oppfølgeren, og ingen av de delene har interessert meg noe særlig, og dette er den tredje boka bare i år jeg har lest en bok med en influenser i persongalleriet. Synes heller ikke det er et "yrke" som er spennende å lese om, da man ikke tar det så veldig seriøst.

Det var fint gjensyn med Jessica og Jusuf igjen. Jessica er kul, men hun har også en tendens til å bli overkul, og da er det noe slitsomt. Så må nok si at jeg liker Jusuf bedre, da han virker mer jordnær og er kanskje den mest realistiske av dem.

Savner den spenstige fortellerstemmen fra forrige bok
Selve boka er veldig rolig til tross for de dystre sakene det jobbes med. Man klarer ikke helt å leve seg inn i det som man gjorde i forrige bok. Til tider føltes det ut som om boka ble skrevet av en annen forfatter. Syntes også noe av humoren var noe laber. Oppfølgeren manglet noe av gnisten som Seeck fikk frem i hans første bok.

En helt ok krim dette, men ikke like fengende og mørk som Heksejakt hvis man ønsker noe lignende. Selv om denne ikke falt helt i smak, er jeg interessert i å bli bedre kjent med de faste karakterene og følge serien videre. Noe man ofte ser i en mislykket horrorfilm.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Synes ikke at troverdighet er alt, men noen ganger kan andre faktorer bidra til at man liker en bok. Sånn er det for meg, i hvert fall.