Bokelskere.no

Mener du at Swanns kjærlighet i "På sporet av den tapte tid" ikke er innlemmet i serien, deler bare ordet? Ser at nevnte serie som selges er på 7 bind. Har også sett at serien før ble solgt i 12 (14?) bind. Spørsmålet er om det skyldes - innbundet vs heftet eller noe er utelatt i den minste serien?

Det er går nok under smak & behag + hvilket psykologisk sted vi er når vi plukker opp en bok av hvilken som helst forfatter. Har bøker som jeg ikke likte i sin samtid, men gikk helt hjem ca.10 år etter. Det er ikke alle bøkene i Wisting jeg likte - da er det nok de senere bøkene. Sagt det så har jeg ikke lest alle i serien + hoppet i serien.

Lier Horst sine bøker om Wisting har jeg ikke fått helt taket på. Thomas Enger, derimot, er jeg en stor fan av. Da Blix/Ramm-serien kom, måtte jeg naturligvis lese den. De to første bøkene likte jeg godt, men Slagside, som jeg akkurat har lest, var for actionpreget for min smak (hvor mange personlige tragedier skal hovedpersoner i krim ha?). Så jeg er usikker på om jeg skal lese Arr.

Fant serien på Norli - Mino-trilogien.

1. Mengele Zoo
2. Himmelblomsttreet
3. Afrodites basseng
4. Chimera
5. Zoo Europa

Ja, jeg har sansen for Lars Fr. Svendsen - har 11 bøker så langt av ham. Har sett noen podcast av Einar Øverenget på YouTube (Wolfgang Wee Uncut) - har en del bøker av ham også.

Synes Jørn Lier Horst skriver godt og liker hans serie Wisling. Den serien jeg likte best var Blix/Ramm-serien som han skrev sammen med Thomas Enger

2018: Nullpunkt (thriller)
Røykteppe (thriller)
2020: Slagside (thriller)
2022: Arr (thriller)
+ 2023: Offer (thriller) - (ikke lest)

Ante ikke at Mengele Zoo var del av en serie. Takk for opplysningen Laila.

Har ikke helt startet med å lese denne helgen, vært litt opptatt med andre runde av covid. Her i Østfold har været vært vilt i dag, med masse vind, regn og springflo. På planen står boka som lesesirkelen nå skal starte på, Swanns kjærleik, av Marcel Proust. Jeg har ikke lest noe av ham tidligere, så det blir interessant. Jeg har også planer om å starte på den siste boka i Mino-trilogien, Afrodites basseng, av Gert Nygårsdhaug. Den gleder jeg meg til. Den første boka, Mengele Zoo, er en av mine favoritter. Ønsker alle bokelskere en fin helg!

God kveld i stuen. Det har vært mye vær på Sør-/Østlandet. Stormflo og mange er strømløse av den grunn - føler med dere som møter diverse utfordringer pga. været. Vi har mye vær her på Vestlandet fra tid til annen og det er vi vant til - det er svært lite greit når det skjer.

Kira det er litt av en leseliste du har tatt fatt på. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen sin "Dumhet, idioti og dumme idioter" har jeg satt den på ønskelisten min inntil videre. Har flere bøker av ham. De andre bøkene / lydbok kjenner jeg ikke til.

Denne helgen vil jeg starte med Nattmannen av Jørn Lier Horst

En uhyggelig aktuell krim fra politimannen Jørn Lier Horst Larvik, Vestfold, høstmorgen i tett tåke. Da tåka trekker seg tilbake: et kvinnehode på en stake midt på Larvik torg. Identiteten er ukjent, men hun er åpenbart ung. William Wisting står overfor det mest groteske drapet i sin karriere som politimann. Hele Norge er rystet, mediene krever rask oppklaring, og presset blir ikke mindre når et nytt lik blir funnet, dratt opp fra elvedypet. Etterforskningen bringer Wisting til brutale miljøer; våpenhandlere, narkotikasmuglere og rå utnyttelse av de mest forsvarsløse blant oss.

Har mange bøker, men var faktisk fysisk nærmest her jeg sitter. ;)

Hvor mange bøker er der i denne serien? Ser jeg har satt "Den lange, hvite skyens land" på min ønskeliste, men husker ikke når tid jeg gjorde det.

Og så vil jeg sterkt anbefale Dronning Ingerids land for å få en utfyllende og bedre forståelse av borgerkrigstiden!

Takk for grei og imponerende oversikt!

Handlingen i denne trilogien utspiller seg for nesten nøyaktig tusen år siden, - en utrolig spennende tid i Norge. Vi følger Sigrid, søster til Tore Hund, og hennes liv midt i de dramatiske og viktige hendelsene rundt slaget på Stiklestad. Hun var en historisk person som ble hardt rammet av kampene om makten i Norge, og Henriksen lar også overgangen fra norrøn gudetro til kristendom være sentral i handlingen. Sigrid var en stolt og sterk kvinne som slet med å ta kristendommen inn over seg, og i det tredje bindet, «Helgenkongen», dreier det seg mye om dette. For meg ble det der for mange tanker rundt synd og skyld og frelse, og jeg må innrømme at interessen dalte. Men Vera Henriksen hadde store kunnskaper om og god innsikt i de historiske hendelsene og tidens tanker, og det har vært interessant å følge disse på nært hold og leve seg inn i livet i Norge i tidlig middelalder.

Tyrkerranet av Torbjørn Ødegaard (Tyrkerranet = : Tyrkerranet : om norske, danske og islandske slaver i Algier og Marokko inntil 1650)

Det har blitt skrevet en del i en tråd om Gunnar Larsen. Dette leste jeg på Store Norske Leksikon.

Larsen vokste opp på Kristianias vestkant i et velstående og harmonisk hjem. Han tok examen artium 1918 (Aars & Voss, latin) og var russeformann. Samme år begynte han å studere jus. Han utmerket seg tidlig, bl.a. som styremedlem i Studentersamfundet (1919–20), skribent og redaktør i gymnasbladet De Unges Forbund (1919) og redaksjonssekretær i studentbladet Akademisk Revy (1920). Ikke minst gjorde han seg bemerket gjennom sine dikt, og hans samtidige, som også puslet med “hjelpeløse rim”, så på Larsen som en mester, “hans dikt var så ekte, de var hans egne”. Det ble likevel ikke lyrikken han gjorde til sin kunstart, like lite som hans uinnfridde ungdomsdrøm om å bli arkitekt, skjønt begge områder kom til å prege ham som journalist. Som nybakt cand.jur. kom han 1923 til Dagbladet som sommervikar og ble i avisen til sin død.

Det er sagt om Gunnar Larsen at med ham kom en helt ny tone inn i norsk presse, og at han som få kunne kunsten å ta Oslo-tonen på kornet. Han gjorde seg straks gjeldende innen billedkunst, litteratur, teater, film og arkitektur, særlig med sine personlig pregede petiter og reportasjer fra inn- og utland. Som nyhetsredaktør fra 1930 forestod han en metamorfose av Dagbladet til å fremstå som en moderne nyhets- og kulturavis. Han åpnet også spaltene for unge lyrikere i en slik grad at det savner sidestykke i norsk presse.

Larsen debuterte som forfatter 1932. Rundt de tider forlot han sin kone og sine to barn og gikk inn i et nytt familieforhold med Bergliot Langaard. Dette skrittet utløste en midtlivskrise og ny skapertrang, og han høstet suksess med romanene I sommer (1932), To mistenkelige personer (1933), Week-end i evigheten (1934) og Bull (1938). 1948 kom Sneen som falt i fjor.

Oslo-romanen I sommer regnes av mange som en av de fineste kjærlighetshistorier i moderne nordisk romankunst, og fra boken går det linjer frem mot tendenser og livsholdninger som i dag hører til litteraturens hovedtemaer. Larsens andre roman, den Hemingway-påvirkede To mistenkelige personer, innvarslet også noe nytt – en ny sjanger, dokumentarromanen. Stoffet bygger på en faktisk kriminalhistorie (de såkalte lensmannsmordene 1926) som Larsen også dekket som journalist. Boken ble senere filmatisert av Tancred Ibsen, men filmen ble forbudt; tilknytningen til levende modeller var for nær.

Gunnar Larsen mente at den beste nasjonale kunst var den som fant frem til sin egen styrke gjennom kjennskap til den beste utenlandske. Med Week-end i evigheten, et av de djerveste romaneksperimenter i mellomkrigstiden, berører han mange linjer i kulturhistorien: Han introduserer psykoanalytiske metoder fra Freud og berører Jung og Kafkas samvittighetsroman Prosessen.

Sentralt i Larsens forfatterskap står handlingshemmede mannlige outsidere som ikke har evnen til å leve i øyeblikket. I Bull blir brutte drømmer, resignasjon og angst knyttet til kjønn og ekteskap. Her nærmer outsider-mentaliteten seg den klassiske romantikerfiguren; kikkeren som blir opphisset av erotikken “sett gjennom et nøkkelhull”.

Knapt noen norsk roman siden Hamsuns tidlige bøker rommer en slik rikdom av psykologisk betont naturlyrikk som Larsens siste bok, Sneen som falt i fjor, en naturpoetisk perle i prosadrakt. Samtidig er den et underfundig oppgjør med heltedyrkelsen i tiden etter den annen verdenskrig.

Også for sine oversettelser og bearbeidelser for teater oppnådde Larsen stor anerkjennelse. Det samme gjaldt biografien Stanleys liv og reiser i Afrika (1942). Han innehadde verv i Forfatterforeningens litterære råd, Oslo journalistlag og Norsk Redaktørforening, og han var Oversetterforeningens første formann (1948). 1954 overtok han som sjefredaktør i Dagbladet (sammen med Helge Seip).

Gunnar Larsen ble tidlig rammet av sykdom, skriveangst og konflikter mellom lojaliteter og roller – mellom diktning, avisarbeid og privatliv – som satte stengsel for en diktergjerning han ikke maktet å fullføre. Senere i livet var hverdagen også preget av et høyt forbruk av alkohol og piller. Han døde bare 58 år gammel av kreft, psykisk nedbrutt, og ligger gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Alle hans bøker er å få kjøpt. Alle de 5 romanene er å kjøpt på Norli i pocket utgave.

Takk for du inspirerte meg til å ta et dukk og lese meg opp om Gunnar Otterbech Larsen (1990-1958). En norsk forfatter, oversetter, journalist, nyhetsredaktør og senere sjefredaktør i Dagbladet. Kommer til å ta for meg hans bøker dersom jeg finner de på nettet.

Under psevdonymet Kollskegg skrev han humoristiske tekster, blant annet som bidragsyter til Aschehougs årlige humorantologier Humør. Etter juridisk embetseksamen i 1923 valgte Gunnar Larsen å la seg knytte til avisen Dagbladet som journalist framfor å praktisere som jurist. Han hadde sin jobbkarriere i avisa helt frem til sin død i 1958.

Gjennom sitt lange yrkesliv som journalist og forfatter klarte Gunnar Larsen å fornye det norske avisspråket og romanspråket, der han hentet mange elementer fra Ernest Hemingway og utviklet stilen. Hans privatliv var problematisk, og det var en kjent sak at han hadde store alkoholproblemer. At han døde såpass tidlig som han gjorde, hadde sammenheng med hans alkoholisme.

Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som Olaf Bull og Alf Prøysen. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel Truman Capote og Norman Mailer, innenfor dokumentarromanen.

Jeg har lest noen bøker av Shari Lapena og lurer på om denne blir min siste.

Grunnen er at bøkene hennes minner meg veldig på bøkene av Ruth Ware. De kommer opp med noen gode konsepter, men fortellerstemmene blir noe flatt og forutsigbart. Ingen lykkelig familie hadde et godt konsept og mistenker at jeg ville ha likt den bedre hvis den var skrevet av noen andre.

En spesiell familie
Ingen lykkelig familie er uansett om en rikmannsfamilie som aldri har vært lykkelig, stort sett på grunn av den kravstore faren i familien. Han har alltid vært kravstor til de voksne barna hans, og aldri hatt noe nært forhold til dem. Rikmannskfamilier er kjent for å overlate barna til de andre bare fordi de kan. Hans kone er den som ikke tør å gå i mot ham.

Etter en påskemiddag, blir foreldrene deres funnet myrdet på en brutal måte i deres eget hjem. Det går rykter om at det må være en av barna deres, eller elsker bare naboene deres sladder?

Ikke en forfatter for alle
Jeg har lest tre bøker av Lapena i skrivende stund: Ingen lykkelig familie, Naboparet og A Stranger in the House. Så har prøvd bøkene hennes på norsk og engelsk. Det har ikke noe med oversettelsene å gjøre at jeg ikke er helt begeistret for bøkene hennes. Det er nok fortellerevnen som ikke engasjerer helt og bøkene hennes blir fort for lette. Det krever ikke mye å lese dem og fungerer best som grei underholdning der og da. Det samme gjelder Ingen lykkelig familie. Syntes mange av karakterene var interessante å lese om, spesielt Dan, men det var ikke nok.

Fascinerende familiedynamikk og harde bud som var underholdende og engasjerende å lese om, men ellers var Ingen lykkelig familie noe langdryg og masete. Tror nok dette blir min siste bok av Lapena siden jeg ikke får mye connection til bøkene hennes.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.

Da er boka bestilt :)

Fredag leste jeg ferdig Vinden som legger øde, av Selva Almada. En kort, lettlest bok som ikke nådde helt opp for min del. Jeg har nå startet på Skygger, av Sara Strømberg. Krimdebut fra Sverige, utgitt i Norge i fjor. Hun vant Årets debut i Sverige for denne boka, og oppfølgeren vant Årets krim. Så her er det høye forventninger :) Jeg har lest ca 50 sider, og så langt, så bra. Fortsatt god helg, alle!

Den boken trodde jeg at jeg hadde. Etter å ha undersøkt mine nettbiblioteker så er det et faktum og boken er satt på min ønskeliste. Hvilken bok av Vetle Lid Larssen er det som ligner på Oppmålingen av verden?

Så fint å bli minnet på Gunnar Larsen! Jeg oppdager at jeg ikke har lagt inn de bøkene av ham som jeg har lest, hverken "I sommer", "Weekend i evigheten" eller "Bull". Det er noe veldig fascinerende ved tidsbildet og Oslo-beskrivelsene hans. "Bull" forteller om de to som hadde passet så godt sammen, men aldri møttes, - bare fikk et glimt av hverandre i skiløypa helt til slutt.