En reiseskildring i Sahara. Som ung mann gjorde Axel Jensen denne reisen, men dette er en roman uten fakta, men med mange flotte skildringer av kulturen og reisen
Hanne Midtsund som svar til Ellen E. Martol :
23:14, 3. august 2022 Diskusjon: Sesong-lesing: Sommer ☀️
Ja, det logiske er vel å lese lengre og tyngre blker når man har mer tid? Artig at du sier det, for inntrykket er som jeg skrev innledningsvis at det virker som folk gjør motsatt. Men det kommer kanskje an på hvor man er? Høres helt magisk ut å lese Børli i stillheten på hytta!
Helene Paus er true crime-forfatter. Hun har nettopp returnert fra Italia, og Norge er på vei til å stenge ned grunnet korona. Mens hun var borte, har Helene fått et brev. Håndskrevet sådann. Avsenderen er Louise Røed fra Brønnøysund. Hun er kreftsyk og døende. I brevet forteller hun om et overfall på tidlig 90-tall. Louise er overbevist om at vedkommende som overfalt henne var den kjente filmskaperen Paal Ylvingen.
Helene bestemmer seg for å se nærmere på saken, for hun har kommet over flere overfall og voldtekter der Ylvingens navn nevnes.
Ylvingen, som nå er et sted i 70-årene, har isolert seg på en øy på Helgeland, og Helene bestemmer seg for å oppsøke denne myteomspunne filmmakeren.
Lettlest med godt driv.
Koselig med sommer-lese-tradisjon!
Jeg har ikke lest noe av det du nevner, men tar det med meg som lesetips.
Charlie Cavendish var en bølle av verste sort. Han var også hyperallergisk og epileptiker. Hver kveld tok han to tabletter for å holde sykdommen i sjakk. Den siste kvelden virket ikke tablettene som forventet, og det tok ikke lang tid før han ikke lenger trengte å bekymre seg for noe som helst.
Jazz Hunter blir satt på saken, og hun skjønner raskt at dødsfallet ikke var selvmord, som først antatt, men mord. Skolen Charlie gikk på, var en privat kostskole i Norfolk. Jazz og kollegene intervjuet både lærere og elever, og de dannet seg raskt et bilde av en bortskjemt og ufyselig gutt. Det var som å lete etter den berømte nåla i høystakken.
Like etter Charlies død, ble en av de eldre lærerne funnet død i sitt hjem. Denne gangen var det selvmord. Var det noen sammenheng mellom de to dødsfallene, lurte Jazz. Kunne det være at det lukkede miljøet på skolen satt med løsningen på gåten. Mest trolig, men å få hull på byllen var lettere sagt enn gjort.
Dette er ingen hardbarket krim, men jeg likte den godt. Det trenger jo ikke alltid å være rått og brutalt.
Forfatterens foreløpig siste utgivelse. Post mortem. Hennes eldste sønn har redigert med stø hånd, og det er også Rileys eneste krimbok. Veldig synd, for Jazz er en veldig interessant karakter, og det virket å være planlagt flere bøker om henne.
The Book of Accidents er cosmic horror som ble utgitt i fjor. Cosmic horror er relativt et "nytt" begrep, også kalt Lovecraftian horror, som er oppkalt etter nettopp H.P. Lovecraft. Cosmic horror legger mer vekt på det ubegripelige og ukjente fremfor blod, gørr og sjokkfaktor.
Selv liker jeg både cosmic horror og blod og gørr, også kalt slashere. Ja takk, begge deler. Liker selvfølgelig ikke all slags horror, men mye.
Mørk familiehistorie
Wendig skriver om familierelasjon som kanskje ikke er den beste. Familien Graves består av tre medlemmer. Nate og hans far har ikke tålt hverandre noe særlig og når hans far dør, er følelsen for faren den samme. Han får kjøpe farens hus for en dollar og hans kone og sønn, Oliver, "pusher" ham til å flytte, slik at de kan få en ny start. Selv klarer han ikke tanken på å bo i et hus med farens "spøkelse", men blir enig om å gjøre et forsøk. Familien flytter fra storby til et øde sted omringet av natur. Nate må finne ny jobb, kona Maddie har skulpturene sine hun jobber med, og Oliver må begynne på en skole. Han er en sensitiv gutt som han får behandling for, fordi han kan empatisere med sine medmennesker litt for mye. I motsetning til hans forrige skole og sted, klarer han denne gang å skaffe en venn. Dessverre får de andre litt dårlige vibber av ham. Han har også en bok, som han vil at Oliver skal lese, men hvorfor?
Det er også en seriemorder involvert i handlingen som herjet i området da Nash, faren til Oliver var liten. En seriemorder som var besatt av tall. Dette er kosmisk horror fordi man hopper veldig i tid, og verdener som kolliderer inn i hverandre. Vet det høres diffust og vagt ut, men vil helst ikke røpe noe og denne boka er ikke enkel å forklare siden handlingen består av flere lag. Det kan høres ut som en typisk horror bok om hjemsøkt hus og vond fortid, men det er mer enn som så.
Ikke en bok for alle
Har fått med meg at det er mange delte meninger om denne boka, og det gjør meg ekstra nysgjerrig å lese en bok. Jeg er mer på vakt når bøker får bare skryt, men bøker som får delte meninger, hiver jeg meg nesten over for å se "hvilken side jeg lander på". Om jeg vil like den eller ikke. Det er jo heller ingen sjokk at jeg liker bøker andre ikke liker og omvendt. Det slår jo aldri feil.
Wendig skriver godt og saklig. Likte hans nøkterne fortellerstemme og at han tar seg god tid slik at man blir godt kjent med karakterene, omgivelsene og prøvelsene deres. Liker kontrasten mellom realstisiske karakterer og overnaturlige hendelser. Hadde også sansen for at karakterene var en smule negative, og enkelte ganger aggressive. Det gjorde dem mer menneskelige og at de ble utsatt for harde prøvelser. Deres reaksjoner var i samhørighet med opplevelsene deres.
Skjønner hvorfor enkelte ikke liker The Book of Accidents for den kan oppfattes som noe negativ og ikke alle liker dyster horror, men der har du meg for jeg liker det. Jo dystrere og helsvart en horror bok er, jo desto bedre er det. Dette var interessant og fengslende lesing
Fra min blogg: I Bokhylla
En tragisk historie fra krigens dager, fengende og lettlest.
Johan Theorin altså! Begynner egentlig rolig og stillferdig, men før du vet ordet av det så er du sugd inn i stemningen og fortellingen og klarer nesten ikke legge bort boka! Her var det tusen tråder, men Theorin fletter dem mesterlig sammen som alltid!
En handlingsmettet historie som delvis baserer seg på tilbakeblikk via dagbok. Det fungerte godt med vekslingen mellom nåtid og fortid, ikke et kjedelig øyeblikk.
I en landsby tett på grensen til barbarenes/stammefolket område, holder en eldre magistrat til. Livet hans er bedagelig, og han bryr seg svært lite om hvordan de innfødte blir behandlet. En dag tar han en ung, svart kvinne med seg hjem. Hun har blitt mishandlet av hans folk, og etter flere måneder, tar han henne med tilbake til folket hennes. Vel tilbake i landsbyen skjønner han at dette skal bli en skjellsettende begivenhet i det ganske mistrøstige livet han har levd til nå.
Forfølgelse og rasehat er temaer i denne boka fra Sør-Afrikas mest kjente forfattere. Ganske lettlest og ikke like grotesk som temaene skulle tilsi.
Leser du annen litteratur på sommeren enn ellers på året? Mange sier at de leser lettere litteratur, litt mer feelgood.
Jeg leser generelt lite feelgood, så og si ingen. Men på sommeren leser jeg kanskje et par litt lettere historier, uten at jeg helt kan si hvorfor.
I år har jeg hjemmeferie med maling av en stor veranda som hovedsyssel. Har malt i 16 timer og er enda ikke ferdig med første strøk.
Siden jeg stort sett er hjemme, så mener jeg sjøl at det jeg leser ville vært valgt uansett årstid eller vær. Jeg har tenkt tilbake på tidligere ferier med flyturer og strandliv, men kommer ikke på at jeg har valgt å ta med meg spesielt lette bøker. Ikke har jeg nødvendigvis tatt med bare paperback heller, noe jeg ser for meg at de fleste foretrekker på reise og liggende på strand, sittende i campingvogn eller på tur på hytte/fjell osv.
Men en bok har jeg en tradisjon med å lese på sommeren, og det er Sommerboken av Tove Jansson. Den er så fin og passer så bra å lese på denne tia. Ellers leser jeg som sagt hva som helst.
Har lyst å høre om andre er sesongbetonte i sine valg av bøker. Leser du lett og enkelt fordi det er sommer? Velger du bort hardback-bøker? Fortell gjerne om du også har tradisjon for å gjenlese noe på sommeren.
God lesing og god sommer videre!
Ikke veldig spennede, men helt grei krim fra svensk småby.
Det er ikke mange land som fascinerer meg, men det er to land som alltid har holdt på min interesse, og det er Egypt og Japan. Så hadde nok ikke lest en bok om hvilket som helst land.
Fascinerende land
Grunnen til at Egypt fascinerer, er jo helt klart pyramidene og faroer, men også alt det overnaturlige de trodde på da og nå i ettertid. I ettertid mener jeg at noen fremdeles tror på at det hviler en forbannelse over en berømt farao, og jeg er jo svak for slike ting.
Men Nytt blikk på det gamle Egypt er mer enn som så. Bettum er egyptolog og førstekonservator ved Interkulturelt Museum. Han har også vært med på noen utgravinger. I boka er det også med mange bilder av diverse kunst, pyramider og deler av hieroglyfer, og de fleste bildene har han tatt selv.
Mer enn bare pyramider
I boka er det ikke bare om pyramider og faroer man tenker på når man tenk om Det gamle Egypt, men også om hverdagsliv, hvordan de brukte Nilen, språkutvikling, religion, politikk, om ka sjel, ba sjel og akh sjel, overtro, mumifisering og mye mer. Det er noe for alle.
Ved første øyekast kan boka virke noe pensunaktig og kanskje litt tung. Selv om temaet interesserer meg, var nok det grunnen til at jeg ventet litt med å lese den, men det var ingen grunn til å utsette det, for boka er på ingen måte tung eller skoleaktig. Bettum deler opp innholdet i oversiktelige kapitler og han bruker også litt hunor, så teksten er heldigvis ikke så tørr og saklig som man kanskje forventer på forhånd at den er. Han skriver på en forståelig og ryddig måte, og deler opp teksten med bilder i forskjellige størrelser som er interessant å se på.
Var spesielt nysgjerrig på om Bettum ville ta med biten om Tutankhamon forbannelsen eller ikke, siden dette ikke er en underholdningsbok, men heldigvis skrev han litt om det også ganske langt bak i boka, men jeg er fornøyd. Synes slike ting er interessant å lese om.
Ellers likte jeg å lese om politikk, hvordan man ble farao kunne gå hardt for seg, utsmykningen av sarkofag, gravplyndring og hieroglyfer. Jeg likte det meste jeg leste om i boka, men de temaene fascinerte mest, også om pyramidene, selvsagt. Noe om Det gamle Egypt har jeg lest om litt før og var fint å friske opp igjen i minne, men samtidig lærte man hele tiden noe nytt. Det er ingen tvil om at Bettum vet hva han skriver om.
Dette er en god innføring om Det gamle Egypt både for nybegynnere som akkurat har interessert seg om den tiden, og de som kan en del om det fra mfør, men som kanskje vil friske opp hukomelsen en smule. Boka inneholder mye fakta og en dose mystikk.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse)
Hanne Midtsund som svar til Ajiniakra :
16:18, 27. juli 2022 Diskusjon: Ajiniakra om Nittenåttifire av George Orwell av George Orwell
Det du sier om å bryte ned ekte verdi, er en bra måte å beskrive det på!
Jeg visste at historien foregikk i Storbritannia, men likevel klarte jeg ikke å endre bildene i hodet av at de var asiatiske. Merkelige greier..
Sist sett
