Bokelskere.no

Gratulerer til Jon Fosse med Nobelprisen! Jeg har lest boka Det er Ales av ham, og jeg så også dette stykket på teater. Nå har jeg lest noen artikler om forfatterskapet hans, blant annet i New York Times, og jeg har endt opp med å bestille boka Morgon og kveld, og starte først med den.

Akkurat nå leser jeg videre i Til Fyret, av Virginia Wolf, og er omtrent halvveis. I løpet av uka har jeg lest Vi er ikke her for å ha det morsomt, av Nina Lykke og Ulven, av Samuel Bjørk. Den første falt ikke helt i smak, jeg synes det var lite handling og ikke helt min humor (jeg elsket Full spredning). Ulven var en spennende og god krim, med god driv. Anbefales.

Ønsker alle en fin uke! Jeg er fortsatt i varmere strøk, og koser meg her. Setter nesa hjemover til kaldere vær i slutten av uka.

Artikkel Nrk:
https://www.nrk.no/bokbrevet/bokbrevet-_23-siss-gikk-bananas-da-jon-fosse-fikk-nobelprisen-1.16566408#Tre%20punkter

Artikkel New York Times:
https://www.nytimes.com/2023/10/05/books/jon-fosse-books-plays.html?unlocked_article_code=btce2O8_gpgSTsUpKue_iNpl7pxaZO7f6B63IBkIRJAIARYoOgcf7_aVjosB7XxT7iflF0P3k19KFALJ5eXGut_cayY1aBXJi4hYIc-OmyDF8zZfhPWQdTLRv7GPLjldPDHW1cXQ0_djhIB4lTpkzEmIVSqYAOVLcMk04eWAl1JBM4bTCxRZ_lLvWQ9YGQJbdjbW_s4iY-VRbPMoAqje_dm2KPBWlv6nDGu5s1nStUKvN4vVNGYWdIIPqorVGKML3ydtZNZs1wxFDKxQDLjHDEhhnFbxVPdzUCFBWKJEXcbosbuXlWyV3KIh4-i2-luR3KJI80M48nsJgUCTWA&smid=url-share

Er ting som de ser ut som?

Når livet endelig har roet seg ...
Etter fem kaotiske år, har livet til Mia Hamlin omsider normalisert seg. Hennes døde ektemann Zach, var professor, og han skal ha tatt sitt eget liv mens en av studentene hans forsvant. Han skal ha tatt sitt eget liv i studentens leilighet. Etter hans død har også Mia fått mye pepper. Men en god del år etter hans død, har både hennes og datteren Freyas liv stabilisert seg. Mia har også en ny kjæreste. De bor ikke sammen, og hun nøler selv om Will ofte hinter om å flytte sammen. Hun vet ikke om hun klar for det.

I mellomtiden jobber Mia hjemme. Hun har sitt eget kontor hjemme hvor hun tar i mot pasientene sine. Hun er psykolog og en dag blir hennes verden snudd opp ned igjen, da hun får en ny klient. Hun heter Alison og påstår at Zach ikke tok sitt eget liv. Mia vet at hun burde være ferdig med dette og gå videre med sitt eget liv, til tross for at det er tungt. Men samtidig føler hun at hun kanskje skylder Zach og henne selv å få vite sannheten. Samtidig må hun passe seg for om jenta snakker sant eller har andre hensikter ...

Man følger gjennom Mias perspektiv og Josies perspektiv. Josie er en person denne Alison bodde med. De ble plassert sammen i en leilighet da de var studenter, og av en eller annen grunn tålte de ikke hverandre. Josie er også studenten som forsvant og som Zach var en smule opphengt i. Man får vite om Josies bakgrunn; om at hun kom fra en voldelig familie der ingen brydde seg om henne, og hun er bekymret for broren sin som er for ung til å flytte for seg selv.

Hva skjedde mellom Zach og Josie, og hvorfor brydde Zach seg så mye om denne Josie? Burde Mia grave mer i saken og påføre seg selv mer smerte fra fortiden?

Tause løgner er en psykologisk thriller som ble opprinnelig utgitt i 2017, og min utgave er fra 2019. Jeg har lest en bok av Kathryn Croft tidligere, og det var: While You Were Sleeping, som jeg ikke likte i det hele tatt, men ville gi forfatterskapet hennes en sjanse til.

Mange gjentakelser fra Mias perspektiv
Denne psykologiske thrilleren er en slags hvem lurer hvem, og en mulig en twist mot slutten. Hvem vet? For min del ble det for lett å gjette seg frem til slutten, og jeg likte å lese om Josie bedre enn Mia. Mia ble svært gjentakende, både når det gjaldt tankespinneriet hennes, mistankene, og at uansettt hvor risikabelt det var det hun gjorde, måtte hun finne ut sannheten. Det ble gjentatt til det kjedsommelige, nesten hver kapittel om henne. Hun ble en smule slitsom å lese om og det var vanskelig å føle sympati for henne, og datteren hennes hadde nesten ingen rolle i boka. Kjæresten Will hadde en større rolle, noe som var litt rart, mens datteren dukket så vidt opp i boka.

Et eksempel på gjentakelsene:

Leiligheten hvor Zach døde, blir gjentatt to ganger på side 308.

Lettlest psykologisk thriller og det var fascinerende å lese om Josie, men handlingen ble for gjennomsiktig og noen av kapitlene ble svært repeterende, spesielt fra Mias perspektiv, og det var vanskelig å synes synd på henne. Småspennende partier underveis, men språket var ikke det sterkeste. Om jeg kommer til å lese mer av Kathryn Croft eller ikke, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Vi får se.

Fra min blogg: I Bokhylla

Blir litt irritert over at det ikke følger beskrivelse av boken. Ser andre reagerer på dette også.

"Jeg har kolleger er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? Jeg har kolleger handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer – og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være."
Adlibris.com/no

I en tid hvor «coaching» er på alles lepper – og brukes i stadig flere sammenhenger – er dette en bok om coaching, som er noe og mer enn «nok en praksisbok». Boken er en grunnbok som setter coaching inn i et større perspektiv og en bredere kontekst. Boken favner trenerfeltet med fokus på tre sentrale områder, og boka består av 19 kapitler. De er generelt delt inn i ni praksisnære artikler fordelt på avsnittet «Coaching i praksis – retninger og metoder» og ni flere teoriorienterte artikler i avsnittene «Perspektiver på coaching – refleksjoner og forklaringsrammer» og «Effekter av coaching – dokumentasjon» og vitnesbyrd". Antologien avrundes med et etterord som setter i perspektiv mulighetene og risikoene ved coaching i fremtiden. Bokens målgruppe er deltakere på private og universitetskurs i og om coaching som trenger en bred lærebok. Bedrifter som bruker coaching og arbeid for å implementere verktøy, praksis og tenkning i arbeidsfunksjonen. I tillegg til alle med interesse for (og lurer på) coaching som trenger oversikt, et samfunnsperspektiv og større forståelse for hvorfor coaching fungerer. Boken er redigert av Kim Gørtz, utdannet ved Københavns Universitet (1997) i filosofi og psykologi. Har vært tilknyttet Learning Lab Denmark og Nordea som business Ph.D. siden høsten 2005. Anette Prehn er bedriftssosiolog og eier av where2next, som jobber med lederutvikling. Utdannet coach fra ITS, London og ICF-sertifisert coach (ACC).

Gikk gjennom listen og opptil flere er lagt til i mitt bibliotek, men det må sannsynlig være lagt til av meg. Listen kan ikke slettes fordi muligheten ligger ikke tilstede.

Jeg har også lagt inn bøker - ingen er blitt funnet. Går tilbake 12 år

Jeg har bare lest triologien til Fosse og den falt ikke i smak, så det blir nok ikke flere bøker av ham på nattbordet mitt. Men flott at han fikk Nobelprisen!
Nå leser jeg 33 historier fra Boccaccios Decameronen. Jeg trodde jeg skulle kjenne dem igjen, men har nok blandet dette sammen med Canterbury historiene. Av de store norske har jeg nå kommet til Ibsen og leser Hedda Gabler. Ibsen er aldri feil!
Jeg smugleser også litt i lesesirkelboken Barndommens gate av Tove Ditlevsen og liker den veldig godt.

Ser at Andvake, forteljing av Jon Fosse ikke er nevnt som trilogi, er der flere bøker ved andre navn?

Wow Jon Fosse har blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. Wikipedia
Selv har jeg ikke lest noe av Jon Fosse og trenger info

PS! jeg fant ut at jeg har - Melancholia I-II av Jon Fosse (Lars Hertevig (1830-1902) som levde sine barneår på Borgøya som er rett over fjorden fra meg). Har ikke lest boken enda.

Ukjent bok og noen ganger gjør det susen.

Jeg leste denne boka av to grunner: Den var samlesing for en gruppe på Goodreads jeg er med i. Det var samlesing for august, og den var også en del av en leseutfordring i en annen Goodreads gruppe som jeg ble invitert i for noen år siden. Det var en leseutfordring der man valgte selv hvor mange bøker man skulle lese i en gitt periode, og handlingen skulle foregå om sommeren eller inneholde sommerrelaterte ting. Jeg leste den også fordi jeg ble interessert i den, og ikke hadde hørt om den før. Er svak for mystiske hus i bøker.

Krevende tid og forandringer
Handlingen går tilbake til 1919. Kitty Weekes ankommer Portis House. Et herskapshus som er blitt omgjort til et sykehus med ansatte og mannlige pasienter med traumer og skader etter krigen. Familien som eide huset, bare forsvant og ingen vet hva som skjedde med dem. Kitty blir satt på prøve av Matron som er sjef for de ansatte. Hun setter henne ikke barepå prøve fordi hun er ny, men Kitty aner ikke hvorfor. Og hva skjedde med kvinnen som hadde jobben før Kitty? Hun skal bare ha stukket av og etterlatt seg noen av tingene. Det virker som Kitty selv har noe å flykte fra, da hun nevner at hun ikke har andre steder å dra til. Får man vite mer om bakgrunnen hennes og hva hun egentlig skjuler? Det er også en mystisk pasient i huset. Paisent seksten. Han forlater aldri rommet og Kitty har ennå ikke truffet ham. Hva er så spesielt med ham?

I tillegg til å jobbe som sykepleier et helt nytt sted, må Kitty venne seg til nye folk og huset som består av svært merkelige lyder. Hun får også snart erfare at pasientene føles seg nervøse på grunn av huset. Hva er det huset skjuler? Hva skjedde med familien som bodde der før, og hvorfor stakk bare jenta av som hadde jobben før henne? Mange mysterier oppstår i en og samme bok.

Noen ganger er det godt å lese bøker som ikke er så synlig hele tiden, og som ble utgitt for noen år siden. Silence for the Dead ble utgitt i 2014, og den holder seg godt. Dette kan høres ut som en typisk spøkelseshus bok, men det er det ikke. Den er mer enn det.

Vakkert språk
Har hørt om Simone St. James før,og er nå overbevist om å lese mer av henne, for hun har et nesten poetisk språk når hun skriver, uten at det føles tilgjort. Hun beskriver både huset og det øde landskapet svært realistisk og med mye atmosfære. Kapitlene er korte, og det er fort gjort å lese noen sider ekstra, for man blir knyttet til både karakterene og handlingen. Denne boka kunne lett ha fått en femmer, men dessverre var det et aspekt i boka som jeg ikke likte, og som ble noe malplassert i det hele. Boka hadde vært så mye bedre uten den biten. Hva det aspektet går ut på kan jeg ikke nevne da det kan være avslørende. Hadde likt boka mye bedre hvis forfatteren kuttet ut den delen, for det føltes ikke nødvendig.

Bortsett fra det var Silence for the Dead avhengighetsskapende lesning med mye stemning, og Simone St. James skriver svært godt og levende. Likte at det var flere lag av mysterier og det enorme herskapshuset fikk nesten lik stor rolle som karakterene.

Klassisk setting og sterke karakterbeskrivelser. Håper på å lese mer av henne i løpet av høsten, og er da svært interessert i å få med meg: The Sun Down Motel.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nå leser jeg Virginia Woolf, til fyret. Jeg har lest ca 40 sider. Det er en vanskelig bok å starte opp på, med sine lange, drømmende setninger. Samtidig er det denne skrivemåten som gjør boka interessant og annerledes, og det er en fin flyt når man har ro til å gå inn i materien. Ønsker dere der hjemme en god helg! Selv koser jeg meg i sol og 25+ varmegrader akkurat nå :)

Jeg har ikke lest boken, men jeg så at forfatteren hadde laget en liste med denne boken. Det som slår meg er forfatteren "stemme" i boken er noe matt kanskje er det svaret på at man oppfatter språket som "platt".