Bokelskere.no

Må være inspirert av Lolita, grei historie men når ikke opp til hens debutroman som vant den Internasjonale Bookerprisen i 2020

Jeg drister meg til å komme med et motstykke til din bygderoman, nemlig en byroman: Johan Borgens Lillelord.

BOKOMTALE: Taus savanne av Sigbjørn Mostue. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Even Stubberud har sluttet i jobben sin som soldat. I denne historien reiser han til Kenya for å bistå med å få tatt krypskytterne som dreper de utrydningstruede elefantene. Savannen er ikke farlig, får han høre på forhånd. Selvfølgelig skjer det en hel masse der, ting han ikke hadde forutsett på forhånd.

Dette er en krimbok full av spenning og action. Jeg anbefaler dere alle å lese den!

Les hele omtalen min her

skriv lenkebeskrivelse her

Den nyeste boken om Cormoran Strike.

Cormoran er på besøk hos sin dødssyke tante i Cornwall. En ganske beruset kvinne henvender seg til ham på desperat vis. Hun vil at han skal etterforske en savnet-sak. Den savnede er kvinnens mor, Margot. Hun forsvant sporløst i 1974. Cormoran har ikke for vane å ta i slike saker, men han blir nysgjerrig, og sammen med Robin, prøver de å nøste opp i det hele. Politietterforskeren som først hadde saken, viste seg å være en smule eksentrisk og psykisk ustabil. Å finne vitner så mange år senere, og ikke minst å forstå etterforskerens notater, blir litt av en utfordring for radarparet.

Dette er en skikkelig murstein, (over 900 sider), og jeg tar meg stadig i å tenke at den er altfor lang. Det er langdrygt med all nøstingen, og ikke minst det omfattende persongalleriet. Nysgjerrigheten for både saken, og det uforløste forholdet mellom Robin og Cormoran, får meg videre. Så langt; ikke seriens beste for min del.

Løfter denne nå som vi går inn mot påske 🐣✝️

Handlingen er i stor grad konsentrert rundt en firemannsbolig på Tåsen Her bor i første rekke Rikke Prytz (forsker), hennes ektemann Åsmund og deres ti barn. Rikke er fortelleren i historien.

Til tross for at Rikke er relativt lykkelig sammen med Åsmund (som hun har kjent siden tenårene), lar hun seg sjarmere av Jørgen og gir etter for hans seksuelle tilnærmelser. De to er ytterst forsiktige. De treffes bare i huset når ektefellen er borte, og ellers på hotellrom under reiser til andre byer.

Men så skjer det at Jørgens kone finner ektemannen død der han sitter ved datamaskinen sin. Strupen hans er skåret over. Politiet kan raskt konstantere at det må være en av husets beboere som er drapspersonen . Den elektroniske låsen på ytterdøren viser at ingen utenforstående har kunnet komme seg inn i løpet av drapsnatten.

Mistanken brer seg blant beboerne i huset. Rikke plages med sin dårlige samvittighet. Hun kvier seg for å fortelle til mannen Åsmund om sitt forhold til Jørgen. Derimot skriver hun til en av etterforskerne, en kvinne Rikke kjenner fra ungdommen og fortelle historien om seg selv og Jørgen.

Som i mange andre krimbøker, særlig de som har en kvinnelig hovedperson, blir det mye snakk om daglige trivialiteter her Også livet til barna til Rikke og deres adferd og velbefinnende får stor plass i boka. Likevel synes jeg at forfatteren på en fine måte klarer å forene dette med spenningen som først og fremst ligger i Rikkes dårlige samvittighet. Dette gjør boka til en svært vellykket psykologisk triller med en sterk indre spenning. Underveis kommer også andre ubhagelige hendelser inn i bildet som funn av drepte katter.

Det eneste jeg kan sette fingeren på er at forfatteren har utstyrt personene sine med et lukteregister så fintfølende at det overgår enhver sannsynlighet. Er det virkelig realistisk å ha slike anelser eller vise slik forsiktighet som Rikke her gjør? Å kunne ane lukten av en person som har passert gjennom et kjøkken den foregående natten, tror jeg ikke på.

Jeg liker bøkene til Agnes Lovise Matre og denne er intet unntak. Det er gode miljøskildringer med handling fra bygdene i Hardanger og lett å leve seg inn i handlingen. Denne bare måtte jeg prioritere i helgen, ga først en femmer, men sannelig fortjener den at jeg triller en sekser!

I hele fjor prøvde jeg å ignorere denne boka, fordi den var svært så synlig. Hver gang en bok er svært synlig og oppskrytt, blir jeg ikke fristet til å lese den, heller det motsatte. Men i år overvant nysgjerrigheten for jeg liker horror som består av kulde og isolasjon. Det minner meg om The Shining og hvordan isolasjon kan påvirke mennesker. Brakkesyke kan jo være dritt en gang i blant.

Et skremmende forhold
Near the Bone er om en hytte med to mennesker i. Hytta er en versjon av en slags Farmenhytte. Enkel og gammeldags. Maten jakter de selv og de har bare hverandre. Det er minst tjue års alderforskjell på Mattie og Matthew, og ekteparet er en gåte. Matthew er dominant og styrer alt. Han bestemmer hvor Mattie får bevege seg, hva hun skal gjøre hver dag, hvor mye hun kan spise og han krever å få to sønner. Mattie har bodd så lenge med William at hun knapt nok husker bruddstykker fra sin egen fortid.

En dag hun skal sjekke en av fellene de har satt opp, oppdager hun en død rev midt på veien. Rundt reven ser hun mange rare spor som ikke ligner andre spor hun har sett tidligere. Ikke lenge etter hører hun kraftige brøl, som hun ikke kan identifisere. Hun er nødt til å fortelle William om dette, samme om han vil tro henne eller ikke. Sier hun noe han ikke liker eller gjør noe hun ikke har lov til, tyr han til vold. Noe han har gjort ofte. William vil fjerne denne skapningen "the creature" for han vil ikke at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet. Han vil ikke at andre folk skal komme oppi fjellet og finne ut at han og Mattie er der, men klarer de å bekjempe og finne ut hva denne skapningen er? Får man vite mer om Matties bakgrunn og hvordan hun havnet med William?

To historier i en bok
Dette er på en måte to skrekkhistorier i en og samme bok. Det ene er Mattie og Williams forhold og det andre er denne skapningen som brøler og trasker utenfor hytteområdet deres. Hva er verst? Handlingen er klaustrofobisk og består av få karakterer. Likevel klarer de å gjøre handlingen interessant.

Christina Henry skriver ikke bare horror, tidligere har hun skrevet en del fantasy, og i denne horror boka må jeg nok si at jeg likte handlingen bedre enn fortellerstemmen. Syntes at fortellerstemmen ble noe stakkato. Jeg likte begynnelsen av boka og hele veien til oppløpet mot slutten, som jeg ble noe skuffet over, fordi det opplevdes som en helt annen bok enn den man hadde begynt på. Det meste av intensiteten forsvant og interessen dalte noe.

Ikke den sterkeste horror boka jeg har lest i år, men likevel er jeg glad for å ha lest den. Near the Bone hadde sine øyeblikk, bød på klaustrofobiske beskrivelser og kreativitet. Min tid med denne boka var slett ikke bortkastet.

Fra min blogg: I Bokhylla

BOKOMTALE: Det siste han fortalte meg. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Hannah er gift med Owen, og har bonusdatteren Bailey. En dag blir Owen borte, og han etterlater seg en lapp til Hannah, hvor det står Beskytt henne. Bailey er tenåring, og har et litt turbulent forhold til stemoren, men nå er hun alt hun har. Hannah tar med Bailey til Austin, hvor de nøster opp i fortiden til Owen.

Selv om historien er ganske usannsynlig, stemte det som sto på forsida bra for meg; Pageturner.

Les hele omtalen her

En mangefaset oppvekstroman med hint av kunst og natur - anbefales!

Dette er den fjerde boken i serien, jeg har lyttet meg gjennom alle fire på rappen, og liker godt Angela Marsons sin måte å snekre sammen plottet på. Her repeterer hun litt fra de andre tre bøkene, og vi blir enda mer kjent med den irriterende journalisten Tracy. Gleder meg til fortsettelsen :)

Ikke hennes beste synes jeg, var mye som var litt kjedelig i begynnelsen, men mot slutten ble det skikkelig ekkelt og grøssende! Slutten var småskuffende egentlig, litt enkel kanskje. Men Yrsa er god på grøss, krim og skrekk, det skal hun ha!

skriv lenkebeskrivelse her

Lettlest fornøyelig og søt historie.

Denne boka er noe forskjellig fra kriminalromaner flest. Her er ikke innholdet bare konsentrert rundt etterforskerne eller ugjerningspersonen. Også historier rundt andre personer som bare har en perifer tilknytning til selve plotter, har fått egne kapitler, f.eks jenta som bor sammen med bestefaren sin langt inne i skogen. På denne måten får vi servert historier inne i selv historien. I boka virker dette forfriskende og interessant.

Det er en svært så intrikat forbrytelse som må oppklares her av Holger Munch og hans team. To gutter blir funnet drept på en slette. Mellom dem ligger et dødt dyr. Hele oppstillingen bærer preg av å være arrangert og tilrettelagt. Til sammen skal det hele danne et vakkert bilde. Hele scenen har tydelige paralleller til et drap i Sverige begått 8 år tidligere. Dette drapet er aldri blitt oppklart.

Teamet til Munch får denne gang tilført en ny medarbeider. Mia Krüger kommer rett fra skolebenken. Hun har utmerket seg på Politihøyskolen ved å kunne se detaljer som går andre forbi Også en tilsynelatende psykolog, en medarbeider fra det svenske politiet stilles til rådighet. Til tross for dette blir det en underlig lang vei, med mange blindspor som må til før saken endelig blir oppklart.

Jeg leser Før de ni verdener styrter, andre bok i Tyr-trilogien til Bjørn Andreas Bull-Hansen. Jeg har sansen for både historiske romaner og fantasy. Denne er litt begge deler! Skulle jeg rekke å begynne på en til, så står Disippelen for tur. Det er en helt ny bok som jeg har fått tilsendt av forfatterne for å lese og skrive anmeldelse på etterpå.

God hælj!

Topp spenning hele tiden, denne tar pusten fra deg!

ADVARSEL TIL DERE LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Dette er historien om en utstrakt elendighet, om drukkenskap, arbeidsløshet, utroskap og trangboddhet. Handlingen utspiller seg i Skottland, i Glagow i tidsrommet 1981-1992 (da Margaret Thatcher var statsminister i Storbritannia.) Sentralt i handlinga står kvinnen Agnes Bain. Det er nesten slik at man undres på hvorfor bokas tittel ikke har fått navn etter henne istedenfor etter yngstesønnen hennes. Agnes skiller seg ut fra kvinnene rundt henne. Hun er svært vakker, kler seg elegant og taler forfinet språk. Det er kanskje nettopp derfor hun blir stående utenfor, får liten støtte fra andre kvinner i miljøet.

Agnes er først gift med en driftig (men kjedelig?) mann som hun forlate da hun forelsker seg i den sjarmerende drosjesjåføren Shug Bain. Hun får to barn med den første mannen sin, Catherine og Leek. Med sin andre mann får hun sønnen Shuggie. Tidlig oppdager moren at Shuggie ikke er helt som andre barn. Han leker med dukker, går på en annerledes måte og stemmen hans er også spesiell. Dette hindrer ham i å få venner og gjør ham til et mobbeoffer. Familien bor trangt, de deler en leilighet med Agnes’ foreldre. En dag kommer så Shug, familiefaren, hjem og forteller at han har funnet en ny leilighet til dem. Det viser seg at den ligger utenfor byen, i et shabby gruvestrøk med en kullgruve som nå har blitt stengt. Her overlater Shug kone og barn til seg selv. Han drar sin vei, han har nemlig funnet en ny kvinne å ta inn hos.

Her starter problemene til Agnes for alvor. Hun drikker, først æl, deretter sterkere saker som hun ikke karer å frigjøre seg fra. Dette gjør hun i selskap med strøkets andre miserable utskudd. De to eldste barna forlater henne. Bare Shuggie blir værende. Han forguder sin mor og besitter en usvikelig tanke om at han skal klare å redde henne. Men det klarer han selvfølgelig ikke. Det ender med at den fordrukne Agnes dør sittende i en stol med Shuggie ved sine føtter. Scenen der han forblir ved siden av henne gjennom hele natten og kler på og pynter liket på uklanderlig vis, oser av kjærlighet og varme følelser.

Noen år senere får vi et nytt møte med Shuggie. Han jobber i en delikatesseforretning og bor på en trang hybel med tilgang til en do som han må dele med flere eldre menn som sikler etter ham. Shuggie har fått seg en venninne. Hennes mor er aller verst stilt. Hun bor på gaten og er ganske hjelpeløs. Dattera gjør alt hun kan for å lette tilværelsen for moren sin, gir henne mat, klær og andre nødvendigheter. Stilt opp mot denne andre kvinnen kan vi tenke at det tross alt var bra at det gikk som det gikk med Agnes. Denne siste scenen kan også være en pekepinn om håp for den yngre generasjon. Kanskje vil den vise seg å være sterkere og mer human enn den forrige.

Jeg skulle egentlig lese en hyggelig julebok, men dette bokomslaget vekket nysgjerrigheten. Og når det står: "synker som bly til bunnen av sjelen og blir der" (Los Angeles Review of Books) så måtte jeg bare lese den.

Det starter med at den mystiske landsbyheksa blir funnet drept. I glidende overganger hopper vi mellom ulike fortellere, og historien veves sammen.

Her er det overtro, fattigdom, narkotika, misbruk og omsorgssvikt så det holder. Det er helt drøyt! Til tross for så sterk kost at jeg nesten ikke hadde mage for det, ble jeg fascinert og oppslukt, og måtte bare lese ferdig. Men ikke en bok for sarte sjeler.

Skrivestilen kan minne om Melkemannen. Veldig lange setninger som føles heseblesende å lese. Jeg fikk også assosiasjoner til Powwow på grunn av fattigdom, narkotikabruk og de vekslende fortellerne. Kanskje også Hvem drepte bambi på grunn av det særegne språket og den underliggende uhyggen.