Bokelskere.no

Kategori:
Eldre nordisk litteratur (utgitt før 1976).

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge (ny tråd etter forslagsfristens utløp) bok, men alle kan delta i diskusjonen under og etter felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, helst med (klikkbar) lenke til boka.

Forslagsfrist:
SØNDAG 31. MAI, kl. 18.00

Husker jeg så "Hellig grunn" i en bokhandel, men syntes den så uinteressant ut. Det ser jeg nå at den ikke er. Ser også at den følges av 38 her inne. Er den ikke til salgs noen steder nå?

I tillegg til "Hellig grunn" vil jeg kjøpe "Intifadens barn", "Palestiner uten fedreland", "Den palestinske tragedie" og "På feil sted".

Og nå er jeg på jakt etter "Hellig grunn" av Morten Andreas Strøksnes. Takk for tips om "Jødenes tro og kultur"

På forhånd takk!

And he says: "There's no explanation for it."

Forstår at han bruker edderkoppbeina og -nettet som metafor. Interessant.

Takk for lenka :-))

Onsdag 20. mai 2020.

Da har jeg lest ut Powwow

Bra roman, men jeg greide ikke å få helt taket på handling og miljøskildring.
Mange interessante og spennende karakterer, som jeg ble godt kjent med etterhvert.

Bokens disposisjon er litt uvant for meg, og jeg synes også det er for mange personer å forholde seg til (måtte ofte bla tilbake til persongalleriet i begynnelsen).

Alt i alt er jeg fornøyd med å ha lest denne boka, og jeg kommer fortsatt til å benevne en del av (Nord-, Mellom- og Sør-)Amerikas innfødte for indianere.

Og hva betyr det at et par av personene i Tommy Oranges roman plukker edderkoppbein ut av sine egne bein?

Jeg har dessverre ikke lest noe av Brecht, men jeg skjønner hvorfor Orange har brukt disse linjene som innledende sitat til sin roman.
Siden Powwow har en åpen slutt, kan man jo se dette sitatet som en slags konklusjon på det som hendte på de siste sidene.

Det er ikke bare, bare å være familiens favoritt, spesielt ikke når de plutselig vender ryggen til. Det skjer med Violet Rue Kerrigan.

Fra yndling til rotte
Hun er bare tolv år til hun går fra å være en yngdling til å bli en rotte. Hun er den yngste i familien og hhun ar til sammen seks søsken! Hun er godt likt og barna prøver å respektere foreldrene sine selv om de av og til skuffer. Faren deres har en slags stolhet som ingen ønsker å kødde med. Men sent en kveld da en tenåringsgutt, som er svært kjent i området, blir påkjørt og senere banket opp, kommer aldri til bevissthet igjen og dør av skadene. Samme kveld kommer tø brødre av Violet sent hjem, og de oppfører seg underlige, og hun ser dem gjemme noe. Dette er noe som opptar henne, og etter en stund, innrømmer hun det for noen. Hun blir tatt vekk fra barndomshjemmet, og plassert i et midlertidig hjem, før hun får vite hvor hun skal. Det blir så bestemt at hun skal bo hos en tante og onkel som er barnløse. Sakte, men sikkert, vender familien ryggen til henne. Til tross for forsøk på kontakt og forsoning, får hun bare en kald skulder tilbake. De eneste hun har er tanten og onkelen. De andre ser på henne som en sladrehank. En rotte. Et skadedyr. Årene går og hun må tilpasse sin egen tilværelse. Ting er heller ikke bedre på skolen da de fleste vet hvem brødrene hennes er, og de vet hva hun har gjort. De nevnte brødrene hennes sitter nå i fengsel på grunn av henne. Kommer hun til å bli gjenforent med familien igjen, eller blir hun ekskludert resten av livet?

Dette er en kompleks, men samtidig lettlest og svært engasjerende roman om gammel tematikk som klasskille, raseskille og familiebånd. Er virkelig blod tykkere enn vann, eller kan man bli sviktet av sine nærmeste? Som sagt, gammel tematikk som man har lest om mange ganger før, men Oates forteller det på en svært engasjerende og stille måte. Man blir dratt inn fra første side. Karakterene er svært fargerike og har mye dybde. Handlingen i seg selv er ikke det spesielle eller det som er mest spennende å lese, men karakterdrivet. Hvordan de handler og reagerer. Hvordan de snakker med hverandre, og hvor lite kontroll man kan ha over livet, for mye dreier seg om tilfeldigheter. Noen ting vil man ta tilbake, men ofte er det for sent. Noen betaler dyrt for det livet man lever. Det gjør Violet. Hun ville lette på en byrde og vise rettferdighetssans. Familien hennes viser at hun handlet på feil måte, og viser sin skuffelse med å være kalde og utilgjengelige. Man er spent på om hun vil nå frem til noen av dem i det hele tatt, og hva vil skje med Violet dersom brødrene hennes slippes ut? Mange spennende faktorer spiller inn.

Stille og svært engasjerende fortellerstemme
Har også sansen for Oates fortellerstemme som er saklig og nøktern. Det er en dramatisk historie, men hun overdriver ikke. Spenningen skapes nesten av seg selv, og når man først har lest noen sider, må man bare lese noen sider til, for man vil så gjerne finne ut hva som vil skje med Violet, for man får stor medfølelse for henne, og hun klarer også å være litt morsom i alt det mørke som skjer rundt og med henne. Hun ser det komiske i de fleste ting. Hun prøver å gjøre det rette, og det er menneskelig å havne i situasjoner man ikke alltid har kontroll over selv.

Jeg leste Svart vann av Joyce Carol Oates i fjor og som jeg likte veldig godt, men må innrømme at jeg liker Mitt liv som rotte hakket bedre. Den er svært intenst og man får mer empati for karakterene i Mitt liv som rotte enn de i Svart vann. Slik er det i hvert fall for meg. En svært sterk roman om en jente som forsøker å gjøre det rette og samtidig leve sitt eget liv.

Fra min blogg: I Bokhylla